Det har skjedd mye på kort tid her i Dalat. Vi kom fram hit på kvelden etter at det var blitt mørkt. Dalat ble grunnlagt av noen franske imperialister. Den ble bygget for å fungere som et feriested i fjellene, femtenhundre meter over havet. Byen ligger i den delen av Vietnam som kalles det sentrale høylandet. Før franskmennene bestemte seg for å rekreere her oppe, var det bare urbefolkning som bodde i små fjellandsbyer i disse områdene. Den første kvelden her, møtte vi en meget entusiastisk fyr som heter Rot. Han jobber på Villa Pink House som vi sjekket inn på. I tillegg driver han å arangerer scooterturer i nærområdet som atåtnæring, noe som han gjerne ville ha med oss på. Vi syntes det hørtes kult ut, så vi meldte oss på. Den første dagen i Dalat, så sto vi altså opp klokken ti på seks for å tilbringe hele dagen på mopedsetet sammen med syv andre turister fra forskjellige deler av verden. Det skulle vise seg å være et ganske snedig dagsprogram som den lettere eksentriske turguiden hadde satt opp for oss. Han var adoptert fra en stammefamilie i en landsby i høylandet. Han har meget god kontakt med dette samfunnet fortsatt og fungerer i praksis som en slags diplomat og talsperson for innbygerne der. I tillegg har han et tett samarbeid med adoptivfamilien sin som driver kaffeplantasje oppe i de grønne dalstrøkene som omringer Dalat. Første stopp på denne innholdsrike dagen var en oppdrettsfarm for gresshopper. Vi fikk omvisning og smaksprøver. Gresshopper smaker litt som cashewnøtter uten salt. Deretter gikk turen til et lokalt marked i et tettsted, et stykke utenfor byen. Der fikk vi lære om mange forskjellige grønnsaker, skikker og overtro. Så gikk turen til en gammeldags silkefabrikk. Det var fiffig å følge hele prosessen, fra silkeorm til ferdig produkt. Adoptivforeledrene sin kaffeplantasje, omringet av en utrolig vakker natur, var neste punkt på agendaen. De produserer Arabica kaffe av høy kvalitet og det var spennende å høre om alle faktorene som spiller inn, for at kaffeproduksjonen skal bli vellykket. De går blandt annet rundt og ganner på at produsentene i Brasil skal få en dårlig sessong, slik at kiloprisen på den vietnamesiske kaffen skyter i været. Med tanke på de værforholdene som har preget Brasil i det siste, så kan det jo se ut som om jinxen deres går i oppfyllelse. Området her oppe minnet veldig om Toscana, eller kanskje enda mer om Hobbsyssel. Dalat er kjent for sine mange flotte fossefall. Turen gikk til en foss der det ikke var så mange andre turister. Vi fikk ha hele fossen nesten helt for oss selv. Nest siste holdeplass på dagsturen vår, var stammelandsbyen der Rot opprinnelig kom fra. Det var en ekte opplevelse å få komme på besøk til en lokal familie her. Familien fortalte om livene sine, på sitt lokale språk og den multilinguistiske Rot oversatte med stor innlevelse og hyppig gestikulering både på fransk og engelsk. Vietnameserne spiser mye sopp så det var et naturlig valg å ta oss med til en soppplantasje som avslutning på dagen. Der dyrker de elefantøresopp som brukes i mye av den lokale maten her. Etter å ha kjørt totalt tolv mil på en automatscooter var vi ganske så støle i rumpen. Den siste dagen i Dalat tilbragte vi derfor stående, klatrende og gående. Vi besøkte Crazyhouse og Dalat Flower Park. Det er vell kanskje verd å bemerke at Crazyhouse står på tiende plass på den internasjonale rankinglisten over verdens merkeligste bygg. Prosjektet drives av en underfundig frue med litt for mye tid og penger mellom hendene. Vi fikk fortalt at de regnet med å ferdigstille det siste anekset en gang i totusenogfemten. Planen for morgendagen er å sette oss på en sliten buss til Mui Ne for litt velfortjent beachcoombing sammen med russerne.