Good morning Vietnam! Vi har ventet så lenge på å få lov til å oppdatere fjesbokprofilen vår med akkurat den statusen og nå er vi endelig her. Små barn, store gleder. Flyturen vår fra Vientiane gikk kjempefint. Når sjonkel Rolfsen var ute og dykket i Cambodia, møtte han en fransk foretningsmann som er bosatt i Kuala Lumpur sammen med familien sin. Når sjonkel Rolfsen fortalte han at vi skulle ut og fly med Lao Airlines var tilbakemeldingen som følger. "They are unreliable, expensive and not safe." Vi kan trygt si at vi opplevde det motsatte. Flyet tok av på minuttet. Vi mellomlandet i Pakse i Laos og logistikken rundt transiten der gikk smertefritt. Bilettene kjøpte vi billig på internett, så det skulle vel avkrefte samtlige av franskmannen sine fordommer om Lao Airlines. Vi landet presis i Ho Chi Minh og kom oss gjennom passkontrollen uten problemer, med de fine nye visumene våre som vi hadde anskaffet oss i Vientiane. Denne byen slår deg i ansiktet ved første inntrykk. Det første vi gjorde var å ta ut 5 millioner dong fra minibanken. Dette må jo være tidenes vittigste valuttanavn. Deretter sjekket vi inn på et lite, morsomt backpackerhostel, i en trang bakgate, midt i sentrum, med navnet My My Arthouse. Rommet vi fikk tildelt, minner mer om en arkitekttegnet studioleilighet med en takhøyde på cirka 3,5 meter og med en egen, liten balkong. Selv om dette er en enorm by, er det ganske greit å fingå rundt til de forskjellige atraksjonene, fordi de ligger samlet rundt et forholdsvis konsentrert område. Det er kun en hindring som man må overkomme først og det er å tørre å krysse gaten. I denne mangemillionbyen, finnes det nemlig kun et minimalt antall med trafikklys. Scootere derimot, finnes det i overkant mange av og trafikkbildet utspiller seg deretter. Det hele er et absurd kaos ved første øyekast, men etter man har vært her noen dager føles det hele mer som en stor organisme som flyter sammen i skjønn harmoni. Vi måtte bare kaste oss ut i det og forsøke å venne oss til at trafikken kjører rundt oss når vi først våger oss ut i gaten. Etter en stund blir det nesten litt sport i å gå over på de stedene med mest trafikk. Vi har gjort noen få andre ting under vårt opphold her, foruten å springe rundt og leke rågjengere. The Vietnamese War Remnants Museum er selvfølgelig et must om man ønsker å få en litt større forståelse av det folkemordet som dette landet har blitt utsatt for i løpet av det siste halve århundret. Besøket her var en tankevekker, men det anbefales ikke for sarte sjeler. Her får man blandt annet et litt bedre perspektiv på resultatene av alt for mange år med kjemisk krigføring. Vi fikk se en fotoutstilling av nyfødte, missdannede babyer som har dominert flere generasjoner etter vietnamkrigen, i og med at resultatet av amerikanernes kjemiske krigføring satte tydelige spor i arvestoffet til mange sivile. Totalt 3 millioner vietnamesere mistet livet i denne krigen, som varte mye lenger enn hva vi trodde. Vi fikk også se fotografier av flere mineoffer som var blitt lemlestet av amerikanske miner, så sent som i 2004. Det er greit å få frisket opp vår skrantne historiekunskap i en litt annen setting. I dag har vi turistifisert oss yterligere i Saigon, i form av flere besøk til byens mange museer og atraksjoner. Dagen begynte med et besøk på Ho Chi Minh Museum of Fine Arts. Det var fint å vandre rundt i et så stort galleri, der vi fikk se vietnamesisk billedkunst og mange flotte skulpturer. Deretter gikk turen til Saigon City Museum. Dette museet tar for seg byens historiske utvikling. De hadde en stilig samling med biler fra sekstitallet. Vi har også vært og sett på Notre Dame katedralen som selvfølgelig ikke kan måle seg med orginalen. Innlandsbyen Dalat er neste stopp på ferden. Vi har blitt advart om at det er veldig kalt der, men vi tror ikke det kan måle seg med de kaldeste temperaturene som vi opplevde i Laos uansett, så vi tar det hele med knusende ro. Vi er jo tross alt hardføre fjellaper fra det kalde nord.