Da var vi snart på vei hjem da og det er vel til glede for mang en der hjemme:) Jeg (karine) synes det er litt trist og vemodig og skulle reise herfra, og Gjertrud er enig i det.. Tiden her nede har flydd så altfor fort, og den siste tiden føles det bare som om dagene har gått fra oss.. Det er skummelt!!

I den siste tiden har vi ikke vært så veldig flinke til å blogge og på oppfordring fra mamma så har jeg tenkt og legge ut en liten oppdatering på hva vi har gjort de siste ukene. Det som er greia er at vi egentlig ikke har gjort så kjempe mye hehe:) planen var å reise til en by som heter Tiwanaku som er en by som stammer fra omkring 600 f.k. Vi har prøvd to ganger og komme oss dit, men vi lyktes ikke så det ble aldri noen tur dit.. Selv om vi ikke fikk dratt dit har vi fått besøkt fengselet her i La Paz. San Pedro fengselet har ca 1600 fanger og her bor fangene med barna sine og konene sine. Fengselet er delt inn i en internasjonal side hvor fanger fra andre land sitter og en boliviansk side. Vi var inne og besøkte en som satt der, og det var veldig fascinerende og se hvordan det hele var organisert med ulike avdelinger og høre om hvordan livet bak murene var. Gjertrud og jeg har iallfall funnet ut at vi har aldri vært så ivrig på å komme inn i et fengsel, det var jo nesten slik at vi måtte bryte oss inn hehe:) men dette er noen vi få oppdatere dere mer på muntlig...

Vi har også hatt våre siste dager på barnehjemmet og da ble det litt tårevåte øyer på oss begge. Det er flere av barna vi bare kunne tenke oss å putte i lomma og ta med hjem..Desverre så er dette litt vanskelig:( men hvem vet, kanskje vi ender opp med å adoptere et barn eller to??;) I allefall på våre siste dager stod vi å ordnet til med fruktkopper til alle barna, og vi var litt skeptiske til om det ville falle i smak siden flest småbarn synes godteri er nummer en på lista.. Men vi kan trygt si at frukten var en stor suksess, og barna prøvde til og med å stjele til seg mer frukt når de var ferdig med sin egen kopp... Det var utrolig morro å se at det lille vi hadde gjort, betydde så mye for barna. Da vi skulle gå ble det derimot vanskeligere, og vi har vel begge fått våre favoritter. Det er litt feil og si, men det er liksom noen med det ekstra glimtet i øyet til noen av barna som du bare ikke vil gi slipp på. Jeg løftet opp en gutt for å si ha det og da jeg skulle sette han ned ville han ikke og han holdt bare hardt fast i meg. Det hele endte med at jeg begynte grine og han begynte grine, og det var nesten så jeg ikke fikk gått ut døra. Gjertrud hadde også en seanse med en av de andre barna, og hun ville heller mer klemme de og bli enn å gå.. Det var to tøffe siste dager, og vi vil alltid huske de små barna og vi setter utrolig stor pris på den tiden vi har hatt sammen med de.

I utgangspunktet skulle vi også være på barnehjemmet i uken som har vært, men vi var så heldig at vi fikk være med på introuken til Misjonsalliansen. Her har vi sett på de ulike prosjektene de har her nede som blant annet skoler, helsestasjon, Hiv/Aids prosjekt, Utviklingsinstituttet, Diakonia Frif, vanningsanlegg til landsbyer osv.. Dette vil vi forklare litt nærmere i en egen notis:) det har vært en slitsom uke, men det har vært utrolig lærerlikt og spennede og se hva Misjonsalliansen gjør her nede. Så vi sette pris på at vi fikk lov delta på denne uken:)

Da har dere iallfall fått en liten oppdatering på den siste tiden.. Det skal også nevnes at Gjertrud og jeg har fått oss en liten spabehandling, og det var deilig. 150 kr for ca en times massasje, så badstue og dampbad.. mmm:) vi skal prøve få gjort dette igjen en dag, men tiden er i ferd med og renne fra oss. En ting som er sikkert er at vi begge vil tilbake til Sør-Amerika for det er mye vi ikke har fått med oss på denne turen, og vi kan trygt anbefale Bolivia som et reisemål!! Idag eller imorra skal vi prøve å få rompa i gir og sette nesa mot Machu Picchu:)