Ja, da var vi fremme. Etter mange timer med fly og venting paa diverse flyplasser har vi kommet frem til La Paz. Forste etappe gikk fra Gardermoen til London. Karine hadde i innsjekkinga ganske "diskre" (ikke snu deg naa, men... -type signalisering) signalisert baade til meg og til mamman sin om at ogsaa Lene Alexandra skulle paa samme fly. Saa det var jo ingen overaskelse at hun fikk setet ved oss. For aa gjoere en lang historie kort kan vi vel bare si at bildet vi tidligere har faat gjennom media har blitt forbedret. Londonovergangen gikk smertefritt og neste stopp var da Miami. Til Miami hadde vi et stort og godt fly med smaa tvèr i hver seterygg og filmer vi kunne velge og vrake i. Vi kunne til og med spille spill:) Flyfolka var veldig snille og kom hele tiden med mat og drikke. Jeg (Karine) ble litt skuffa da jeg trodde at sann det sa ut pa forste klasse ville det se utover bakover i flyet oxo siden vi floy med AA, men da ble jeg nok litt lurt.. Da vi kom frem til Miami var vi lettere forvirret for vi visste ikke om vi skulle hente baggasjen eller hvor vi skulle, men heldigvis fant vi ut av vi matte ta med oss baggasjen og sjekke den inn pa nytt, eller sa hadde vi hatt et problem. Da vi sa skulle finne ut hvor vi skulle ga for a gjore dette og bekrefte at vi hadde komme for og kjore videre med nytt fly, ble vi bare bedt om a folge noen blaa og gule prikker i golvet, og da de tok slutt ble det jo litt vanskelig hehe.. Da man pa en mate drar til USA sa forventer man kanskje at folk kan snakke amerikansk/engelsk nar de jobber der, men det var mer spanske enn andre der tror vi.. til slutt fikk vi tak i en som bare pekte pa en dame i rodt uten a si noe (for han snakket jo spansk), og da ordna det seg til slutt:) i miami satt vi i noe rundt 5 timer og venta, og gjertud var sa snill at hu sendte meg i en 30 min ko for a fa tak i to pizza biter til oss, og sa spiste hu den ikke opp en gang.. hu dama der assa:) men gjertrud var flink og aa passet pa baggasjen i mens.. vi kom oxo i kontakt med en finurlig fyr pa flyplassen mens vi satt og ventet pa a sjekke inn, og kona hans og dattra hans gikk i helt like antrekk.. veldig fancy:) har bare sett sann pa tv jeg tihi..

Men na er vi endelig fremme. Vi ankom La Paz rundt kl 7 lokal tid (dvs at den er da er ca 12 hjemme i Norge). Da vi kom hit ble vi mott av en mann me norsk flagg og fikk ikke lov aa bere eller ga fort pga hoyden, men lettere sagt enn gjort. Heldigvis har ingen av oss merket hoyden noe spesielt, (Dette tror vi er paa grunn av vaar fantastiske fysiske form)og vi hoper vi avklimatiserer oss bra:). Da vi ble hentet pa flyplassen ble vi kjort gjennom hele La Paz og litt rundt for og se forskjellige ting og bli litt kjent. Vi fikk oxo en del info pa huset for vi atter en gang dro ut for a se hvor supermarked var og ta en liten matbit pa cafe:) Veldig koselig. Vi ble etterlatt paa supermarkedet av den tilsynelatende snille mannen med norsk flagg og maatte handle og komme oss hjem paa egenhaand. Vi fant vel ut at det verste var aa bestille ost! 200gram med en eller annen type gul en klarte jeg (gjertrud) aa bestille. Da vi skulle betale ble det litt verre, men vi kom frem til at om vi svarte nei paa alle spoersmaal fra kassadama gikk det bra. Saa naa har vi mat i huset!! :) Etter at vi hadde klart aa praie taxi og faat losa han til riktig adresse (ja vi maa pugge litt paa hoeyre, venstre og rett fram) fant vi ut at noekkelen til utgangsdoera ikke egentlig var det den ga seg ut for aa vaere..... Saa der sto vi da. UTELAAST!! Og paa foerste dagen. Foer har jo jeg (Gjertrud) bare klart aa bli innelaast paa foerste dagen... :) Men etter utallige ring paa ringeklokka kom hushjelpen(!!!!) vaar og aapnet for oss.

Dagens hoeydepunkt for oss begge har nok skjedd naa den siste timen. En stk dusj paa hver. :) Saa naa sitter vi her og lukter godt igjen og benytter denne fantastiske anledning til aa si: FELIZ AÑOS til dere alle!!

..............................We will be back........................ ;)