Yogyakarta! Java's kulturhovedstad, det er det ingen tvil om. Det florerer i lær, sølv, batik og annen kunst i alle former. Vi kom hit i ettermiddag etter en 9 timer lang busstur fra Pangandaran. Vi var fremme ca kl 4 så vi har i alle fall rukket å se litt av byen. Og allerede rukket å kjøpt batik fra et galleri til stua hjemme:) Ingen av oss har peiling på kunst, men er veldig godt fornøyd med kjøpet:)

Pangandaran var knall! Surfing var kjempegøy, og hvis vi får tid vil vi reise en tur tilbake dit for å surfe mer etter å ha sett Bali, Lombok og Gili islands. Vi bodde på et kjempekoselig hostel (Rijani), hvor vi fikk servert delicious bananpannekake med sjokoladesaus til frokost hver dag av den kjempesøte dama som drev stedet. Første kveld avtalte vi surfekurs for neste dag med Kurnia, en indonesisk sjømann som jobber på et tysk cruiseskip og hadde besøkt både Hammerfest, Tromsø, Trondheim, Geiranger, Ålesund, Bergen, Stavanger og Oslo. Han var hjemme under ramadan for første gang på 4 år og brukte tiden til å være med å arrangere turer og surfekurs for turister.

Så neste dag ble vi hentet på moped og mc for å dra å kjøpe surfeshorts og etterpå ble det surfekurs med Kurnia og to kompiser. Veldig greit å få sin egen instruktør og vi lærte å balansere brettet, finne de riktige bølgene, padle og ta bølgen, og å stå på brettet. Utrolig gøy! De ble med oss 2-3 timer, så fikk vi låne brettet resten av dagen for å trene så mye vi ville. Som takk for gjestfriheten og et veldig godt surfekurs inviterte vi med oss Kurnia på middag på fiskemarkedet hvor vi kjøpte ferske råvarer i løs vekt og fikk det tilberedt slik vi ønsket det. 1,5 kg scampi i soyasaus og en hel grillet fisk med lime gikk lett ned sammen med ris, spinat og gode sauser. Vi spiste på indonesisk vis med fingrene, litt grisete, men tror maten smaker bedre. Det var det mest fantastiske måltidet vi har hatt siden vi kom til Asia! Senere på kvelden tok vi et par øl i en liten restaurant sammen med noen andre backpackere fra Tyskland, England og Nederland. Og vi måtte selvfølgelig teste ut den lokale vinen (arak), søt og vaniljeaktig blandet med sprite. Veldig godt faktisk!

Vi hadde egentlig bare tenkt å bli to netter i Pangandaran, surfe den ene dagen og reise videre neste morgen, men vi likte oss så godt at vi bestemte oss for å bli en natt til. Egentlig kunne vi tenkt oss å surfe neste dag også, men skrubbsår på rista, ømme ribbein, litt for mye saltvann i magen og en smule solbrenthet gjorde det fornuftig å bruke dagen på noe annet. Derfor bestemte vi oss for å bli med på en av Kurnia's turer for å se en kokosnøtt"fabrikk" hvor de fjerner det ytterste skallet for å gjøre transport mer økonomisk, hvordan brunsukker framstilles fra nektar fra kokosnøttblomsten, besøke en puppetmaker (puppetshows har lang tradisjon på Java), båttur i the green canyon, spise lunch i Batu Karas og bade litt på stranden der og tilslutt besøke en turtle sanctuary. Vi så også noen av ruinene etter en tsunami som rammet byen i juli 2006 og gravstedet hvor de nesten 800 omkomne etter tsunamien er begravet. Det ble en veldig fin tur sammen med 5 andre ungdommer fra Europa. Når vi skulle til the green canyon begynte det å regne ganske mye så the green canyon var mer brun og strømmen ble så sterk at vi var den siste båten som fikk mulighet til å kjøre opp elva, og nedfarten var en smule dramatisk... Men lunchen var knall, bading i regnværet var herlig og høydepunktet var faktisk å se brunsukkerproduksjonen og puppetmakeren. Vi fikk også et lite show med puppets, og det var fantastisk imponerende og morsomt! Film kommer. Så både Nina og Vivian endte opp med å kjøpe en puppet hver som snart er på vei i posten. Imponerende handarbeid hvor hodet er laget av tre og malet i tre lag, og det tar ca 10 dager å lage en puppet. Håper vi får se et virkelig puppetshow en kveld. Om ikke annet får vi sette opp eget puppet show i Trondheim når vi kommer tilbake:p Litt kokosnøttbrunsukker kommer også i posten forresten:)

Med fiskemiddagen fra dagen før friskt i minne bestemte vi oss for å oppsøke fiskemarkedet på egen hånd samme ettermiddag og vi bestilte igjen fisk og reker, spinat, ris og sauser på feelingen. Og matopplevelsen ble like fabelaktig denne gangen. Vi trillet nesten ut av restauranten etter måltidet… På kvelden pakket vi litt ting og tang og ble invitert med på en avskjedsfest for noen som skulle reise tilbake til Australia. Det var veldig festlig med indonesisk sang, trommer, gitar, indonesisk ringdans, en del arak og mye latter:) Så det ble naturlig nok sent før vi fant senga etter et lite nattbad, men det gjorde ikke så mye siden vi hadde 9 timer busstur foran oss neste dag:) Høydepunktet for hele dagen var likevel nyvaskede og nystrøkne klær etter at den søte dama i Rijani hadde tatt klesvasken vår:)

Kurnia hjalp oss å skaffe billetter på en minibuss til Yogyakarta for neste morgen, siden prisen på togbilletter hadde fordoblet seg fra kvelden før… Det nærmer seg slutten på ramadan og alle reiser hjem til familien sin, så det begynner å bli litt vanskeligere å reise rundt, eller det krever i alle fall litt mer planlegging. Vi fikk også en anbefaling av Kurnia om å oppsøke hans kompis Bedhot som driver Losmen Setia Kawan i Yogyakarta (et veldig stilig lite hostel) for hjelp til å booke billetter videre. Kurnia reserverte i samme slengen et rom til oss i hostelet som vi kunne ta om vi ønsket det, og minibusssjåføren kjørte oss direkte dit. Hostelet er veldig stilig, rent og fint og fullt av batik så det var ikke noe vanskelig valg å bli her for natten. Det er tydeligvis veldig populært her og stappfullt for lenge siden, så bra vi hadde reservasjon. Bedhot er selv kunstner og driver eget galleri, og Vivian fikk hjelp til å tegne en tattoo som hun kan ta hjemme i Norge. Vi har også fått booket bussbillett for å dra til vulkannasjonalparken Bromo i morgen (11 h med buss herifra) og overnatting der, jeep for å dra å se soloppgangen fra Penanjakan (2770 moh) for så buss- og fergetransport til Bali (9h). Alt for bare 250 kr hver. Vi reiser kl 8 i morgen tidlig og vi gleder oss vanvittig mye! Alle vi har møtt som har vært i Bromo har skrytt så mye av vulkanparken og soloppgangen der, så det må bare bli bra!