BWRAF = Bangkok Women Really Are Fellas

Gili Air er stille, rolig, avslappende, det fins ikke biler og transport foregår ved hest og kjerre eller sykkel. Det tar rundt 1 h å gå rundt øya og ved strandlinjen står det oppført bungalower og cottages og noen restauranter, det fins ingen høyreiste bygninger, og på innlandet av øya bor det noen få lokale mennesker med et område jord hver og kanskje et par geiter, høner eller en ku og en kalv. Vi kom hit mandag morgen med båt fra Senggigi. Den åpne trebåten var virkelig fullastet med lokale folk og forsyninger for de neste dagene (frukt, grønnsaker, tørka fisk, vann, sugerør, dopapir, you name it) før de begynte å stable ombord alle turistene og ryggsekkene. Bra det bare var en halvtimes rolig båttur over til sørsiden av Gili Air. Mandag morgen før vi dro ringte vi for å booke cottage på Kira Kira cottages, og som vi trodde, vi fikk en cottage for 150 000, ikke 750 000 som de skulle ha for å booke oss inn på turistkontoret. Båten la til på sørsiden av øya, og pga sprikende veibeskrivelser klarte vi å gå oss litt bort og brukte nesten tre kvarter for å finne Kira Kira på nordsiden. Vi fikk en veldig søt og romslig cottage, med eget stort bad og herlig terrasse med utemøbler og hengekøye. Nice! Frokost er også inkludert i prisen hvor vi får servert nydelige ananas-, bananpannekake, toast eller omelett med kaffe eller te. Tror det blir vanskelig å legge av seg pannekakefrokostvanen når vi kommer hjem:P Og selv om det er mygg på badet, og vi har sett både kakerlakk og en minst 25 cm lang gekko på badet, er det helt ok her. Eneste vi kanskje savner er en ferskvannsdusj, men det blir godt når vi kommer på fastlandet igjen:) Kira Kira drives av et trivelig par fra Lombok/Japan, og for øyeblikket har de besøk av familien hennes fra Japan. Pussig gjeng:)

Første dagen slo vi i hjel med total avslapping og lesing/lydbok på stranda. Vivian fant seg faktisk en norsk pocketbok i resepsjonen på hostellet hvor de har et lite bibliotek hvor man kan låne bøker, eller evt bytte inn gamle og ta med seg nye. "Bare en datter" er en biografisk beretning som omhandler ettbarnspolitikken i Kina og hvordan grusomme abortmetoder utførtes til og med etter fødsel… Veldig interessant!

Uansett, samme ettermiddag stakk vi en tur innom Blue Marlin Dive for å forhøre oss litt om mulighetene for et PADI open water kurs, og en liten halvtime senere var vi booket inn for kursstart neste dag. Og det er der vi har brukt mesteparten av tiden vår de siste 3 dagene, sammen med trivelige mennesker og katten deres Splash. Dykkeinstruktøren vår Beth er britisk, en veldig okay og hyggelig dame som har bodd her på Gili Air i nesten 10 år. Hennes britiske venninne Emma som er her på besøk er den eneste andre eleven som kurses samtidig som oss, så vi har en fin liten behagelig gruppe. Første dag (som var en prøvedag samtidig som det er første dag i kurset) gikk vi raskt igjennom litt grunnleggende teori, trena litt i bassenget før vi dro ut til Gili Meno wreck (naboøya) og gjorde et dykk på ca 10 m i rundt 50 min. Det var veldig gøy og vi såg masse spennende langs revet som f.eks klovnefisk, titan trigger fish, striped cat fish, stone fish, sweet lips og drummer fish. Gøy gøy gøy! Revet hadde dessverre en del skader, men det var lett å overse i det yrende fargerike fiskelivet det nede.

På slutten av første dag måtte vi bestemme oss om vi ville la det være det eller om introdagen ga mersmak og vi ville fortsette kurset. Det var ingen tvil om at vi ville se mer av det som befinner seg under havflaten her og andre steder også hjemme i Norge. Så da var det bare å kaste seg på teoriboka og pløye seg gjennom de 175 første sidene til neste dag. Dag 2 gikk vi igjennom en del teori og trente i bassenget. Dag 3 avslutta vi bassengtreninga, gjorde ferdig teorien, tok teorieksamen (som alle de 3 flittige studentene bestod:) hurra!) og avslutta med havdykk nr 2 ved Hans reef hvor vi gjentok en del av bassengøvelsene, bare nå i sjøen med forandret oppdrift, strømmer, bølger og mer naturlige omgivelser. Det var fylling av maske (delvis og helt), CESA (controlled emergency swimming ascent), trente på å miste regulatoren og fange den og klarere den igjen, brukte alternativ luftkilde fra buddyen vår osv. Tilslutt fikk vi litt tid til å svømme rundt å kikke på korallene og fiskelivet ved Hans reef. Vi kan bl.a. tilføye scorpion fish, lion fish, blue spotted stingray, boxfish, parrot fish og angel fish i listen vår.

I dag er det siste dag, kursdag nr 4, og Nina er akkurat ferdig med havdykk 3 på 18 meters dybde ved Sunset reef. Der trente vi på enda flere skills og etterpå fikk vi sett seaturtles! Vivian er litt forkjøla og fikk problemer med trykkutligning og måtte derfor avbryte havdykk 3. Forhåpentligvis blir hun ok til vi skal ta havdykk 4 senere i dag, slik at hun får ta dykk 3 og 4 kombinert og gjøre oss ferdig med resten av skillsene før vi offisielt har dykkelappen:) Gleder oss! Og håper på mange flere fine dykkeopplevelser i Sørøst Asia:) Tips mottas med takk.

Vår gode venn Kurnia fra Pangandaran har uttrykt stor bekymring ved at vi skulle reise hit grunnet påstander om at de putter magic mushroom (dop) i maten på visse restauranter og jenter som har blitt voldtatt her osv. Kan ikke fatte hvordan slike rykter kan oppstå om et så lite og stille, rolig sted som Gili Air. Den største øya (Gili Trawangan) går for å være partyøya, så det er mer mulig slikt har forekommet der, og Michael fortalte at han faktisk hadde fått magic mushrom i maten sin der… Her på nordsiden av Gili Air fins det i alle fall bare 2-3 utendørs barer, hvor vi har pleid å vært innom Star bar i happy hour tiden mellom 5 og 7 på kvelden. Og da er vi som regel de eneste gjestene der! Og vi har ikke følt oss unormalt pussige verken etter besøk i baren eller etter å ha spist på restaurantene. Det står riktignok oppført happy pizza med magic mushroom i menyen på den ene restauranten, men så lenge man ligger unna å bestille noe sånt går det nok bra. Så Kurnia: ingen grunn til bekymring her:)

Vi har hatt fantastisk fint vær med sol fra skyfri himmel og ikke en dråpe fukt har ramla fra himmelen de 5 dagene vi har vært her. I går kveld som alle kvelder før var det helt stjerneklart over oss da vi ble vi vitner til et spektakulært lyn- og tordenvær ca 1-1,5 mil ute i havet. Men uværet kom aldri hit, selv om det virkelig kunne gjort seg med litt regn her snart for det begynner å bli veldig tørt. I følge Beth regner det knapt i det heletatt i juni-august, og veldig lite i september.

Ellers er livet hivens, Vivian er litt solbrent igjen og begynner å bli en liten smule forkjølet, men håper det går fort over. I går kveld møtte vi på Michael igjen som har vært på begge de to andre øyene (Trawangan og Meno) og skal avslutte med et par dager her før ferden går videre mot Flores og ikke minst Komodo island. Komodo kunne vi veldig gjerne ha tenkt oss å besøkt også, men pga at vi har planer om Borneo og bare har en drøy uke igjen på visumet er det på tide å finne et fly over til indonesisk Borneo etter oppholdet her på Gili Air. Det er en liten flyplass på Lombok som vi kunne brukt, men siden vi må vente et lite døgn med å fly etter dykkingen reiser vi like gjerne tilbake til Bali og flyr fra Denpasar airport. Så i morgen tidlig tar vi båten tilbake til Senggigi, buss til Lembar og fergen tilbake til Padang bai. Mulig vi må belage oss på å bli en natt i Padang bai igjen, men det gjør ikke noe for der likte vi oss veldig godt:) Så blir det første buss til Denpasar søndag morgen og prøve å finne oss et fly over til Kalimantan, Borneo.