Kinoen i Jakarta var knall. Vi såg filmen Grown ups som var kjempemorsom:) Anbefales! Siste dag i Jakarta diskuterte vi litt hva vi skulle gjøre videre, om vi skulle dra til Bogor som er en grønn lunge ca 1 h utenfor byen, til Bromo (vulkannasjonalpark) eller rett til Bali. Ingen hadde store behov for å se de store blomstrene som lukter døde mennesker, så det ble til at vi droppet Bogor. Men vi fikk i stedet øynene opp for et lite sted som heter Pangandaran på sørkysten av Java hvor surfing visstnok skal være bra. Så det ble vedtatt å reise dit. Det var lettere sagt enn gjort da kollektivtransport ut av Jakarta slettes ikke er enkelt å forstå seg på og det nesten er for mange muligheter, men ingen direkte ruter, og ingen har helt oversikt over hva som er enkleste veg… Derfor bestemte vi oss for å reise med tog til Bandung samme kveld og ta direktebuss derfra videre derfra neste morgen. Så vi booket togbilletter på "bisnis"-class til Bandung kl 17.40 og tok en transjakarta til Kota som er gamlebyen i Jakarta for å utforske denne delen av byen også. Transjakarta var et festlig kollektivsystem. Det er bussbasert men med stasjoner på samme måte som metro/bane og som opererer i et nettverk og hvor man kjøper billetter (3500 Rp = ca 2,5 kr) som tar deg til den destinasjonen i nettverket du ønsker. Selve bussen kjører i en egen fil stengt for all annen trafikk. Det er akkurat som de har prøvd å etterligne et metrosystem, men har gjort det bussbasert i stedet.

Uansett, Kota fikk vi ikke helt dreisen på. Det var veldig hektisk der og mye elendighet å se, og uten skikkelig skilting av veier og muligens et litt utdatert kart var det vanskelig å finne fram. Vi fant iallfall fram til Taman Fatahillah som er det gamle bysentrumet. Der spiste vi en bedre lunch på Café Batavia, en gammel ærverdig bar/restaurant datert tilbake til 1805 med teak gulv, gamle barokkspeil og enorme skinnsofaer fra kolonitiden. Veldig god mat, og behagelig avslappende atmosfære til forskjell fra maset utenfor. Etterpå prøvde vi å finne havnen, men gikk oss litt bort og havnet i et skikkelig slumområde… Vi tenkte det var best å snu og dra hjem å pakke ferdig i stedet da. Vi likte oss mye bedre i området hvor vi bodde i Jakarta (Jalan Jaksa). Så på transjakartaen hjem møtte vi på en hyggelig oljearbeider ansatt i Total som hjalp oss å finne riktig stasjon å gå av på:) Folk er generelt veldig hyggelige og hjelpsomme, selv om de er mye mer masete her enn i Malaysia. Vi blir vel vant til det:)

Etter 3 h togtur var vi fremme i Bangdung som omtales som Java's Paris. Og det var virkelig en helt annen by enn Jakarta! Store, flotte hus og kjøpesenter, og selv med 3 millioner innbyggere i denne byen også er det en helt annen atmosfære enn i Jakarta. Det er hit rike indonesiere drar for å slappe av i helgene. Det var ikke veldig mange gode budsjettbomuligheter i denne byen, og etter de to halve dagene i Jakarta følte vi oss rett og slett skitne og bestemte oss for å unne oss litt luksus for en natt. Stedet vi bodde på i Jakrata var helt ok, helt til vi sjekket ut fellesbadene som var virkelig nasty. Vi fant flere av Georgs venner inne på badene, både døde og levende, og ingen av oss orket tanken på å ta seg en dusj der… Derfor sjekket vi inn på et ordentlig hotell i Bandung med knallfint rom med air-con, tv og eget bad med den varmeste dusjen vi har hatt på lenge. Deilig! Vi pyntet oss litt og spiste middag rundt midnatt, før vi fant senga og fikk oss en skikkelig god natts søvn før videre reise dagen etter. Vi ble ikke så lenge i Bandung, kun en natt, for vi var sugne på litt strandliv med surfing.

Så neste morgen sto vi opp og spiste frokost på hotellet, pakket sekkene og stakk av gårde for å finne en angkot som kollektiv transporten i Bandung kalles. Det er rett og slett bare minibusser, men umulig å finne ut hvor fra man skal ta den riktige for å komme til busstasjonen i Bandung (Cicaheum) som ligger litt utenfor byen. Vi traff på en hyggelig engelsktalende lokal businessdame som var gift med en engelskmann som var veldig hjelpsom og anbefalte oss å ta en taxi til busstasjonen i stedet. De skaffet oss derfor en safe "bluebird" og instruerte taxisjåføren i hvor vi skulle, så etter noen minutter bars det av gårde mot busstasjonen igjennom en forferdelig trafikkork, men han kjørte oss i alle fall helt fram til inngangen på bussen.

Bussturen var også noe for seg selv. På bussen var det folk som solgte alt mulig av mat og drikke, frukt, klokker, munnbind osv. Og ryktet om hvite folk på bussen gikk tydeligvis fort, for før vi rakk å sette oss ned var bussen stappfull av folk som solgte alt fra klokker til jordbær… Og for ikke å snakke om trubadurene som underholde med sang og musikk. Bussen gjorde også noen stopp underveis og da kom det løpende folk på bussen for å holde konsert. Ganske sært i grunn.

Ellers var det en ganske regnfull busstur, men 6 h gikk forholdsvis fort unna med lydbok, musikk og soving:) Små landsbyer låg på tett i tett på rekke og rad langs veien, og man får forståelsen av at det kan bo 260 millioner mennesker i dette landet. Mange av landsbyene var rimelig slitne, men vakre moskeer reiste seg overalt blant de nedslitte skurene folk bodde i, og moskeene sto ikke alltid like godt i stil med omgivelsene. Men religionen er tydeligvis viktig.

Vel framme i Pangandaran var det fullt på de to første hostellene vi prøvde som begge var anbefalt i lonely planet. Derfor prøvde vi oss like gjerne på et som ikke er nevnt i boka og er godt fornøyd med det. Det er veldig fint her! Vi har rom med eget bad for 125 000 Rp pr natt (30 kr hver) og frokost er inkludert. Alle tre ser veldig fram til bananpannekake i morgen:D I kveld har vi vært på Bamboo å spist middag, og vi kom i kontakt med en surfedude som skal ta oss med ut å kjøpe shorts og kurse oss i surfing i morgen fra kl 10. Vi har fått beskjed om å være confident til kurs i morgen og fått garanti om at vi skal kunne klare å stå på brettet. Det blir spennende og gøy! Gleder oss:) God natt folkens!