Endelig har vi kommet oss i mer landlige omgivelser og roligere strøk. I går etter vi hadde sendt Heidi trygt av gårde i en blue bird taxi til flyplassen begynte vi å sjekke på busser mot Padang bai og ferge derfra til Lombok. Man kan hoppe på organiserte turer i Kuta til Lombok og Gili for ca 550 000 Rp (370 kr) en veg, men vi hadde troen på å komme oss billigere av gårde enn det. Dessverre viste det seg at siste buss til Padang bai hadde gått kl 1, men vi fikk tilslutt prutet ned en bil til 100 000 Rp hver (70 kr). Ca 1,5 time senere var vi fremme i Padang bai, og for et nydelig lite sted! Vi busa rett bort på fergekaia for å finne ferga til Senggigi, og det viste seg at ferga kun gikk til Lembar litt lengre sør på Lombok. Det er rundt 1 time kjøring fra Sengiggi hvor vi hadde tenkt oss, og siden ferga tar 4-5 timer ville vi ikke vært fremme før ved midnatt. Fullt av turorganisatorer prøvde å få oss til å kjøpe billetter med ferge og buss til dagen etter, og det ble litt overload for oss, så vi gikk for å ta oss en matbit først og tenke litt på det. I restauranten kom vi i prat med en tysk herremann som hadde vært ute å reist i 8 år! Han anbefalte oss å ta en natt i Padang bai og reise videre med ferge dagen etter. Selv kom han fra Sumba (en annen øy lengre sørøst) hvor det visstnok bodde mennesker som fortsatt levde på steinaldernivå. De bodde hele familier i små stråhytter, gikk rundt med store kniver i beltet og jaktet for daglig føde. Uansett, han hadde tenkt å crashe for natten i et dorm lengst borte på stranden i Padang bai hvor man kunne få seg en madrass for 50 000 Rp, så før han raste av gårde på mopeden sin spurte han om han skulle høre om de hadde noe ledig for oss i samme slengen og reservere. Vi takket gladlig ja til det, og koste oss med middagen vår i fred og ro før vi gikk av gårde for å finne stedet som tyskeren anbefalte. Han husket ikke navnet på stedet, men gav oss en grov veibeskrivelse som vi gikk etter. Så et stykke bortpå stranda begynner en dame å rope etter oss: "Hello, hello, norwegian girls! Your friend is staying here, the german man!" Og vi bare ja vel, snudde oss for å se og jo da, der var tyskeren på Padang bai Billabong. Det viste seg at det var fullt på første stedet, men han hadde kikka litt rundt og funnet ut at Padang bai Billabong var ganske rimelig. Så vi slengte oss på og booket en stråhytte selv for 125 000 Rp (ca 40 kr hver), slettes ingen upris for en toetasjes stråhytte med eget stort bad, rent og fint og koselig terrasse både oppe og nede. Og best av alt, den konge frokosten var inkludert, pannekake med banan eller ananas, fruktsalat og kaffe. Kjempegodt! Så booket vi fergebillett til Lembar, buss til Senggigi og båt videre til Gili Air med åpen retur via turoperatøren på hotellet for 250 000 Rp. Mye under halv pris av det som man må betale i Kuta og det inkludert taxien vi måtte ta til Padang bai!

Det er mye lureri ute og går for tida. I dag tidlig ble vi henta på hotellet i minibuss som skulle ta oss de få meterne bort til fergekaia. Og i det vi skulle gå ut av bussen kom det 4 "bærere" og lempa sekkene våre og et engelsk/sørafrikansk par ut av bagasjerommet på bussen og begynte å bære det bortover mot kaia. Både vi og paret prøvde å stoppe de og sa klart i fra om at vi ville bære selv, men det fikk vi ikke lov til og når vi kom fram krevde de 10 000 Rp pr sekk. Sinnsykt! Så vi ble stående å krangle med de helt til fergen kom, for ingen gadd å betale for en tjeneste vi i utgangspunktet ikke verken hadde bedt om eller sagt ja til. Litt sure ble de nok, men sånn går det ikke an å holde på. Vel framme i Senggigi ble vi satt av rett på en turistinfo som sa de skulle ordne alt for oss, og spurte hvor vi hadde tenkt å bo. Vi nevnte et par navn vi hadde sett i lonely planet, og de sa de kunne booke for oss og at det kostet ca 300 000 Rp pr natt. Det hørtes mye ut, og vi takket nei til det. Når vi senere ringte samme stedet for å booke selv kostet det bar 100 000 Rp pr natt. Skikkelig utspekulerte! Videre ville de at vi skulle booke for dykkelappen på Gili Trawangan (den største øya). Da skulle vi få hotell i Senggigi for natta gratis og halv pris på hotell på Gili. Skjønner at de kan gi halv pris når de i utgangspunktet tar over dobbel pris! Vi sa at vi ville dra til Gili Air i stedet, og det mente de var litt dumt for der kostet det minst 750 000 Rp og bo pr natt og det kom til å bli kjedelig for oss for det var ikke noe som skjedde der. I virkeligheten viser det seg at de kun hadde dykkesenter på Trawangan og sikkert derfor ville sende oss dit. Dessuten er vi mest gira på et stille rolig lite sted, og vi har hørt av flere at Trawangan begynner å ligne litt på Kuta på Bali. Så i morgentidlig bærer det av gårde med båt til Gili Air etter vi har ringt å forhørt oss litt om boprisene på øya i kveld. 750 000 Rp er nok bare bulls*** iallfall.

Uansett, vi begynner å hanskes rimelig bra med de slue triksene nå. I sted klarte vi å få leid oss en moped for ettermiddagen for 25 000 Rp (17 kr). De skulle i utgangspunktet ha 50 000 Rp som det koster å leie moped for en hel dag, men vi holdt oss hard på prutinga og var innom flere steder til vi tilslutt fikk en for 25 000. Så i ettermiddag har vi kjørt kysten bortover og sett oss rundt, Nina som har med førerkort er sjåfør mens Vivian står for tutinga. Veldig bra teamwork. Det er nydelig landskap her, og vi fikk sett solnedgangen fra en rolig liten restaurant i strandkanten. Der kom vi forresten i snakk med en tysk eldre herremann som er gift på Lombok, og fikk noen tips om gode myggmiddel, for myggen er veldig pågående her. Vi er nå inne i malariaområdet også, så det gjelder å være forsiktig, kle på seg og ta Malarone for å prøve å unngå sykehusopphold med malaria.

Yes yes, håper iallfall du Heidi er vel hjemme i kr.sund:) Vi savner deg veldig mye allerede!