16.04.12-20.04.12

Fly med Aerogal til Coca, behagelige 30min flytur. Taxi fra flyplass til havna hvor det ventet en rar lang type kano med store, gode skinnseter og to stk 150hk påhengsmotorer. Båtturen tok oss to timer oppover Napoelven til en lite avstikkerelv, hvor vi skulle bytte til mindre kanoer. Men vi kom oss ikke avgårde med det første for uværet hadde meldt sin ankomst, himmelen åpnet seg og det braket løst over oss. Ikke så veldig uventet da vi tross alt befinner oss i regnskogen. Vi ble fortalt at det er to årstider her: the raine season, and the more raine season, og vi er her da det regner mest. Fordelen med mest regn er at det da også er mest liv, for så fort regnet gir seg kommer dyrene frem. Mens det tordnet og lynte rundt oss sto vi å beundret en pink footed tarantella som spaserte over taket - iiiiikkk.

Elven er delt inn i white water og black water. Napoelven som vi kom fra var white, altså lysebrun mens den lille avstikkeren vi skulle padle oppover var svart som natta. Dette på grunn forskjellig jordsmon. Skogsbunnen fungerer som en tepose, så når det regner trekker vannet igjennom og ut i elven som blir farget sort eller lysebrun. Da regnet ga seg var det tid for å padle de 7km det var opp til lodgen som vi skulle bo på de 4 påfølgene dagene. På veien opp så vi flere typer aper. Rare, søte og morsomme vesner som leker seg gjennom trærne.

Når man er i Amasonas må man være tålmodig. Det er ikke slik at det myldrer av skummelt dyreliv, men det er en del insekter og fugler. Kikkert er mye brukt og man venter for å se om det dukker opp noen dyr. Vi står opp tidlig, før solen, starter dagen med en god frokost også er det ut i kano for å speide etter dyreliv. Deretter er det tilbake til senteret for å spise lunch for så å ta turen ut med kano igjen for å se om det dukker opp noen spennende dyr.

En dag da vi padlet oppover langs elven, fikk med oss et merkelig show fra brølerapene. For å skremme bort inntrengere ble vi fortalt at apene kvitter seg med veske og andre kroppslige artikler. Vi fikk oss en god latter da hele familien på godt over et dusin tisset og ploppet ned i vannet rett bortenfor oss, i håp om å skremme oss bort.
Av forskjellige type aper har vi sett hele 7 forskjellige raser: red howler monkey, squirrel monkey, white-headed capuchin monkey, saki monkey, golden tamarin (er kun å se i denne delen av amasonas), black tamarin, og den lille søte night monkey som vi forøvrig observerte på dagtid. Aper er rare, men fasinerende dyr!

Da det var blitt mørkt var det ut for å speide etter kaimaner. Hvis man lyser med en lykt er det mulig å se øynene deres på lang avstand, som lyser opp da de blir truffet av lyset fra lykten. De fleste vi så var rundt 1m lange, men det var en kveld som vi så en stor jævel på nærmere 3m. Skummelt!

Vi hadde også noen spaserturer på land. På disse turene ble det bland annet observert en liten ufarlig slange som vi ikke husker navnet på, men vi har dokumenter denne krabaten med et bilde, samt noen forskjellige firfisler og frosker. Dyrene i amasonas er vanvittig godt kamuflert.

Det er mange trær i amasonas, og på et område på et hektar er det funnet over 300 forskjellige typer. Flere av disse blir blandt annet brukt til medisin og redskap av de innfødte. Før i tiden brukte de barken fra et tre til å lage klær av. Det var spanjolene som krevde de at de innfødte skulle kle på seg. Det er ikke rart å forstå hvorfor de helst foretrekker å fly rundt med minimale klær, når det er så høy luftfuktighet. Et tre som vi ofte ser er det rare vandretreet, som kan flytte seg opp til 5 cm i året for å få mer tilgang til sol. Andre trær har røde lange røtter som man kan se 50m fra selve treet.I et av de høye trærne har de bygget et observasjonstårn som ruver hele 70m over bakken. Hit tok vi turen for å titte etter fugler. Det er en del fugler som trives høyt over bakken, og som det bare er mulig å få se fra denne høyden. Vi så blandt annet tukaner, noen rovfugler, samt det meget spesielle dovendyret.

Vi har sett flaggermus, store og små, og en kveld var det to stk som hadde valgt å bosette seg på balkongen våres. Det er ikke hver dag man ser disse på nært hold. Selv om de var små klarte de å skremme livet av Cato, haha..

Amasonas har også en del forskjellige typer maur. Vi har ved flere anledninger sett bullets ants (bittet fra disse småkrypene sammenlignes med å bli skutt med en pistol), fire ants (brenner hvis man blir bitt) og de pussige leaf cutter antsene som vi ofte ser langs stien, bærende på store biter fra blader.

Den siste dagen var det tid for å se på parrot clay lick. Dette spesielle fenomenet er kun å observere her i tillegg til et sted i Peru. Det finnes to teorier på hvorfor papegøyene gjør dette. Den ene teorien går ut på at de ikke får i seg nok mineraler gjennom den daglige kosten sin, og må derfor få disse ved å slikke på leiren. Den andre går ut på at de spiser en del frø som ikke er modne enda og for å nøytralisere dette trenger de mineraler fra leiren. Papegøyene er nervøse fugler så det tok en liten stund før de turte å sette seg på veggen, men så fort en tør, kommer alle de andre også. Cato sluttet å telle da han kom til 60 stk, og det var kun på en liten del.

Hadde håpet på å se anakonda og giant otter, men det gjorde vi ikke. Vi ble fortalt at vi hørte otern. Telles det? Kanskje vi får sjansen til å se de i Pantanal ;)