10.06.12-03.07.12

Tid for ny gruppetur på tjuefire dager, denne gangen med et selskap som heter Drifters. Turen Southern Circle er 6000km lang og tar oss med igjennom seks forskjellige land; Sør Afrika, Botswana, Zimbabwe, Zambia, Malawi og Mosambik. Drifters har spesiallagde lastebiler som vi skal kjøre med og de fleste måltider er det guiden som tilbreder. Vanligvis er det mellom ti og femten stykk i gruppen, men det er lavsesong nå så vi er kun en liten, men koselig gjeng på åtte; Yngstemannen Tim (19år) er fra Tyskland, Jani (37år) og Touja (33år) er fra Finland, mens Tina (22år), Camila (22år), Erik (22år) og oss to er fra Norge.

Det er avreise fra Johannesburg kl.06.30 søndag morgen. Den første dagen er såkalt transittdag og vi kjører 900km. På veien ser vi sebra, elefanter, kudu og mange bavianer. Vi ankommer Nata lodge i Botswana rundt 20.00 på kvelden. Der spiser vi en god middag, biff curry fra Botswana, før vi lærer å sette opp telt.

Første natten gir oss ikke så mye søvn, vi våkner opp av at det er frostrøyk og pisskaldt. Telt skal ned og en liten frokost blir inntatt før vi kjører videre. Etter fire timers kjøring er vi endelig fremme på turens første høydepunkt Chobe nasjonalpark, hvor en tre timer lang game drive venter. Her er vi så heldige å få se bavianer, giraffer, elefanter, impala, kudu, sabel antiloper, krokodiller, varan, flodhester, bøffel, masse gribber, to leoparder og en flokk med løver. Det er en unik opplevelse å få se disse store og ville pattedyrene på nært hold. Nasjonalparken er 11.700 km2 og har ingen gjerder, så dyrene vandrer fritt rundt. Når game driven er ferdig har vi sett nesten alle av "the big five", som er løve, leopard, bøffel, flodhest, elefant og nesehorn. Bortsett fra sistnevnte som vi kun har mulighet til å se i Kruger parken.

Vi kjører videre, krysser grensen til Zimbabwe og stopper ved Drifters lodge i Victoria Falls, også kalt Afrikas adventure city. Her skal vi tilbringe tre netter. Når vi ankommer lodgen hilser vi på damen som driver stedet. Hun gir oss litt praktisk informasjon i forbindelse med sikkerhet. Det finnes tyver her som bruker en hjemmelaget fiskestang til å fiske verdisaker ut gjennom vinduene, så vi må passe på hvis vi har vinduet oppe at vi ikke legger lommebøker, pass o.l i nærheten. Da vi befinner oss midt i en nasjonalpark blir vi anbefalt å benytte oss av taxi frem og tilbake fra sentum når det er mørkt. Det er nemlig en del ville og farlige dyr her, som elefanter, og for noen dager siden ble en stakkars mann funnet trampet ihjel.

Dagen etter spaserer vi inn til byen (på dagtid vel og merke) for å ta ut penger. På veien møter vi gateselgere som prøver å selge oss gamle penger, million seddler som er ubrukelig fordi de er gått ut på dato. Afrikanere snakker godt engelsk, men de tar ikke et nei for et nei, og gjør flere forsøk med å bytte klær eller sko. De er spesielt intresserte i Frida sine joggesko. Kan ikke gjøre noe annet enn å le av dette.. Bortsett fra litt slitsomme selgere er folk stortsett hyggelige og hilser til oss på gata.

Victoria falls er ikke bare kjent for sine adrenalinfylte opplevelser, men også det spektakulære fossefallet som er en av verdens største. Vi er her i lavsesong, når det er masse vann, så vannsprøyten over fossen kan sees flere kilometer unna. Ikke den beste tiden å være her på, da man dessverre ikke ser så mye av selve fossen og det er stor fare for å bli klissvåt. Vi tilbringer noen timer i parken før vi vender snuta tilbake til byen for lunch.
Når kvelden kommer blir vi servert grillmat, mens vi blir underholdt av en lokal afrikansk gruppe som danser og synger.

Neste morgen krysser vi grensen til Zambia. Ny dag med transit og vi flytter oss rundt 600km. På veien ser vi flere elefanter, bavianer og andre aper når vi kjører gjennom det tørre landskapet. Vi passerer en del jorder hvor de lager bomull og mais. I afrika er det ikke uvanlig å se jorder formet som sirkler. Dette så vi også fra flyet når vi ankom Jo'burg. De lager dem runde slik at de kan bruke et smart selvvanningsystem. Det fungerer som en klokkeviser som flytter seg litt for hver gang vannet pumpes ut. Vi ankommer Gwabi river lodge sent, setter opp telt og får servert spaghetti bolognese før det er natta. Det blir natuligvis tidlig kvelden da vi stortsett står opp før sola.

Dagen etter er det tid for kanotur i Zambias største nasjonalpark Kafue, som er hele 22.400 km2 stor. Her har vi mulighet til å se elefanter, bøffler og en hel haug med flodhester. Vi skal campe to netter i bushen, og padler nedover Kafuelven, til vi møter Zambesielven. Totalt skal vi padle rundt 60km fordelt på to dager. Etter fire timer stopper vi for å spise lunch, en tradisjonell Sør Afrikansk rett som består av kjøttpølse i baguett med hjemmelaget varm salsa. Guidene tar seg en time på øyet før vi fortstter videre. Det er flere steder hvor vi må krysse elven for å unngå å støte på alle flodhestene som ligger strødd rundt omkring.

Vi ankommer plassen hvor vi skal campe rett før solen går ned og guidene går igang med å tilbrede middagen; grillede lammekotletter og biffspyd, med bakt potet og grillede grønnsaker. Vi koser oss ved bålet, drikker vin og brandy. Iløpet av natten hører vi masse flodhester, de brøler og skriker. Dette enorme dyret er det som tar flest menneskeliv her i Afrika. Det er kun et fåtall mennesker som har innlagt strøm og vann, så de fleste bruker elven til å gjøre hverdagslige ting som klesvask og oppvask. Skulle det være en flodhest i nærheten som føler seg truet, nøler den ikke med å angripe. Det grandiose dyret kan være under vann opptil 7min og er dyktige svømmere. De tilbringer mesteparten av dagen i vann for å kjøle seg ned, og når det blir mørkt går de opp på land for å spise gress. Flodhest er ikke et rovdyr, og mennesker står ikke på menyen, men pga. den store størrelsen er det ikke så mye som skal til for å drepe et mennneske. Som et forsøk på å holde de unna har lokalbefolkningen satt opp trestokker med en melkekartong eller plastflaske, som skal fungere som et slags "flodhestskremsel".

Neste dag står vi opp tidlig og fortsetter med å padle. På veien passerer vi lokale barn som løper etter oss, vinker og roper "Howayooo" også kjent som "how are you?". Vi smiler og vinker tilbake. Rett før solnedgang ankommer vi den siste campplassen og guidene setter igang med å tilbrede ny god middag; grillet kylling med karrisaus, spinatgryte, pap(sør afrikansk potetmos lignende sak laget av mais) og gresk salat.

Dagen etter blir vi hentet med båt og kjørt tilbake til lodgen. Vi padlet med strømmen, og skulle vi padlet tilbake ville vi brukt flere uker. Vel tilbake til lodgen tar Cato seg en kald øl. Etter et par slurker klarer en veps og lure seg oppi boksen, og stikker han i halsen. Det kan være veldig skummelt om man skulle få en allergisk reaksjon og hovne opp, så han blir raskt medisinert med allergipiller og smertestillende. Tross til sterke smertestillende kan vi konstantere med at dette er fryktelig ubehagelig.

Vi beveger oss videre nordover, det blir varmere både på dagen og om nettene så vi våkner ikke opp med frostrøyk lenger. Det er ny transitt dag og vi kjører videre til Luangwa, som befinner seg 700 km unna. Stopper innom Lusaka som er hovedstaden, for å kjøpe inn mat og drikke. I Zambia er de fleste husene laget av leire eller strå. Mange lokale selger kull langs veien, og det kryr av høner og geiter her. Vi kjører forbi mange bråtebranner. Det er sesong for dette nå og det ser nesten ut som om hele landet er litt satt fyr på. I Afrika bæres det meste på hodet, og damene blir ofte observert gående flere kilometer langs veien med alt fra ved til 20liters bøtter fulle av vann på hodet.
Etter at solen har gått ned ankommer vi Mama Rulas Guesthouse hvor vi camper for natten.

Neste morgen kjører vi 200km på humpete grusvei til nasjonalparken South Luwanga. På veien stopper vi innom Tribal Textils for å se hvordan de lager flotte tekstiler. Utgangspunktet er en hvit duk, som de håndmaler på med en masse som er laget av hvetemel og vann. Når dette er gjort skal det tørkes, og deretter legger de på farge og brenner i ovnen på 160 grader. Hvetemelet krakkelerer, og de legger igjen på et nytt strøk og kjører igjennom ovnen. Tilslutt blir duken vasket og hvetemelet fjernet med en skrape. Så blir det sendt inn til syavdelingen hvor stoffet blir sydd om til flotte puter, gardiner, duker o.l.
Rundt lunchtider ankommer vi Wild Camp, hvor vi skal være i to netter. Da vi har en såkalt "fridag" blir det avslapping ved poolen, mens vi spiller kort og drikker vin til en vakker solnedgang. Etter dette er det tid for nok en god middag; grillede koteletter og kjøttpølse, med gratinert blomkål og brokoli og hjemmelagede hvitløksbaguetter. Guiden viser seg å være proff hobbykokk, og slutter ikke å imponere med kokkekunstene sine.

Vi står opp tidlig og blir med på en ny game drive kl. 06.00. Her ser vi sebra, giraff, flokk med bøffler, masse bavianer, flodhester, krokodiller, impala, vortesvin, en elefant, og masse fugler. Noen fugler bygger reder i trær, men kun på vestside, for der blåser det ikke like mye.
Når vi kommer tilbake blir det tilbredt brunch, før vi slapper i solen. I mellomtiden får vi besøk av en gjeng med Vervet monkeys som stikker avgårde med rester fra brunchen. Ikke nok med dette, det er faktisk to av dem som tar seg en kjapp runde midt på spisebordet vårt og etterlater en hobbyflekk. Hahahaha..
Kl. 16 blir vi plukket opp for night game drive og her er vi så heldige å få se en gjeng med løver som ligger å slapper av. Etter dette kjører vi opp til en liten høyde for å nyte en kald pils mens solen går ned. Så tar vi frem en stor lommelykt og begynner å speide etter nattaktive dyr. I løpet av de tre påfølgende timene ser vi civit, stort piggsvin, stinkdyr, ugle, flodhestbaby, elefanter, hyene, impala og kanin.

Vi forlater Zambia og kjører til Malawi for å tilbringe to dager ved den kjente Malawisjøen. På veien stopper vi ved et stort baobap tre for å knipse noen bilder. Før i tiden ble treet brukt til fengsel, de hogde ut innmaten og satte på en dør. Stammen er veldig myk, så det er ikke brukbart til noe spesielt nå lenger. I stedet får de stå i fred og vokse seg store og flotte.
Vi kjører også innom hovedstaden Lilongwe for å kjøpe inn mer mat og drikke. På parkeringsplassen blir vi møtt av en gjeng halv shabby menn som er ivrige på å selge. Guiden vår er flink til å støtte lokalbefolkningen og handler det han kan av disse, selv om det gjerne tar litt tid å forhandle seg frem til en pris de begge er fornøyde med. Vi passere flere bråtebranner, og det ser ut som om det ligger et skylag med røyk over hele landet.

Vi ankommer idylliske Sunbird Camping og setter opp telt på stranden. Morningen etter våkner vi opp til at bavianer prøver å stjele søpla vår. Da disse er jaget bort og frokosten inntatt, bli vi med på en to timer lang citytour hvor vi får hilse på lokalbefolkningen og se hvordan de lever. En haug med små barn følger oss rundt. De tar oss i hånden og skriker "hvite mennesker, ta bilde av oss". Barna her er så heldige å ha en kino, men den er ganske så annerledes den kinoen vi er vant med hjemme i Norge. I stedet for store kinosaler med voldsom lyd, har de en TV fra tidlig 90-tallet med to store høytaler. To dvd filmer blir kjørt om dagen, og det koster under 50 øre å se på en film. Vi får også se hvordan de fanger fisk og tørker den. Noen blir til kyllingfor, mens andre sardiner blir til menneskemat. På slutten av turen går vi igjennom "sentrum" som minner om en liten lekeby fra tidlig 1900-tallet. De selger mat, bønner og grønnsaker, samt kjøkkenutstyr og klær. På vei tilbake til campen får vi skyss med den lokale sykkeltaxien.
Malawi er sør-afrikas fattigste land med hensyn til antall innbyggere (15 millioner) fordelt på et lite areal (118 480 km2). Mange har ikke råd til skolegang, er selvernærende og må gå langt for å pumpe vann. Klær håndvaskes i bekken og tørkes over busker, på sandbanken eller rett på bakken. Det setter ting litt i perspektiv med tanke på hvordan vi lever hjemme i Norge.

Det er ny transitt dag, vi kjører videre til Mount Mulanje hvor vi skal være i to netter. Mulanje er ikke bare kjent for å være Sør Afrikas høyeste fjell, men også for sine grønne og frodige teplantasjer som omgir den lille byen. Langs veien ser vi lokale som selger kull, sugar kane, frukt og mat. Cato benytter seg av anledningen til å gi bort noen klær som er blitt for små til en stakkars mann som så ut til å trenge dem, og han ble fryktelig glad for dette. Vi ankommer et golf hotel og slår opp telt rett ved siden av bassenget.

Vi står opp tidlig og gjør oss klare til en 20km lang gåtur opp det store fjellet. Det tar to timer for oss å nå toppen som er 1800 moh. Her spiser vi lunch og nyter den flotte utsiken. På veien ned stopper vi ved et naturlig fossefall for å ta et forfriskende bad. Det hindrer ikke Cato i å hoppe fra klippene, selv om vannet ikke er særlig varmere enn 12 grader.
Når vi kommer tilbake til campen slapper vi av ved poolen før det blir servert svinekoteletter, kjøttpølse, amadinepoteter og gratinert gresskar med smeltet ost.

Vi sier farvel til Malawi og flytter oss over grensen til Mosambik. Her skal vi ha vår siste natt med camping i en liten by som heter Chimoio.
Det er tydelig at vi nærmer oss havet for det tørre landskapet med den røde sprekkete jorden byttes etterhvert ut med palmer og sand.
Etter å ha tilbrakt en del tid med guiden, kan vi konkludere med at han er en asosial surpromp som kjører som et svin. Spedometeret viser stortsett over 100km selv om det blir mørkt, veiene er i dårlig stand, og en haug med svarte mennesker beveger seg der.

Vi kjører videre til en liten og koselig by ved det indiske hav, som heter Vilanculos. På veien ser vi små barn som selger ananas, cashewnøtter og høner. Etter fjorten dager med camping i bushen skal vi endlig bo i casitas, en liten hytte kun et steinkast fra stranden.
Vi ankommer hotellet Smuglers rett rundt lunch og tar en etterlengtet dusj. På ettermiddagen er vi en liten gjeng som går ned til vannet for å se på en vakker solnedgangen.

Nest dag kjører vi nedover langs kysten til Inhambane, hvor vi blir fraktet med en lokal seilbåt over til andre siden av bukten. Båten ser rimelig hjemmesnekret ut, også lekker den litt så dekksgutten må øse ut litt vann i ny og ne. Etter en drøy halvtime er vi over på den andre siden hvor vi blir plukket opp av guiden. Vi fortsetter å kjøre et lite stykke videre ut mot kysten og ankommer en koselig resort med casitas på stranda. Vi blir innlosjert i en stor leilighet med det finske paret. Hver dag passerer det lokale fiskermenn som tilbyr fersk sjømat, kjempe reker, krabber, stor fisk o.l for en billig penge. Middagen i dag blir derfor fersk barracuda, som ble levert rett på døra.

Dagen etter gjør vi oss klare for å snorkle med verdens største fisk. Mosambik er kjent for å ha store hvalhaier utenfor kysten hele året rundt. Selv om dem kan bli opp til 14m er de harmløse for oss mennesker, og spiser kun plankton. Samtidig er det sesong for humback whales, så etter å ha tilbringt litt tid med den store fiskeb, kjører vi bort for å se på de fredlige hvalene. Resten av dagen går med til å hvile ut i solen, også runder vi av kvelden med en kjempegod skalldyr tallerken på en lokal restaurant.

Neste dag er det tid for dykking! Vi rekker tre dykk på morningen før vi setter oss på hesterygge sammen med Erik. Han som har valgt navn på hestene har vært kreativ. Erik sin heter Juicy, Frida sin blir Melon, mens Cato havner på ryggen til Hot Stuff.

Etter fire deilige dager ved stranden, skal vi en liten tur innom Maputo. Vi kjører 500km og ankommer hovedstaden rett etter solnedgang. Vi sjekker inn på hotellet Costa del Sol som ligger rett ved vannet. I menyen på restauranten kan vi lese at hotellet er nokså kjent, da det tidligere har gjestet kjente fjes som kongefamilien fra Swaziland, Tom Jones og en del spioner.

Neste morgen drar vi innom markedet før vi krysser grensen og er tilbake til Sør Afrika. Når vi skal sjekke ut av Mosambik havner vi i en lang kø og det blir nesten slosskamp da halve køen (en gjeng med apekatter) bestemmer seg for å storme bygge, eller snike i køen med andre ord. På andre siden inn til Sør Afrika er ikke køen noe mindre, ca. 200m lang. Vi er nesten fremme da guiden vinker oss bort. Han har nemlig snakket med sjefen der og forklart om situasjonen, at vi er en gruppe med turister som er slitne og sent ute til lunch, så vi kan få "snike litt" vi også. Ikke rart å forstå hvorfor det er mye korrupsjon i denne delen av verden!! Vi ankommer etterhvert Drifters logde Hazy View, der hilser vi på daglig leder før vi tar tidlig kvelden. Dagen etter venter vår siste game drive i den berømte Kruger parken.

Avreise kl 05.30 slik at vi kan få med oss noen av de nattaktive dyrene. Vi ser leopard som sniker seg innpå og dreper et vortesvin, kun 3m fra bilen. Andre dyr er nesehorn, elefanter som parrer, ugle som har fanget en katt, flodhester, bøffler, gnuer, impala, springbok, kudu, giraffer, gribber og krokodiller. Parken er beregnet som en av verdens største nasjonalparker, den er oppkakt etter Paul Kruger, en tidligere president, og deles mellom tre forskjellie land; Sør Afrika, Swaziland og Botswana. En flott park med masse flotte dyr og fryktelig mye mennesker.

Vi takker Drifters for et tjuefiredagers langt eventyr her i Afria. Etter 130 timer i buss på humpete og dårlig vei, ser vi frem til å komme oss videre til Asia.