20.03.12-25.03.12

Det var tid for å komme seg videre så vi hoppet på bussen til Flores. Rett etter at vi hadde krysset grensen hoppet det på en liten luring som het Enrique (han hadde arr fra munnviken å opp til øret og risset en R i pannen) Han jobbet som reiseagent og kunne ordne oss det meste, blandt annet transport til Tikal og Antigua. Dette gikk så raskt at vi egentlig ikke fikk med oss hvor mye vi endte opp med og betale. Første (men sikkert ikke den siste) gang vi følte oss ordentlig lurt. Ikke nok med dette , så viste det seg at Tikal var skikkelig turistfelle og ufattelig dyrt. Men sorgen ble kortvarig for før vi rakk å krysse dørterskelen på hotelrommet så vi edderkoppaper som slang seg gjennom tretoppene over oss, mens tukanene glodde dumt på oss fra nabobalkongen. Denne gigantiske jungelparken rommer noen av de mest berømte ruinene i latin Amerika, samt en del eksotiske dyr og fugler. Ikke rart det er dyrt.

Etter to dager i den fuktige jungelen kom vi tilbake til Flores. Her hadde vi noen timer på å utforske den lille og koselige øya, før vi skulle ta nattbussen til Antigua. Den såkalte førsteklassebussen som vi hadde brukt en formue på, viste seg å være fra 90tallet og hadde et toalett som hverken hadde lys eller var blitt vasket siden den kom ut fra fabrikken. Ikke nok med dette, så viste det seg at sjåføren prøvde å ta livet av oss med måten han kjørte på. Skulle tro de gjorde sport her nede i å kjøre forbi flest trailere, busser og biler, mens spedometeret viser over 100km i timen, i tilligg til å kutte mest mulig svinger. Flaks at det bare var 450km med meget dårlig vei, og vi kjører midt på natta. Vi hadde strategisk plassert oss først i bussens 2etg. så vi fulgte godt med. Hadde nok ikke fått sovet om vi så hadde slukt en boks med sovepiller hver. Heldigvis satt det en gjeng med Jehovas vitner rundt oss, for det var like før vi måtte konvertere. Halleluja!

Vi kom oss omsider frem til den sjarmerende byen Antigua med helsa i behold. Byen som under kolonitiden var hovedstaden for hele latin-Amerika, bar preg av å være en eldre by. Gatene var brosteinsbelagte og det var mange flotte eldre kirkeruiner og se på. Dessverre har mange av disse blitt ødelagte av to større jordskjelv mellom 1700-1800 tallet. Byen befinner seg hele 1700m over havet og er omgitt av vakre vulkantopper og bratte fjell. Folk er generelt hyggelige, smiler og hilser, men det er også tydelig at ikke alle er like snille. De aller fleste dører og vinduer har jerngitter rundt seg, og på de lave takene er det piggtråd og strøm for å hindre at uvedkommende skal ta seg inn. Ellers er det billig og god mat. Kanskje man skal ta turen tilbake hit en vakker dag for å lære spansk. Guatemala skal visstnok være et bra sted å lære spansk, da de snakker både tydelig og sakte.