16.03.12-20.03.12

Bussturen til Belice City var ganske komfortabel, men da vi våknet opp ved grenseovergangen ble vi noe bekymret. Alle passasjerene fikk beskjed om å gå ut av bussen for å kontrollere pass og betale en avgift for å reise ut av Mexico. Da vi ikke var klar over dette, hadde vi heller ikke tatt ut noen kontanter. Gudsjelov ble vi reddet av noen dollar som vi hadde fått med hjemmefra (Takk til deg Svein). Etter dette var det nok en tømming av bussen samt bytte av bussjåfør. Alle passasjere og bagasje skulle gjennom en kontroll for å komme inn til Belize. Pass ble stemplet og de spurte om vi hadde med oss mat eller alkohol, vi svarte ja til begge deler. Det var egentlig ikke lov til å ha med noen av delene, men siden det var vår første tur til Belize skulle det gå greit. Kontrolløren mente at vi skulle få en fin start på reisen, sa at vi måtte bli solbrente og ønsket oss god tur videre. Ganske avslappet kar i grunn. Vi tok på oss smilet og satte oss tilbake på bussen.
Fikk med oss en vakker soloppgang da vi ankom Belize City noen timer etter, og fant fort ut at vi var glade for at vi ikke skulle bo der. Fikk raskt ordnet oss en taxi som svippet oss innom banken før han kjørte oss ut til brygga hvor vanntaxien ventet. Da baggasjen ble losset om bord klarte de å miste en bagg i vannet. Dette var heldigvis ikke en av våres. Litt typisk at vi nettopp hadde spurt om det var fare for at det kom vann på baggasjen. "Nei, ikke noe å bekymre seg for" hadde mannen svart. Haha...

Etter en knapp time på vannet var vi vel fremme på øya Caye Caulker. Denne herlige øya er kun 8x1.5km stor, husene er malt med pastellfarger og det er ingen biler her. Folk benytter seg av føttene, sykler og golfbiler for å ta seg frem. Flyplassen består av en rullebane hvor det lander et propellfly i ny og ne. Det er to kirkegårder på øya men ingen sykehus eller brannstasjon, derfor er mottoet "Go slow". De fleste snakker engelsk, men det er med en dialekt som gjør det vanskelig for oss å skjønne. Samtlige boder og kiosker har skilt ved inngangen hvor det står "No loitering", ikke lov til å henge med andre ord. Får følelsen av at vi er på en mindre utgave av Jamaica - jah maaaan. Rastafaris står i gatene og selger smykker laget av skjell, mens reggaemusikken svirrer i bakgrunn. Ganske så laidback her med andre ord.

Målet for dette besøket er å dykke på verdens nest største rev, som befinner seg utenfor øya. Første dag går med til å slappe av, leie sykler for å utforske og booke dykking. Dagen etter er det oppmøte kl. 6 og ut med båt i to timer før vi ankommer dykkestedet Turneff Elbow. Etter 3 dykk kan vi konstantere at det er minst like vakkert under vann her som i rødehavet, men med andre typer koraller og fisk. Samt at det er stor fare for å bli dødelig solbrent når man sitter flere timer i båt, uten solkrem mens sola steiker på himmelen (akkurat som at vi ikke visste dette fra før) Flott, da kan vi endelig ta i bruk solkremen vi kjøpte med faktor 90 :)

Dagen etter går turen til det berømte Blue Hole. Oppmøtetiden er satt til 05.30 slik at vi kan være de første på stedet. Dykket tar oss ned til 40m hvor vi blir møtt av et fantastisk syn, stalagmitter som er like lange som båten vi kjører (ca. 20m) og på vei opp får vi besøk av 6 revhaier som var ganske så store (hvis ikke det var dybderusen som forstørret dem litt da). Etter dykk nr. 2 spiste vi lunsj på en eksotisk liten øy som heter Half Moon Caye, hvor det blandt annet er et fuglereservat fullt av Fregatt fugler (også kalt pirates of the caribbean) og den sjeldne fuglen Red fotted boobies.

Senere på ettermiddagen møtte vi naboene våres for første gang, et hyggelig par fra Canada. De hadde vært å prøvd fiskelykken, men kun endt opp med en liten fisk. Denne gav de til oss og fortalte at vi kunne gå å mate noen større fisker som befant seg ved en brygge kun 5 min unna. Vi takket for tipset og bestemte oss for å sjekke det ut. Vi fant frem og ble møtt av et dusin større fisker kalt terpents. Den lille fisken vi hadde med ble fort spist opp, da den også ble delt med en sulten katt. Det var moro å mate fiskene, og siden vi ikke hadde mer fisk igjen prøvde Cato lykken med seg selv som agn, noe som resulterte i en god latter :)

Den fjerde og siste dagen på øya var planen å slappe av mens dykkerdraktene våres skulle tørke. Men etter at vi fikk et tips om snorkling med skater og haier (nurse shàrks) ble det plutselig forandring i planene. For en billig penge meldte vi oss på en tur som tok oss ut til det store revet for å snorkle med disse flotte skapningene.