22.04.12- 29.04.12

Fly fra Quito til Cusco, med mellomlanding i Lima. Cusco befinner seg hele 3700 moh. og vi dro hit for å gå den berømte inkatrailen. Vi ankom Cusco med to sekker fulle av skittentøy, så det første vi gjorde etter innskjekking var å finne en landrysjappe. Så var det tilbake til hotellet for å ha informasjonsmøte. Fikk beskjed om at vi skulle starte kl.07.00 dagen etter, vi måtte derfor løpe tilbake til vaskeriet for å få tilbake klærne, som i utgangpunktet skulle være klare til henting kvelden etter. Snille mannen sa at klærne allerede var i vasken, men at de skulle få alt tørt til kl.22.00 samme dag. Det var flaks, ellers måtte vi kjøpe masse nye klær..

Dag to, tidlig avreise til første stopp som var et lokalt marked. Her så vi hvordan kvinnene lagde klær og tepper av alpakkaull. Mye flott her, vi kjøpte lue, votter og sjerf, klare for de kalde kveldene. Deretter var det tid for å besøke ruiner, etterfulgt av en god lunchbuffet som gav oss anledningen til å smake på alpakka. Etter at lunch var inntatt tok vi en liten tur innom et sted hvor de produserte chicha, lokalt øl laget av mais. Tegnet på at det selges chicha er en plastpose i toppen av en stolpe, gjerne rød. I Peru har de mais i alle mulige farger og størrelser som de natuligvis bruker til det meste. Vi fikk smake på to typer øl, en sur gul og en søt rosa. Den sistenevnte var det jorbær i. Merkelig kombo, øl laget av mais med jordbærsmak. Etter ølsmaking var det en liten kjøretur også var vi fremme i den sjarmerende ruinbyen Ollantaytambo, hvor vi skulle tilbringe natten. Etter middagen bestilte Cato seg en rom, og denne ble merkelig nok servert i et champisglass (mye valutta for pengene:)

Vi er totalt 16 stk som skal gå inkatrailen. Det er oss to fra Norge, mens resten av gruppen består av hyggelige folk fra Australia, England, Canada og USA. For å sørge for at vi 16 har det vi trenger er det hele 22 bærere, eller porters som de ble kalt. Dette er de tøffe gutta som bærer telt, mat, samt våres ting og tang, og alt det vi trenger for å ha det allright de påfølgende dagene. I tillegg til bærerne er det to kokker, som viste seg å være vanvittig flinke til å lage mat, også to guider.

Dag tre er startdagen på trailen. Vi starter med å plukke med oss en stein hver, som vi senere skal ofre til Pacha Mama (moder jord). Vi gikk i ca. 7 timer inkl. lunch. Passerte flere flotte ruinplasser. En person i gruppen valgte imidlertid å snu da han syntes det ble for tungt. Selv syntes vi det gikk ganske bra.

Dag fire. Opp, opp, og enda mer opp. Denne dagen skal visstnok være den mest slitsomme dagen, og det er ikke så vanskelig å skjønne hvorfor, da vi går opp til 4200 moh. De siste 200m gikk det voldsomt tregt, og vi måtte omtrent ha pause for hver 10m. Det er ganske slitsomt å gå i høyden, skulle nesten tro vi hadde kols.. Blir veldig imponert over bærerne, som løper forbi oss med 20kg på ryggen. Vi ble fortalt at det er en mann som har løpt hele trailen på 3 timer og 47 min. Dette er veldig raskt med tanke på at vi bruker hele 4 dager. Hele trailen er på 45km og den går over tre fjell. Den starter 2570 moh. og avslutter 2472 moh. hvor Machu Picchu er.

Dag fem. Gå i 8 timer inkl. lunch. Kommer inn i "cloud forest". Her er det enda flottere. Siste camp. Hørte puma på morningen. Sprøtt å se hvordan det tørre cowboylandskapet forandrer seg til fuktig og tropisk regnskog.

Dag seks. Opp kl.03.30 for å stille seg i kø, og her måtte vi stå til det åpnet kl.06.00. Litt dårlig opplegg, men forståelig pga. sikkerhet. Kan være nokså skummelt hvis noen skulle være uheldige å falle ned fra trailen, da det er høyt og bratt uten noe gjerde. Etter ca. to timer med rask marsj var vi fremme ved solgaten, som ga oss en utrolig utsikt over fantastiske Machu Picchu. Når vi kom inn var det tid for å legge fra oss steinen, som vi hadde båret med oss fra dag en. Deretter ble det tatt noen gruppebilder, også fikk vi en totimers turomvisning, helt til tåka kom og det begynte å regne. Vi hadde fått vår dose med ruiner for denne gang og dro derfor ned til Agua Calientes, en liten og koselig by, for å spise lunch og tittet litt. Kl.14.30 tok vi tog tilbake til Ollantaytambo også buss derfra til hotellet i Cusco som vi skulle være den siste natta. Etter fire dager uten dusj og normal do, var det endelig godt å komme tilbake til sivilasasjonen.

Dagen etter var det tid for å komme seg videre til Lake Titicaca. Etter 8 timer på buss var vi vel fremme i byen Puno. Lake Titicaca er verdens største, høystliggende innsjø, og den befinner seg hele 3800 moh. Vi ankom ca. kl.16.00 og fikk vi ordnet oss en liten tur til de flytende øyene, som må være noe av det merkeligste stedet en kan bo. Det viste seg å være et helt samfunn som har bosatt seg på øyer som flyter. Etter dette fikk vi oss en god middag ute. Vi rakk også å ordne bussbillett til La Paz, via Copacabana, dagen derpå. Effektivt altså. Da vi bare skulle være der en natt valgte vi å tilbringe natten på den skralle busstasjonen til 35 soles pr. natt, tilsvarende 70 NOK, veldig enkelt og greit. Det manglet forøvrig doring og håndkler, også måtte vi skru av og på hovedkran for å bruke vann og skru av sikringer når vi forlot rommet. På stasjonen roper selgerne ut stedsnavn natten lang i håp om å selge bussturer, fint å sovne til: Arequipa, Arequipa, Arequipaaaaaaaaa....