Det var en utrolig lang busstur fra Hoi An til Saigon (Ho Chi Minh City). Etter et stopp i noen timer i Na Trang, var jeg fremme etter en 10+12 timer busstur. Jeg gikk til Distrikt 1 som er hvor de fleste billige backpacker hotellene ligger. Her delte jeg hotellrom med en brite jeg traff på den siste bussturen fra Na Trang til her. Da vi ankom sent, var det stort sett bare å sjekke inn, få i seg noe mat og legge seg den dagen.

I det jeg gikk ut av en butikk dagen etter, hørte jeg noen ropte navnet mitt. Det var den amerikansk hippien som var en del av gjengen i Hoi An. Hun hadde bestemt seg for å dra tidligere ned til Saigon. Vi gikk alle tre og så oss litt rundt i Saigon, og gikk blant annet til Ben Thanh markedet. Her kunne man få kjøpt stort sett alt, til og med ting du ikke viste eksisterte, utenom sko i min størrelse. Normalt sett så prøvde alle folkene å selge deg noe, men når jeg så på sko hørte jeg alltid "not your size".

Dagen etter dro vi på busstur ut av byen for å se Cu Chi tunellene. På vei hit stoppet bussen på et flott tempel som hette Caodai Great Tempel. Her fikk vi sett en del av en messe som pågikk. Det spesielle med dette tempelet er at det er fire forskjellige religioner under samme tak, og de har felles messer. Fargen på klærne de har på seg avhenger av hvilken religion de tilhører.

Fremme i Cu Chi Village, fikk vi en rundtur med guide. Disse tunellene er et stort nettverk av trange tuneller som huset en hel landsby under jorden, da dette området var utsatt for kraftig bombing fra amerikanerne da tunellene også huset Viet Cong under Vietnamkrigen. Vi fikk se forskjellige innganger, og mange forskjellige feller. Vi fikk også prøvd oss på å gå/krype gjennom 40 meter med tunell som var utvidet for turristene. Deler av tunellen var belyst, men originalt var det selvfølgelig helt mørkt her, i tillegg til at det var mye trangere. På vei til skytebanen gikk vi forbi et stort bomekrater fra et amerikansk bombeangrep med B52 bombefly. Jeg fikk skyte med "våpenet mitt", Garand M1, samme våpen som jeg hadde i garden. Da våpenet klikket etter ei runde, gav de meg et magasin for å skyte med M20 maskingevær.

I Vietnam virker det som at det er mote å gå rundt i pysj. Går man forbi en kiosk, en baker eller en matbod, er sjansen stor for at de har pysjamas på seg. Dette er nok mest sannsynlig fordi det er lett og behagelig, samtidig som det dekker mye hud og hindrer at de blir brune. Den siste kvelden vår så bestemte vi oss for at vi også kunne være motebevisste, "Vietnam-style". Vi kjøpte derfor hver vår silkepysjamas, som vi gikk en liten tur ut på baren med. Det ble mye moro og latter den kvelden.

Dagen etter hadde jeg en del timer for å gjøre litt sightseeing i byen før jeg skulle ta flyet. Det første stedet jeg gikk til var krigsmuseet. Utrolig tragisk og uhuman krigføring med de kjemiske våpnene som ble brukt. Det var et bra museum, selv om det var jo ingen tvil om hvilken vinkling historien ble fortalt fra. Etter krigsmuseet var jeg på rundtur i Reunification Palace.

Jeg ende opp med å ta fly sammen med en av personene jeg ble kjent med i Hue tilbake til Darwin, Australia.

Det som er spesielt med Vietnam er at det er ikke en dag uten at du ser eller opplever noe som sjokkerer deg på en eller anna måte. Selv om Vietnam ikke startet på den beste måten for min del, endte det opp å bli et utroig moro land å reise gjennom. Jeg forlot Vietnam og Asia for denne gang med et stort smil rundt munnen.