Jeg hadde ikke så mye peiling på hva jeg skulle gjøre, eller hvor jeg skulle bo når jeg landet på flyplassen i Hong Kong. Min første misjon var å finne et sted å bo i et område med rimelige gjestehus, om det da fantes. Etter å ha fått hjelp i informasjonsskranken kom jeg meg inn på bussen til byen, og hadde fått et tips om et par bygninger med mange forskjellige gjestehus. Etter å ha hatt konstant sommer i ett år (!), var det derfor utrolig uvandt med rundt 15 grader, og jeg måtte ta på meg en jakke for å ikke fryse så mye.

På bussen innover satt jeg ved siden av ei flyvertinne fra flyselskapet jeg akkurat hadde flydd med. Som sagt så visste jeg ikke så mye om stedet, men i løpet av den timen vi pratet fikk jeg nå ett og annet tips fra henne.

Jeg kom meg av bussen og kjempet meg gjennom det overfylte fortauet og pågående folk som skulle selge meg falske rolex klokker. Da jeg kom frem til bygningen var jeg sikker på at jeg hadde kommet feil. I første etasje var det en kombinasjon av mange små indiske skreddere, mobilsjapper, suvenirsjapper og små dagligvareboder "hong kong-style". Jeg fant ut at denne bygningen hadde rundt 100 "gjestehus" oppover i etasjene. Jeg bestemte meg for et i tredje etasje i enden av en skitten og kald korridor med åpne dører inn hvor skredderne jobbet for full maskin på symaskinene sine. Jeg fikk meg et rom med eget bad og fikk forhandlet meg frem til en rimelig pris før jeg tok turen ut for å finne meg noe å spise.

Hong Kong er en utrolig travel storby. Langs gatene er alt av vegger overfylt med blinkende neonlys, og store merkevarevideoer over mange etasjer som kjemper om oppmerksomheten. Leter du etter et dyrt merkevare som Prada og liknende, så finner du det her. Leter du etter falske rolex klokker og billige suvenirer så finn er du det også. Alt virket veldig dyrt i denne byen, men det var ikke manko på utvalget av det man søket etter om man ville hande, for å handle var det eneste man kunne gjøre her virket det som med det første. Selv da jeg spurte lokale hva det var å gjøre, så var shopping det første og stort sett det eneste svaret. Det var ikke akkurat det jeg var mest sulten på å gjøre da lommeboka er relativt tom, og ryggsekken altfor full. Men jeg fikk gjort litt research og fant ut av litt forskjellige ting å gjøre de neste dagene. Jeg måtte legge meg den kvelden fult påkledd i den tydde silkesoveposen min, med et håndkle over beina for å ikke fryse. Sa du kontrast til resten av året eller?

Dagen etter tok jeg ferja over til Hong Kong Central, øya rett utenfor fastlandet. Det eneste som ikke virket dyrt her, var transporten. Jeg betalte 2 kroner for ferja. Jeg kikket litt rundt blant de høye skyskraperne før jeg tok bussen opp til fjelltoppen og fikk en fantastisk utkikk utover Hong Kong i det mørket falt, og alle lysene på skyskraperne kom på.

Tilbake på fastlandet var det tid for mat. Etter å ha forhørt meg med en av fyrene i mobilsjappa i bygningen hvor jeg bodde, fant jeg ut av et sted hvor det var mange forskjellige billige lokale "restauranter". Jeg måtte bare et par kvartaler og sidegater unna for å komme unna alle de dyre merkevarene og restaurantene før jeg fant et sted med god kinesisk mat til rundt 20 kroner. Etter å ha hatt ei pils på en av barene der var det å gå ut å gjøre noe av det jeg liker aller best, å ta nattbilder. Det var en fantastisk lys og fargerik skyline jeg kunne beskue over til øya på andre siden.

Jeg våknet opp neste dag til min siste dag i utlandet. Etter å ha reorganisert ryggsekken min, og pakket alt av de tyngste tingene mine i trillekofferten, håpet jeg bare på at jeg kom under 20 kilo på innsjekket bagasje denne gangen. Jeg sjekket ut og la igjen all bagasjen i gjestehuset for å ha en siste dag som turrist og gjøre litt sightseeing etter frokost. Etter å ha tatt metroen i litt over en halvtime, kom jeg til kabelbanen som fraktet meg opp til fjelltoppen hvor det er plassert en gedigen budda statue. Etter å ha vært der en stund begynte jeg å fryse å ville derfor ta turen tilbake igjen. Jeg var ikke alene om den tanken, for køen for å komme seg ned igjen virket endeløs. Etter nesten en time i kø fikk jeg endelig kommet meg om bord i en av vognene. Heldigvis kom jeg meg om bord litt tidligere enn jeg skulle da de trenge en enkeltperson til å fylle opp ei av vognene. Godt jeg reiste alene sier jeg bare. J

Tilbake i byen igjen vandret jeg litt rundt, kikket og nøyt den siste dagen som var blitt litt varmere mens jeg vente på at tiden skulle gå. Jeg tok ei pils på baren jeg hadde vært kvelden før for å feire litt. Etter dette dro jeg tilbake til gjestehuset, hentet bagasjen og tok den timeslange bussturen ut til flyplassen. Jeg ville ha litt tid på internett der, så jeg kom for en gangs skyld altfor tidlig! Jeg hadde nesten fire timer å fordrive før flyet mitt gikk. Da jeg visste at håndbagasjen min var altfor tung, fikk jeg levert den inn til oppbevaring før jeg gikk og skulle sjekke inn hovedbagasjen min. Jeg tok bare med meg passet, da det er det eneste de trenger i denne moderne hverdagen for å gi meg boarding kortet og sjekke inn bagasjen. Jeg spasserte lett og fornøyd bort til British Airways for å sjekke inn bagasjen med høy musikk på øret fra i Pod'en med et stort glis rundt munnen. Det gikk en del tanker gjennom hue mitt da jeg fikk beskjed om at de verken hadde noen reservasjon på mitt navn, eller noe fly som gikk på det tidspunktet jeg trodde flyet gikk. Da jeg gikk tilbake for å hende reisedokumentene mine, klarte jeg ikke annet enn å slå meg selv i panna. Jeg skulle fly med British Airways, men ikke før jeg kom til London! Denne flyturen var med Cathay Airways. Haha. Hvor dust går det ann å bli på slutten av turen? Jeg gikk til Cathay og fikk sjekket inn - uten problem denne gangen. Jeg hadde til og med å få ned vekta på ryggsekken til 20,1 kilo! Bra jobba Henrik!

Jeg hentet så trillekofferten min for å slappe av litt og skrive denne bloggen. Da jeg fikk håndbagasjen min så jeg at de hadde ei vekt der. Jeg klarte ikke å holde meg, og veide trillekofferten, 18,3 kilo!

I skrivende øyeblikk befinner jeg meg nå fremdeles på flyplassen i Hong Kong, og det er bare halvannen time igjen til flyet mitt går til London. Etter et år på reisefot er det nå på tide å vende nesa hjem tilbake til Norge. Det har vært et fantastisk år med mange ubeskrivelige gode opplevelser. Jeg har ikke angret ett eneste sekund på at jeg dro på denne reisa. Jeg vil kunne leve lenge bare på minnene. Verden er ikke stor, og jeg vet heldigvis at jeg vil møte igjen en del av de folkene jeg har truffet, jobbet og bodd med på min vei. Men nå, er det Norge, Kristiansand, venner og familie der hjemme som står for tur!

NORGE, HER KOMMER JEG!