På bussturen ned til Hoi An, var jeg heldigere med setet på sovebussen da jeg fikk min egen seng. Etter å ha vandret rundt i byen i nesten en time for å finne et hotell med ledig rom, fant jeg og Steve fra Irland et relativt billig hotell med basseng som vi sjekket inn på. Nesten over alt viste det seg å være fult, så vi var heldige med å finne en slik standard til en rimelig penge. Det ordner seg alltid vettø!

Hoi An er en koselig liten by, og er kanskje mest kjent for byens mange skreddere. Folk her var vennlige, og jeg følte meg velkommen. Utrolig kontrast i fra Nord-Vietnam.

Jeg fikk selvfølgelig litt skreddersydd tøy laget her da det var utrolig billig, og kvaliteten var god. Her kunne jeg velge og vrake i forskjellige stoff i høyeste kasjmir kvalitet. Stoffene var importert fra både Italia, Frankrike og USA. Jeg må innrømme at jeg følge meg litt konge når jeg kunne bla gjennom motemagasiner og plukke ut akkurat hvilken design jeg ville, og gjøre akkurat de forandringene jeg ønsket, etterfulgt av en utroig nøye oppmåling av min usedvanlige vakre kropp. *lol* Allerede dagen etter kunne jeg komme og prøve tøyet. Det var kun noen få mindre justeringer som måtte gjøres, ellers satt alt som et skudd. Jeg var litt mer en lettere imponert ja. Dagen etter var alt pakket og klart til å sendes. Jeg fikk også laget et par skreddersydde sko. Et par finsko, og et par vanlige sko. Jeg kunne velge akkurat hvilke stoff og lær jeg ønsket meg, selvfølgelig i tillegg til at jeg bestemte designet på skoen. Da jeg var litt usikker på hvilken såle jeg ønsket meg, satte de meg bakpå en moped og tok meg med til skofabrikken for å velge ut sålen. Det var en opplevelse i seg selv å se alle folkene som satt på gulvet og klipte og sydde sammen skoene. Alt ble gjort for hånd.

Stort sett hele gjengen fra Hue var i Hoi An, i tillegg til folk jeg hadde møtt tidligere i Asia. Det var derfor moro å kunne gå rundt i byen, og treffe på kjente over alt. Vi benyttet oss selvfølgelig av de mange koselige små barene som byen har å tilby. En av barene hadde det merkeligste tilbudet under happy hour, gratis drikke i halvannen time! Noen av kveldene dro vi til "Beach Club" sent på kvelden. Det var en utrolig flott bar som var en halvtimes galemattias-kjøring bakpå moped ut til stranden. Baren hadde et stort svømmebasseng, og stort uteområde med bord og stoler på plenen, som selvfølgelig lå rett ved siden av stranden. Det var en veldig laid-back/avslappet stil over dette stedet. Den ene kvelden satt jeg på plenen og så utover stranden og stjernehimmelen, med god musikk fra baren, og omringet av gode folk jeg hadde møtt gjennom reisa. Jeg måtte klype meg i armen for å være sikker på at det faktisk var sant. Det var en utrolig deilig følelse å sitte der, og jeg følte meg privilegert over å få lov til å ha muligheten til å oppleve verden slik jeg har gjort siden jeg forlot Norge.

Hoi An er uten tvil min favoritt by i Vietnam. Etter å ha postet alt tøyet hjem til Norge, krysset jeg fingrene at alt kom hele veien hjem, og satte meg igjen på bussen sørover. Resten av "gjengen" ble værende en ekstra natt etter jeg dro, eller så stoppet de i Na Trang. Jeg måtte rekke et fly ut av Saigon, og måtte derfor dra direkte fra Hoi An, ned til Saigon alene.