Det var utrolig godt å lande på australsk jord igjen. Det føltes nesten som å komme seg hjem igjen på en merkelig måte. Tilbake til den verstlige kulturen, og det å kunne spørre folk på engelsk, og at de faktisk forsto og kunne svare. Ikke mye språkproblemer her lengre som det ble en del morsomme episoder av i Asia.

Jeg har allerede vært i Darwin en gang før med Hauge i mai, men det var bare for et par dager. Jeg må innrømme at jeg fikk et totalt annerledes inntrykk av byen denne gangen. Den første gangen var jeg her bare i et par dager, mens denne gangen ble jeg værende i tre uker.

Jeg ble for det meste boende på YHA hostellet i Darwin. Vi dannet fort en liten kjernegruppe der som hang sammen. De fleste av oss var på utkikk etter jobb. Noen av de var heldige ganske raskt, mens andre allerede hadde jobb og bodde der da jeg kom dit. Jeg var i en posisjon hvor jeg måtte leter jobb, da jeg holdt på å gå tom for penger. Da det var høysesong i Darwin, var det derfor mange om beinet, så jeg bestemte meg for å søke jobb både i Melbourne og Perth også. Tiden utenom å søke jobb, besto i å ha noen late dager ved siden av svømmebassenget med resten av folket, eller dra til Lake Alexander for å bade (kunstig laget innsjø, uten krokodiller, hai eller brennmaneter).

Vi fikk også med oss det årlige hesteløpet Darwin Cup mens jeg var der. Hesteløp er utrolig stort i Australia, og det var ikke noe tvil om at folk kom med stil. Her hadde så å si alle dresset seg opp med kjoler, hatter og blomster i håret, dresser med hatter og vester, rett og slett som å komme tilbake til 30-tallet i USA. Det var høy stil over de fleste som var der. Vi prøvde så godt vi kunne med det vi hadde til rådighet i ryggsekkene våre. Innsatsen på det man satset var på en dollar. Vi satset alltid på de hestene som hadde rundt 1:12 i odds, og var heldige relativt ofte. Det sørget for at underholdning for 20 dollar holdt lenge.

Darwin viste seg til å bli en utrolig sosial by for med denne gangen. Ble kjent med mange, og traff igjen folk jeg hadde truffet i Hallong Bay i Vietnam.

Etter et par uker dro jeg sammen med tre tyskere til Lichfield National Park som ligger halvannen time sør for Darwin. Vi dro dit i firehjulstrekkeren til Paul, som hadde reist opp fra Melbourne gjennom outbacken til Darwin i nord. Min erfaring med tyskere, er at de har en tendens til å prate mye tysk om de er med andre fra sitt eget land, i motsetning til andre nasjonaliteter som holder seg på engelsk om det er andre tilstede. I dette tilfellet, hørte jeg ikke et eneste tysk ord på to dager. Selv når jeg holdt på å våkne, og de trodde jeg sov, hørte jeg at de pratet engelsk. Utrolig snilt og uvanlig gjort. Vi dro først til ei elv/vannfall som kom ned fjellet i en slags tripp-trapp. Her kan man bade og klatre opp trinnene i fossen/elva. Vi dro også til en del andre fossefall og utsiktpunkter. Utrolig flott nasjonalpark.

Vi hadde sett oss ut en campingplass langt ifra hovedveien på katet. Eneste muligheten å komme inn dit, var med firehjulstrekker. Det sier litt om hvordan veiene var, og det var mer enn ei gang vi måtte rulle opp vinduene og krysse elver eller oversvømte veier. Halvveis fremme møtte vi på en skogbrann. Man kunne se ringen som brannen lagde mens den brette seg utover sakte men sikkert. Den var ikke stor, men da det ikke var noen annen vei ut enn å dra tilbake samme vei, tok vi ingen sjanser på å reise ned til campingplassen. Vi måtte derfor kjøre tilbake et godt stykke får å finne et annet sted å campe, et sted som var litt sikrere. Etter å ha funnet en campingplass, slo vi oss til ro og lagde et godt måltid på bålet. Vi var i midten av en nasjonalpark, så det var derfor ingen gatelys i mils avstand. Det var derfor en utrolig klar stjernehimmel.På vei tilbake til Darwin stoppet vi ved en "hotspring". Et lite badevann som var naturlig oppvarmet. I motsetning til fossene og vannene vi hadde badet i, så var dette utrolig deilig å varmt. Det var ingen problem med temperaturen i lufta, den var selvfølgelig nærmere 30 grader hele tiden, men vannfallene kom fra kaldere kilder.

Vel fremme i solfylte Darwin gikk livet videre med jobbsøking og ellers å nyte det gode liv. Det viste seg å være et utrolig bra natteliv her i byen. Et av stedene hadde gratis matkuponger de delte ut til YHA hostellet, noe som passet ganske godt på ei tynn lommebok.

En dag dro jeg og Tim, en av tyskerne, til kasinoet Sky City for å besøke en av vennene våre som jobbet der. Som alltid, så satset jeg 20 dollar på rødt med en gang, og som vanlig, så vant jeg. Dette til Tim sin store fortvilelse, da han ventet ei runde med å gjøre det samme, og tapte. Haha

Man sier at den som venter på noe godt, ikke venter for gjeves. Etter nesten tre uker med å søke etter jobb, fikk jeg vite at jeg kunne få jobb som fotograf i Perth, men jeg kunne ikke starte før i oktober/november, og jeg måtte bli der ut sesongen til mars. Jeg kunne også få min gamle jobb tilbake i baren i Perth. Da den siste jobben ikke var mer en to til tre dager i uka, måtte jeg fortsette å lete da dette var for lite til å overleve. Jeg fikk derimot et tips fra en anna fra hostellet om å søke jobb The Wisdom, baren hvor han jobbet, da det akkurat var en som hadde sluttet. Jeg gikk inn, leverte CV'n og hadde et prøveskift to timer senere. Etter skiftet var jeg ansatt. De betalte gode penger, og var alt fra 3 til 5 dager i uka.

Rett før jeg fikk jobben på The Wisdom, hadde jeg hatt et telefonintervju med Hayman island. Dette var en jobb jeg virkelig håpte på å få. Måten jeg klarte å finne ut om denne jobben var gjennom søstra til Noel sin kjærest, som jeg besøkte i Melbourne i januar. Sa du tilfeldig? To dager senere fikk jeg telefon om at jobben var min, men jeg måtte være på øya tre dager senere. Jeg hadde ikke mye penger, men jeg hadde et gavekort på $300 fra flyselskapet Jetstar som jeg fikk da flyet til Bali ble kansellert i mai. Flyturen fra Darwin til Hamilton island hvor jeg skulle bli plukket opp, kom derfor på bare $65. Ikke galt nei!

Jeg var med å arrangere hostell BBQ siste kvelden min i Darwin. Jeg hadde tre utrolige flotte uker i Darwin, og hadde en god vennegjeng som det var trist å måtte forlate.

Flyet mitt gikk klokka fire på natta, men jeg fikk skyss av Paul, som insisterte på å kjøre meg til flyplassen. Sent på natta, sa jeg farvel til Darwin og vennene mine der, og satte kursen til østkysten og Great Barrier Reef. Jeg viste ikke så veldig mye om øya, så jeg var spent på hva som jeg hadde i vente.