Jeg landet i Singapore og kom i prat med ei dame fra London mens vi ventet på bagasjen. Hun hadde indisk bakgrunn, og hun kunne ikke holde seg for å kommentere at jeg var brunere enn henne. Hun var direktør for Human Recourses i et firma i London, og var her på businessreise. Hun tilbøy seg å dele taxi, og betale hele turen. Jeg takket selvfølgelig ikke nei.

På vei inn til Singapore fra flyplassen ble jeg overrasket over hvor moderne byen var. Dette var ikke det Asia jeg hadde sett før. Selv på nakkestøttene i taxien var det en liten flatskjerm som rullet og gikk med reklame og diverse utelivsguider. Ikke helt det samme som tukk-tukkene i Laos kan du si!

Jeg kom meg til "Little India", som ikke overraskende er en liten bit av Singapore hvor det er stor konsentrasjon av Indere. Det er også et område hvor det er billig overnatting, og ikke så altfor langt å gå til der man vil.

For å sitere det som Notker fra Tyskland skrev på facebooken min: " Velkommen til den reneste byen i verden!". Det hadde han helt rett i. Jeg kunne ikke se noe søppel noe sted. Tyggis er forbudt, og det er store bøter om man blir tatt for å slippe noe søppel eller en sigarettsneip på bakken. Det var lissom totalt forskjellig til hva jeg var vant med i det Asia jeg hadde sett før. Alt var rent, alt var moderne, og stort sett alle pratet engelsk.

Jeg tok turen ned til National Museum og i parken bak museet. Det er kun i Singapore jeg kan tenke meg å finne hva jeg fant i den parken, en utendørs rulletrapp opp en liten gressbakke. Jeg kom meg opp rulletrappen gikk videre gjennom parken til jeg kom til "The Battle Box". Dette er en bunkers som fungerte som hovedkvarter for Britene under andre verdenskrig, og det var her det berømte møtet foregikk da de bestemte seg for å la seg kapitulere til japanerne. De hadde gjort bunkersen utrolig interessant med dukker som beveget seg og jeg hadde trådløst headsett på ørene som ga lyden fra dukkene, og det ble fortalt hva som skjedde i de forskjellige rommene.

Etter bunkersen ville jeg ta turen ned til Clarke Quay. Jeg var usikker på veien så jeg spurte den første og beste jenta som kom forbi. Jeg fikk beskrevet veien, men også at det var veldig langt å gå. Jeg hadde ikke dårlig tid, så jeg tok beina fatt igjen. Jeg gjorde mine tanker om hvor late folk her er, for under ti minutter senere var jeg der. På den ene siden av elva var det restauranter, og på den andre siden var det et enormt stort kjøpesenter. På vei tilbake ende jeg opp på et veldig farlig sted. Jeg endte opp i Sim Lim Square, et syv etasjers kjøpesenter med billig elektronikk og fotoutstyr! Jeg kunne bare ønske jeg hadde mer penger å bruke, men på mitt reisebudsjett var det ikke så mye penger til store utskeielser. Det ble likevel fire timer der før jeg kom meg ut etter å ha kjøpt et par småting som nye øreplugger til iPod'en min.

Dagen etter tok jeg metroen et stykke, før jeg tok beina fatt igjen og gikk til Singapore Flyer, det største observasjonshjulet i verden. Det var torden å høre da jeg kom ned dit, og alt av turer opp i hjulet ble kansellert. Etter en times venting under hjulet kom jeg meg opp i hjulet da været klarnet. Utrolig flott utsikt over byen, og med en lydguide fikk jeg også med meg litt forskjellig historie over de forskjellige delene av byen og byggene jeg kunne se. Det var helt tydelig at Singapore fremdeles holdt på å bli bygget ut. Lurer på hvordan det vil se ut om 10 år. Senere på kvelden tok jeg en gåtur tilbake til Clarke Quay for å ta noen nattbilder.

Jeg tok så en buss fra Singapore for å komme meg nordover. Neste stopp var Kuala Lumpur i Malaysia. Bussen jeg hadde var den desidert beste bussen jeg noen gang har vært i. Det var ikke mer en 1+2 seter i bredden, det var egen skjerm i setet foran meg, jeg fikk mat, og… det beste….*trommevirvel*… alle setene i bussen var massasjestoler. Det var ikke så altfor mye dyrere enn å ta en lokalbuss heller, så jeg var fornøyd med valget.

Grenseovergangen til Malaysia var enkel, ingen problemer eller lengre opphold før vi kom oss videre. Det eneste som la en liten demper på turen en halvtime før vi var fremme, var gutten som satt i toseteren ved siden av meg. Han hadde spist masse meloner og frukt hele turen, og plutselig sto det en stråle av fordøyd mat ut av munnen på han. Da foreldrene så hva som foregikk var det ikke snakk om å gi han en pose å spy i, neida! De fant heller frem kameraet og tok bilder av den stakkars gutten! Var lettere frustrert da ja. Haha

Kort oppsummert: En stor moderne og ren by/land med mye god indisk mat.