Plutselig var jeg hjemme gitt! Etter et år på reisefot satte jeg mine bein på norsk jord igjen 21. desember, 354 dager etter jeg forlot Kristiansand 1. nyttårsdag.

Etter en 13 timers flytur fra Hong Kong til London, orket jeg ikke sitte å vente på flyplassen i 7 timer. Jeg tok derfor flytoget inn til London og fikk sett Buckingham Palace. Etter en halvannen times flytur til Oslo, var det å vente fire timer før jeg tok flyet til Kjevik. Der ble jeg møtt med en fantastisk velkomst komité av venner og familie som hadde to store bannere med "Velkommen hjem Henrik, du klarte det". :) Jeg fikk en deilig kurv med melkesjokolade, cb-pils, julebrus, grovbørd, brunost, lovehearts, klementiner og kvik-lunsj. Store deler av grovbrødet og brunosten spiste jeg samme kveld! Mmmmmm.

Det har vært et år med mange inntrykk. Det har vært alt fra supermoderne Singapore og luksus resort i Australia, til fattige Kambodsja og Laos. De forskjellige kulturene har forkjellige ting å by på. Det jeg kanskje har lært mest av, er de landene som ikke har så mye. De har helt andre verdier, som vi her hjemme ofte glemmer å sette pris på. Når jeg har reist gjennom disse landene har jeg også lært å sette pris på en del ting som enn tar som en selvfølge her hjemme. Skolegang og sikkerhetsnettet som staten gir om uhell skulle være ute er to av tingene som ikke er en selvfølge, eller er ikke eksisterende andre steder i verden. Om de ikke har så mye, er de likevel lykkelige og har et rikt liv, uten Playstation, uten den nyeste og dyreste telefonen eller den tøffeste bilen. Vi har alle noe å lære der, og vi burde være glade for at vi er født i et land som Norge. Vi har alle muligheter til å gjøre det vi vil, om vi gidder.

Jeg har vært innom en del steder, land og hatt mange lange transportetapper. Hvor mange folk jeg har møtt og blitt kjent med tør jeg ikke tippe på en gang, men jeg har nå venner og bekjente i nesten hele verden. Forhåpentlig vis så får jeg muligheten til å reise å besøke noen av dem senere, og muligens får jeg besøk av noen av dem her hjemme i Norge.

Jeg gjorde en liten oppsummering på litt forskjellige ting på flyreisa hjem. Det bar blitt 36 bussturer på mellom 3 og 19 timer, og jeg har hatt 23 flyreiser. Da er båt- og togreiser ikke inkludert, heller ikke en helikopter tur eller flyturen hvor jeg bare fikk sitte på opp, og kom ned igjen til jorda i fritt fall over Byron Bay. Jeg har hatt 73 forskjellige steder som har vært mitt hjem for natten. Dette er kun steder hvor jeg har hatt ei seng å sove i, altså ikke natt-, buss-, eller båtreiser. Mange av stedene har jeg kommet tilbake til og sovet etter å ha reist andre steder, men de er kun telt en gang i de 73 forskjellige stedene.

Alt dette har skjedd gjennom min reise i ti land, som er: Australia, Indonesia, Thailand, Kambodsja, Laos, Vietnam, Fiji, Singapore, Malaysia og Hong Kong. Jeg var to ganger i Thailand, og tre ganger i Australia. Jeg føler med dette at jeg har fått opplevd store deler av Australia og sørøst Asia, men det er mange steder jeg føler jeg kunne tenke meg å se som jeg rett og slett ikke hadde tid til da jeg var i landet. Likevel føler jeg at jeg fikk sett landene på en måte som ga meg mulighet til å ta inn kulturen og få mange inntrykk som jeg ikke ville fått på en "to-ukers-charterferie". Det har vært en totalt annerledes måte å reise på, en fantastisk herlig måte å reise på.

Det har vært et år rikt på opplevelser. Jeg har lært å sette pris på ting jeg ikke tenkte så mye over før, og lært en del småting om reise. For eksempel å alltid ha en dorull i sekken (noe jeg stort sett alltid klarte å glemme, uheldigvis), hvordan krysse en seks-felts vei i rushtrafikken i Hoian uten trafikklys (bare gå i jevnt tempo, se rett frem eller ned, og la biler og mopeder passere centimeter forran og bak deg, aldri nøl, da går det galt!) og det at det ordner seg faktisk alltid om du holder humøret oppe og har et åpent sinn. Smiler du til verden, ja så smiler den faktisk tilbake. Om jeg ikke har hatt mulighet til å kommunisere gjennom språk, så er kroppsspråk internasjonalt. Et smil er ikke vanskelig å ta feil av. Jeg har levd med filosofien og ta en dag av gangen, nyte den, og ikke bekymre meg over ting som jeg ikke kan gjøre noe med likevel.

Det har ikke bare vært late dager for de som måtte tro det. Det har selvfølgelig vært en del av dem, ja faktisk ganske mange, men i tillegg til det har det faktisk vært mye hard jobbing for å få endene til å møtes og for å tjene penger til å reise videre. Litt merkelig er det, for selv om lommeboka bar begynt å gå tom, så har det lissom ikke gjort noe, for "det ordner seg alltid", og det har det alltid gjort. Den siste gangen da jeg hadde nok penger igjen til å betale en uke på hostellet i Darwin, ende jeg i løpet av noen dager opp på et fem stjerners luksus resort på Great Barrier Reef.

Det har vært store kontraster, og det er også store kontraster på de to største høydepunktene på turen som er Hayman Island i Australia og landet Laos. To vidt forskjellige steder men de har begge gitt meg mye i form av forskjellige typer opplevelser.

Jeg håper med denne bloggen at jeg har klart å formidle noen av de opplevelsene jeg har hatt. Jeg håper også at det har gitt litt inspirasjon til de av dere som er litt redde for å ut å reise til det litt for ukjente og eksotiske, til å ivertfall vurdere det. Det er enklere enn man skulle tro når man sitter i godstolen her hjemme og har et vanlig og sikkert A4 liv. Det trenger ikke være for et år, men bare noen uker med backpack i Asia er sterkt å anbefale istedenfor en typisk to ukers sydentur. Verden er en fantastisk scene, og flere burde ta på seg rollen som tilskuer.

Jeg er nå vel hjemme i Norge. Det har vært et år med konstant sommer, flott vær og deilige temperaturer. Det har ikke vært mange dagene med regn, og jakke har jeg kanskje brukt 5 ganger. Jeg har nå byttet ut short og t-shorte med varmt yttertøy og snøskuffe. Det er nå på tide å venne seg til den norske hverdagen igjen.

Jeg takker for turen, og må nå ut å skuffe snø!