Jeg kom frem til Halong Bay etter å ha kjørt noen timer nordøst fra Hanoi. Der var det hundretalls med mennesker som skulle ut å seile på båtene, men når vi kom ned til havna, så vi at det var ikke akkurat manko på båter. Det må ha vært rundt hundre båter i forskjellige størrelser som tok turistene på to eller tre dagers turer. Det hadde vært litt ymse vær i Hanoi de siste dagene før jeg dro, men i Halong Bay skinte sola. Jeg så frem til tre dager borte fra alt stresset Hanoi, og gruppen fra hostellet jeg reiste med gikk om bord i båten.

Vi hadde alle booket en budsjett tur som var 100 US dollar billigere enn de andre turene, men da vi så standarden om bord i båten var det ingen tvil om at vi hadde fått god valuta for pengene. Vi hadde hørt rykter om rotter om bord i båtene, dårlige lugarer, og dårlig mat. Det er mulig at Henrik-flaksen hadde returnert igjen, men ingenting av disse ryktene stemte i dette tilfellet. Med en gang vi kom om bord ble vi sjekket inn i lugarene. Med ryktene i bakhodet, fikk jeg nesten hakeslepp når jeg kom inn på rommet som så ut som et dyrt hotellrom. Gode senger og eget bad. Etter å ha lagt igjen bagasjen i lugarene ble vi servet lunsj, som heller ikke var til å klage på. Det var absolutt nok mat, og det var god mat.

Mens vi inntok maten, seilte vi ut fra Halong Bay og satte kursen mot noen grotter som var relativt nyoppdaget. Den første grotten var utrolig svær, og det var høyt under taket. For å gjøre det mer vakkert for turistene, var hele grotta lyssatt i forskjellige farger. Det tok rundt en halvtime å ta rundturen før vi kom ut igjen. Etter denne største grotta, tok vi også turen til en litt mindre ei.

Etter grottene seilte vi videre til ei bukt for å dra på kanotur. Det tok rundt en halvtimes tid med padling før vi kom oss til målet, en "hemmelig" liten bukt, hvor den eneste inngangen var gjennom ei lav åpning i fjellet som vi padlet under. Utrolig vakkert. Jeg kunne ikke hjelpe å tenke hvor heldig jeg er som får oppleve dette. Tilbake ved båten fikk vi sett litt på fiskefarmen som var der hvor vi leverte tilbake kanoene, mens vi ventet på et par jenter som tydeligvis hadde padlet seg vill. En halvtime senere dukket de opp, og hadde ikke engang funnet den lille åpningen inn til bukta. Det ble en del latter av dette senere på kvelden.

Vi seilte videre og droppet anker en halvtimes tid senere. Det var da tid for bading. Den lokale guiden som vi hadde om bord var ikke så veldig keen på å bade, da det kunne være brannmaneter i vannet, men sa at det så trygt ut da han ikke kunne se noen. Fem sekunder senere var vi to som hadde hoppet fra tredje dekk. Vannet var lunket, og det var deilig å svømme rundt etter en lang dag med sightseeing, sol og padling. Etter et par hopp dukket det plutselig opp et par brannmaneter, og det ble slutt på badingen. Det var en flott dag, som ble toppet av en utrolig deilig middag. Alle rettene som ble servert var lokale, så jeg kan ikke akkurat si hva de hette, men det var alt fra fisk, diverse grønnsaker, kjøtt og selvfølgeig ris.

Mens vi satt å spiste på et flott dekket langbord, satt mannskapet på utsiden og spiste på dekk. Da jeg passerte de på vei ned til lugaren, ble jeg invitert til å sitte ned å spise med dem.Jeg var stapp mett så jeg takket nei, men satte med likevel ned med dem og pratet mens jeg ble introdusert til en lokal lilla risvin. Beste ordet jeg kan komme på for å beskrive smaken, er merkeig. Den var sterk, men hadde en ubeskrivelig merkelig ettersmak. Den var ikke god, men heller ikke vond. Det var nok med en slurk for å smake på den. Kvelden ble tilbringt under stjernehimmelen mens vi hadde det sosial på dekk i måneskinnet.

Dagen etter seilte vi inn til øya Me Cat hvor vi skulle tilbringe natten på trestjernes hotell. Byen vi skulle overnatte i var på andre siden, så vi hadde en tur innom en nasjonalpark for å bestige fjelltoppen Kim Giao Peak før vi dro dit. Det var ikke akkurat en dans på roser å komme seg opp dit, så jeg måtte trekke på smilebåndet da jeg så ei vietnamesisk dame fra overklassen som startet klatringen på høyhelte sko. Om hun kom seg til toppen er uvisst, men jeg tviler sterkt på det. Det var rundt en times tur i relativt bratt stigning før vi kom oss opp til toppen hvor det var et utkikkstårn. Her kunne vi se ut til alle øyene, og den urørte naturen som omringet oss.

Vi var alle glade over å komme frem til byen hvor hotellet lå etter en lang busstur uten aircon. Hotellet og maten her var grei. Det viste seg at denne byen er en utrolig populær destinasjon for rike vietnamesere, og da det var sommerferie var det relativt folkefullt på gaterestaurantene langs vannkanten på kvelden. På vei tilbake til hotellet ble vi (fem personer) invitert ned til et bord av en familie fra Saigon som insisterte på at vi skulle sitte ned med dem og ha ei pils. Det hele var både merkelig og morsomt da det kun var en person i familien som kunne et par ord på engelsk. Det meste av den lille kommunikasjonen vi hadde gikk via kroppsspråk. Det var heller ingen tvil om at det var vi som var turistattraksjonen rundt bordet. De ringte til og med til barna som tilsynelatende var på hotellrommet, for å komme ned og ta bilde med oss før de forsvant igjen. Etter å ha inntatt ei pils, tok vi turen tilbake til hotellet. Familien insisterte på å betale for oss.

Den neste dagen var et utroig godt eksempel på hvor redde asiatere er for å bli brune. Vi tok turen ned til en av de tre små strendene rundt tre tiden på ettermiddagen. Jeg har aldri sett så mange folk på ei strand før, mesteparten var totalt tildekket for å ikke få sol på seg. Det var et morsomt skue å se familier gå ut i til knehøyde i vannet for å ta familiebilder. Dette skjedde selvfølgelig tildekket i badekåper og hatter, for å hive det av seg til fotografens assistent i noen sekunder mens bildene ble tatt. Så fort bildene var tatt, var det å stresse på seg klærne igjen og komme seg tilbake til skyggen. Det er nemlig status å være hvit i Asia, og her var det ingenting som motbeviste det faktumet. Etter hver som solen gikk ned bak fjellryggen, ble stranden bare mer og mer pakket med mennesker. Da vi dro fra stranden etter som solen gikk ned, ble vi møtt av et folkemylder som kom i motsatt retning da vi forlot stranden. Vi måtte nesten kjempe oss opp trappene som ledet vekk fra/ned til stranden.

Vi tok så bussen tilbake til den andre siden av øya for å seile tilbake til fastlandet, og ta bussen tilbake til travle Hanoi. Det var tre utrolig deilige dager i Halong Bay.