Muinet! (=

10,12, 14,16 timer fra Hoi An, (kommer heelt ann paa hvilken buss man maate oenske aa ta nedover.) ender man opp i Muinet. Vi valgte det dyreste alternativet denne gang OG den lengste, en sleeper buss som ville ta oss til vaart neste maal i loepet av 16 timer. Vi hoppet ombord klokken 18;oo og skulle ankomme NaTrang tidlig tidlig neste morgen, og derfra en 5 timers buss tur til Muinet.Denne sleeper bussen faar ikke jaggu ikke lov til aa kalle seg en SLEEPER-buss vil naa jeg si. Det var 140 cm lange "senger" dersengen var et tilbakelent sete. Man maatte da sitte i 30 graders vinkel, eller da proeve aa ligge, med bena trukket godt opp under haken. JEG boer vel ikke klage, men min bedre halvdel , som var baade bredere og 50 cm lengre enn det "sengen" var, fikk ikke mange minutter med soevn. Og igjen, har man aircon, saa skal det dundres paa, av full guffe. Saa der satt/laa vi i 4 minus og proevde i alle kunstens regler aa ligge ok, og soerge for at de viktigste kroppsdelene fikk blodtilfoersel.

Saa etter et par timer hadde vi mistet all haap paa en naturlig god soevn, saa da tok vi igjen en snill liten sovetablett. Utrolig nok vaaknet vi opp i Na Trang UTEN kollbrann. (= Na Trang er vel Vietnams tredje stoerste by, som de fleste av vaare medpassasjerer ville tilbringe et par dager i. Jeg maa innroemme at det hadde vaert meget fristende aa bare tasse soevndrukne inn paa et hotell her og besvime, men det ville bare utsatt reisen videre en dag til, og Na Trang har ingenting og tilby,(i mine oeyene, av tidligere erfaring) Saa, litne og trette, ble vi defor lempet av paa en stasjon og ble etter mye om og men kastet over i en annen buss, som da tok oss videre til Muinet. Saa etter da 5, 6 timer til var vi endelig fremme. Puhh..

(Utrolig nok tar alltid disse reisene mellom destinasjonene vaare alt for mye plass i bloggene, men paa baade godt aa vondt saa er det noe minnerikt med disse turene, OG dessuten(tragisk-komisk nok) saa har vi tilbragt,ofte mer tid paa reisen enn det vi har tilbragt paa destinasjonen, og da maa dett bare dokumenteres. (= Og man kan spoerre seg selv, hvorfor vi ikke velger aa fly oftere altsaa.. hehe)

Saa da vel fremme i Muinet fant vi oss denne gang fort og lettvint et helt ok guesthouse. Da var det bare aa lempe av baggasjen og springe ned paa stranden.Muinet er et lite tettsted 5-6 timer fra Ho Chi Mhin, og er saa absolutt verdt et besoek paa veien nedover. Baade paa grunn av sine vakre lange oede strender,kjente kiting boelger,og for dets kjente sand-dyner. (Som jeg senere kommer tilbake til) Muinets eneste gate gaar igjennom tettstedet, som er spredd over 5-6 kilometer. (kan faktisk minne litt om Kvikne..(= ) , og de alt for mange resortene som har begynt aa poppe opp(minner da IKKE om Kvikne..).

Nede paa stranden kunne vi se et titalls kitere som lekte seg ute paa boelgene. Kiting er, for dem som ikke vet, en liten fallskjerm som drar deg paa ett surfebrett over boelgene og litt oppi luften naar vinden tilbyr det. (frivillig og ufrivillig..) Hvilket er utrolig stilig aa se paa, da de som kan det turner i denne fallskjermen som om det skulle vaere pice of cake. Saa det tenkte vi jo selvfoelgelig at vi maatte proeve. Saa etter noen timer paa stranden fartet vi over veien, der hotellet vaart laa. Hotelsjefens viste seg nemlig aa vaere kiting-instruktoer. Han fortalte oss litt om sporten og sa ogsaa at vi burde ha minst et par uker til aa laere kunsten, saa det var jo da uaktuelt. Vi hadde nemlig bare gitt 2 dager til Muinet.Og dyrt er det ogsaa. Alt for dyrt.Og det ville tatt meg maaaange maaneder..

Dagen etter leide vi oss en moped igjen for aa dra opp i de kjente sand-dynene. Sand-dynene i Muinet bestaar av de roede og de hvite dynene. De roede var rett rundt svingen og var absolutt imponerende. Naar vi ankom, flokket det seg en gjeng unger med akebrett rundt oss, og var meget ivrige i aa faa oss opp, og ned dynene paa deres brett, hvilket selvfoelgelig kostet. Men alt maa proeves en gang. (= Og man skulle kanskje tro at naar man har en sand dyne som er 50 meter lang, som gaar ganske saa rett ned, at det da skulle gaa rimelig fort, men, ehh neiii... Sikkert morsomt for dem som aldri har sett snoe foer. (= For asiaterne som hadde ankommet med caps og kamera hadde det hystererisk morsomt nedover dynene i en fart av 3 kilometer i timen. HYYYYYL, saa morsomt!!!! Saa det ble en gang og intet mer.

Solen var lei av dage saa vi fikk det noget traveltmed aa komme oss opp i de hvite sandynene somskulle befinne seg 4 mil enda lenger ut i landet. Saa etter nesten 2 timer kunne vi skimte de gigantiske hvite dynene som laa som et fjell utover dalen. Massivt. Det tok oss yteligere 15 minutter og kjoere helt inn til dynene, og 15 minutters gange for aa komme oss opp paa en av toppene. Solen var da paa vei ned, og folk hadde forlengst hatt til fornuft aa dratt hjem. Saa vi satt alene oppe paa toppen der og stirret utover de enorme dynene mens solen takket for seg. Utrolig vakkert. Det var en god del vind som pisket sand i fleisen vaar, som da fikk jaget oss ned foer det var helt moerkt.

Veien hjem var saa aaaalt for lang i moerket, og etter 3 timers kjoering med kun parklys, var vi endelig tilbake i Muinet. Og visst man tror man er sandete etter en tur paa stranden, saa tar man feil. Det var sand over alt! I alle kriker, kroker og huler og valker. Sluken i dusjen fikk kjoert seg rimelig greit for aa si det saann.Neste dag var vaar egetlige avvreise dag, men det viste seg aa vaere fullt paa bussene. Det var soendag, ogvietnamesere som drar til Muinet i helgene, drar da nedover til byen igjen, og er bevisste og da noget smartere enn oss og bestiller billett litt foer 5 minutter foer avvreise. Saa siste dag ble tilbragt paa stranden ( fysj saa dumt at vi glapp den bussen da gitt...) i straalende sol. Herlig mat, (faktisk sushi for foerste gang i vaare liv(spennende mat ..), og noen kalde pils paakvelden. En herlig oppladning av batteriene til turen som ventet dagen etter, til storbyen Ho Chi Mhin...