Hoi An!

Saa, da var vi endelig fremme i Taylor-land, etter en 30 minutters lang reise fra Danang, saa kort reise at det nesten var ekkelt. (= Vaar lille pirat-vietnameser-taximann kjoerte oss rett til et knakende godt hotel, som vi i utgangspunktet egentlig ikke hadde raad til .Men etter aa ha kjent Kristoffers daadyr oyene paa meg en times tid(les: men, men de har jo basseng jooo....) saa ble det til at vi slo paa stortromma, til Kristoffers stoore glede! ( Les: TV!!!!!! De har TV paa rommet Carina!!, og basseng og alt ting!!)Vi har vel ikke akkuratt skjemt oss bort veldig med verken basseng eller TV de siste 4 mnd, saa med god samvittighet slengte vi oss paa sengen, og noet en times lang "rest in pease Michael!"-dokumentar paa MTV, storartet.Jeg er faktisk overrasket over hvor hardt de lokale tok Michael Jacksons doed, men igjen, han ble vel ikke kalt "The king of pop" for ingenting gjerne..Eneste musikken som spilles, OVER ALT er slagere som Thriller, Beat it, og Save the world, til ja , vaar store overraskelse, og store glede. Kjempe tragisk doedsfall, men for vaar del,godt med litt avveksling i musikk sjanger, men nok om det.

Ja, foerste dagen i Hoi An ble selvfoelgelig tilbragt ved bassenget og forran Tvn. Vi hadde bestemt oss for aa vaere en stund i Hoi An, saa en dag meg litt selvnytelse syns vi var paa sin plass ja!

For aa fortelle litt om Hoi An, saa er dette en liten by plassert sann cirka 20 timer fra HoChi Mihn City, langs kysten,i Vietnams bedre halvdel. Byen er delt opp i, som Hanoi, gamlebyen og hovedbydelen. Men saa aldeles ikke sammenlignbart med Hanoi i den forstaaelse. Gamlebyen i Hoi An er dekorert med bygninger fra 1700 tallet, bitte smaa hus, tett i tett i umaatelig masse farger.( kan faktisk minne litt om skomakergata saann ved foerste oeyekast..) Gamlebyen er "fredet", i den betydning at ingenting faar naa forandres, og ingenting faar bygges. I hoeysesong maa man ogsaa faktisk betale for aa komme inn for aa se de nette smaa gatene. Husene er vel mer eller mindre gjort om til smaa resturanter og smaa nette butikker, som ligger som smaa smug, tett i tett nede ved elvebredden, som renner ut i det store vide havet. Utrolig sjarmerende. Vi tilbragte mye til her nede, ved traske rundt aa glane.

Vaar andre dag gikk selvfoelgelig med til aa finne den beste tayloren, altsaa skredderen, som skulle faa den hellige, pirkete jobben med aa sy vaare skreddersydde klaer. I Hoi An er det, og da tror jeg ikke jeg overdriver, rundt 200 "taylorshops" som bokstavelig tak river deg inn i butikkene sine for aa vise deres beste "fabricks" og deres flotteste design. Det tar virkelig paa og traske rundt paa denne maaten. Ja, saa aldeles et luksusproblem, men det er littegranne slitsomt og rive seg loes og forklare at,Ja, jada, deres matrialer er flott, men vi bare titter altsaa, ja,men..., ok..ja,, vi titter!!!".. Saa etter en dag med "leting" kom vi egentlig ikke frem til saa mye, saann med en gang. Prisene er saa og si det samme, hos de fleste, og vi hadde ikke peiling, for aa si det rett ut, om det matrialet i den typen kashmir ull er bedre enn den andre.. Men etter en anbefaling fra hotellet og hotellets gjester fant vi da endelig et sted,der dem virket baade profesjonelle, og hadde gode matrialer, og gode priser. Men, saa kom det andre luksusproblemet..Hva skal vi lage oss da? Saa, side opp og side ned, i alle de ulike katalogene deres, valgte vi og vaere noget selektive og forsiktige denne dagen, saa vi havnet etter et par timer, paa et valg at EN dress, og EN kjole. Kristoffer hadde nemlig bestemt at han skulle ha seg en dress litt utenom det vanlige denne gang, saa vi fant et utrolig stilig materiale, i brun sjokolade farge, i i Kashmier ull, og kvaliteten var lukserioes .(til og med VI kunne se og kjenne det..) Saa etter en lang sesjon med maalinger av alle mulige slag, fikk vi beskjed om at alt skulle vaere klart dagen etter, til foerste proeving.

Saa etter en laang dag, lempet vi kroppene vaare forran TV'n og hadde fast blikk paa den noen timer foer soevnen tok oss.

Dagen etter moette vi skredderen saa og si i doera paa hotellet, og hun kunne meddele at det desverre ikke var nok stoff til aa sy hele dressen(!!) , og at vi maatte komme bort dit saa fort som mulig, for aa velge ut et nytt materiale, eller, en ny farge. Saa vi gjorde jo det, men har man falt for et stoff saa har man falt for et stoff, uansett hvilke type stoff det er. (= Hehe. Saa, Kristoffer hadde derfor ikke lyst paa noe annet enn akkurat det stoffet, som de da ikke hadde lenger. Lettvinn da vettu. (= Men av full forstaaelse, for fargen var helt sinnsykt stilig(dere faar se naar gutten kommer hjem, for det ordnet seg nemlig til slutt..( ; ) Saa, da fant vi ut at vi skulle ta fatt paa letingen igjen hos alle de 200 andre Taylorshoppene. Og som jeg sa, det er ikke lett og komme seg unna naar du foerst har gaatt inn, og IALLEFALL ikke naar du har begynt aa se paa matrialet dem har, for da har dem liksom faat tak paa deg, trodde de.. Men vi var iskalde, inn-- titte titte--granske, Nix—UT!!! Og vi sjekket alt vi kom over, INGEN hadde dette materialet, noen hadde hatt det og var tomme, selvfoelgelig, og andre lokket selvfoelgelig med alt mulig svada som kunne ligne fargen brunt. Vaar foersteutvalgte skredder hadde ogsaa tatt seg turen ut for aa finne mer av stoffet. Hvem ville ikke gjort det etter aa ha sett en saa lang ,trist gjeip da gitt.(=Neida, han tok det saa pent som mulig. (= Vi moette henne etter ett par 4 timers leting, og hun kunne meddele at hun hadde vaert alle steder hun trodde det kunne oppdrives, men uten resultater. Saa da var det aa sette seg i tankeboksen, what to do.. Han kunne nemlig faa dressen, men da UTEN vest, MEN denne dressen er foedt til aa en vest. Saa da var det enten aa faa en halv dress, eller en annen farge.. Saa vi ga henne beskjed om at dette maatte vurderes en stund, saa vi labbet tilbake til rommet igjen.(les: saa stabbet pjokken hjem igjen, og snufset littegrann.. ) (=

Etter en times tid banket det flittig paa doeren, og der sto vaar kjaere skredder, med en glis som gikk laaangt mer enn rundt, men massevis av stoff i armene. "I found it, I found it!!" Saa etter ett par timer var det full trav over til skredderen for aa proeve. For aa gjoere en laang histore kort, saa kan jeg beskrive dette med proevingenmed at, foerste proevig er aldri bra nok, litt for stort eller litt for lite eller en hump der eller en dump her, og jeg tror vi fikk dem til aa sy paa dressen 10 ganger, pirkete?? Neiiida. (= Men, resultatet ble straalene. Jeg har aldri sett en flottere retro dress i mitt liv. (= Og hva kjolen min angaar, saa maatte dem vel sy paa den MINST like mange ganger, og den var fortsatt rar, saa da laget dem likegreit en ny kjole( Carina kunne liksom ikke insse at , "NEI, du kler ikke den designen der, det er ikke syersken, det er kroppen Carina, KROPPEN!") (= hehe. Men de var veldig soete ved aa unlate aa fortelle meg det. (=

Saa ny kjole ble det, og etter da aa vise seg og vaere en kjempe standar paa baade klaer og skredder, bestemte vi oss for aa sy meste parten av klarene vaare der. Og det tok en stund. Kristoffer fikk ogsaa sydd seg en liknende Matrix jakke, hvilket var s*** cool, jeg derimot massevis av kjoler, dress, skjoert, og shortser, bluse og skreddersydde stoevletter( oh yeah..), og jakke. Skulle ogsaa sy en jakke til min kjaere venninne, Elin, men hun var selvfoelgelig i syden(hva er sjansen..) hele uken vi var der. Og skreddersydd er ikke skreddersydd uten maal. Saa da var vitsen liksom litt borte.

Som dere forstaar brukte vi en GOOOD del tid hos skredderen vaar. Det var frem og tilbake for og proeve flere ganger om dagen i mange dager. Men vi gjorde da ogsaa andre ting saann inni mellom slaga. Hoi An har noen av de vakreste stredene i Vietnam. Flere strender i ulike standarer, men et kvarters tid unna , med motorsykkel, eller moped(hva enn maatte velge. ..Moped) finner man en laaang hvit sanstrand, med saa oog si null turisme, som man virkelig kan slaa ihjel noen timer paa. Vannet var vel noget for varmt(luksusproblem 3) og det er vel heller ikke veldig kjoelig i vaeret, saa man blir fort god aa varm. Saa en bris innimellom hadde var ikke aa forakte. Men det er ikke min hensikt aaklage, for all del! Strendene er fantastiske, og det forundrer meg hvorfor folk velger aa drar til Thailand , naar de fantastiske strendene,maten , og herlige menneskene( i soer vel og merke..) befinner seg i Vietnam. Saavaar varmeste anbefaling til alt fra foerstegangs reisende til smaabarns foreldre ; reis da for guds skyld ikke til Thailands Phuket eller Koh Samui, men til Vietnams maange flotte, nakne hvite sandstrender og alt annet de har aa tilby.

Saa etter varme dager paa stranden smakte det veeldig godt med en oel nede paa brygga i gamlebyen, saann bare for aa gjoere dagene perfekte, og vi moette her igjen vaare irske venner fra Hue, og da gjentok historien seg da, med en tur paa "byen". Hoi An's uteliv passer liksom til dets utseende. Smaa sjarmerende barer som selvfoelgelig spilte Michael Jackson til langt paa natt. Og etter noen, og enda flere oel og noen forferdelige stramme buckets som gutta klarte og skylle ned med oel, trasket vi tilbake til hotellet igjennom de opplyste smaa smaa gatene, med de smaa smaa husene, med en stk super full irre, som ikke visste NOE lenger. Disse irrene , disse irrene (=

En av dagene tok vi turen nordover igjen, forbi Hoas place og opp til Danang. Der man finner det fantastiske Marble Mountians. Det var hauger av lokale stenhoggere som jobbet med marmoren fra fjellet, og vi ble tilbutt en beskjeden oern som var to meter hoey og hugget ut i marmor. Og at vi reiste et aar hadde ingen ting og si for sten huggeren, han ville bare sente den i posten(kje porto). Vi gikk heller opp paa enesiden av fjellet, og kom ned igjen andre. Og alt imellom var fantastiske statuer, store og flotte huler med ofrings bord, flott arkitektur og en Lord of the Rings solnedgang over Danang for aa kryddre det hele til en flott opplevelse. Vi maatte riktignok piske vekk noen lokale som latet som de var guider der oppe, men de ga seg tilslutt.

En annen ting som er verdt aa nevne som jeg ikke engang vet om vi har nevnt igjennom Vietnam , er maten. Maten i Vietnam er av ypperste klasse, og spesielt i Hoi An, der vi hver enda gang gikk alt for mette, men meget tilfredstilte ut av resturanten. Vinen jeg fikk til burstagen min i Vang Vien, valgte vi da med god grunn aa dele over et godt maaltid paa en knoettliten resturant ved promenaden i gamlebyen. Perfekt.. (=

Som dere forstaar, saa hadde vi noen kjeempe flotte dager i Hoi An, med skreddersying og proeving av klaer utover formiddagen og med en utlikning av den "stressende" formiddagen paa stranden og kveldens Haven langs Hoi An's promenade. Saa naar vaar siste dag var kommet ,pakket vi ned 12 kilo ferdig skreddersydde klaer og sendte hjem til Norge, som da seiler paa havet der ute, til det en gang i loepet av 3 md ankommer vaart kjaere fedreland, for vaar del gaar turen videre med buss til Muinet..