Hue!

Saa etter en 12 timers uproblematisk reise fra Laos, var vi vel tilbake i Vietnam. Vi var i den gamle hovedstaden ,Hue. Hue var vel egentlig bare en mellomstasjon for oss, da planen var aa dra ganske direkte ned til Hoi An,men ettersom vaeret var straalende, og byen faktisk ganske saa flott, ble vi der en dag ekstra.

Vi gikk rett paa et kjempe hotel eller et hostel var det var. Et skikkelig backpackerhostel er det verdt aa merke seg. Etter innsjekk var det gratis oel(!) et par timer. Paa Hanoi Backpacker Hostel er det nemmlig happy hour hver dag mellom 5 og til.. ja, til det ikke er mer pils eller vin igjen. Vi moette noen hyggelig karer fra Irland paa bussen til Hue, saa vi skaalet litt med dem til solen gikk ned. Etter dette stakk vi paa en resturant som heter DMZ, der Erin og Carina hadde vaert noen aar tidligere aa skrevet paa veggen(noe som alle kan gjoere hvis man vil). Morsomt for Carina aa se igjen dette selvfoelgelig. Saa vi la inn et nytt innlegg. Da vi kom tilbake til hotellet var festen flyttet ut i gaten, og folk spilte dart for aa avgjoere hvilken gratis shot man fikk med pilsen man kjopte. Carina fikk en helt ok shot, mens jeg fikk en som het ''arse shot'' eller paa godt norsk - rumpe dram. Mmm.. Saa vi satt ned med vaare Irske venner og skaalet utover nattetimene.

Dagen etter dro vi agaarde pa sight seeing i Hue. Det er mye og se i denne byen, av baade arkitektur, historie og kultur, men vi hadde ikke saa masse tid, saa vi maatte vaere selektive. Vi leide oss et par stakkars syklende taxier for dagen.. Vel, det var vel mere synd paa den ene av de to,altsaa MIN sjaafoer som maatte gaa litt innimellom. Hehe, han fikk da jobbe for penga =)Gutta tok oss med til hoveattraksjonen i Hue, som er ikke midre enn Citadelet, med det Forbidden Purple City i senter. Citalelet i Hue var en gang hovedstaden i Vietnam, der kun de hoytrangerte, rike og kongelige fikk komme innenfor portene, og borgerene maatte holde seg paa utsiden. Citadelet selv er omriget av en massiv mur, som gir deg et klart inntrykk hvor klassene skiltes. Den dag i dag er Citadelet aapent for hver og en, og hvem som helst kan bo og omgaaes der, men at det er det den billigste gata i byen, tviler jeg paa. Som sagt, kjernen i Citadelet er den forbudte byen der den davaerende keiser hadde sin private lille by med templer og alt annet en keiser paa den tiden trenger. Som mye annet under Vietnamkrigen, ble ogsaa den forbudte byen bombet soender og sammen, og er derfor ikke helt det den en gang var, men fortsatt en fantastisk arkitektur og historie som gaar tilbake mange hundre aar. Like vedsiden av den forbudte byen - fortsatt i Citadelet - var det et museum fra krigen paa 60 og 70 tallet , men det var dessverre stengt. Men det sto da noen gamle tankser igjen paa utsiden, som jeg kunne utforske nesten helt for meg selv. Carina var nok mere imponert over Hue enn meg, siden hun hadde vaert der foer, men dethadde da bare regnet og ikke vaert noe saerlig koselig der. Men naa var det sol og byen skinte.

Vel tibake paa hotellet var festen igjen flyttet ut paa gaten ,og vi rakk akkurat et par timer med gratis oel og vin.. Fint aa ha noe aa gaa paa siden vi skulle opp grytidlig og komme oss soer over dagen etter. Hue har mye aa tilby en gla turist, av baade katedraler, templer og lange promenader og baatturer paa elven.Den som hadde all tid i verden..Men absolutt et sted der det er verdt aa stoppe opp et par dager,om man oensker en fantastisk opplevelse av et naavaerende og mange aaarhundregammel historie. Faar vaar del, gikk ferden naa videre til Hoi An.. (=