Phnom Penh

Saa etter den herlige natten med karaoke og begravelses fest, kom vi oss til slutt paa den tilsynelatende bra bussen som skulle ta oss over grensen og til hovedstaden i Cambodia. De som jobbet paa bussen(her nede er det normalt at det er minst en arbeids gutt i tillegg til sjaafeoren) virket hygglige. Da vi naermet oss grensen gaar arbeidsgutten rundt aa spoer om han skal ta passene vaare aa ta seg av visumet for oss, men alle takket nei, og han opplyste oss om at da dro kanskje bussen fra oss siden vi hadde daarlig tid. Vi saa igjenom loeynen hans, tiden paa grensestasjoner tar den tiden det tar, slike er det alltid, og takket pent nei. Paa grensen var det litt krangling om penger mellom oss og grensepolitiet, slik som det alltid er, men vi fikk da visumet til slutt. Og derifra var det igjennom en kjapp sjekk for svineinfluensaen sammen med de andre som valgte og fikse visumet selv, deretter var det og komme seg ut og oppi bussen, slik man alltid gjoer. Men det er vrient, naar bussen har kjoert! Med all bagasje ombord. Heldigvis hadde jeg sekken med pcen, bankbrikkene, kreditt kort ol. paa ryggen. Men alt annet forsvant nedover veien i en uhyggelig fart. De andre i reisefoelget ble helt gale, og hev seg paa motorsykler som ''tilfeldigvis sto og hang'' like utenfor grensen - og kostet etter bussen. Carina og meg beholdt fatningen, og regnet med at den stoppet like nedi gaten. Det gjorde den altsaa ikke. Saa etter og ha gaatt en kilometer eller to, hev vi oss paa noen sykler vi ogsaa. Etter to kilometer til, sto bussen parkert i veikanten ved en eller annen restaurant. Og sto den lille djevelen, som liksom hadde advart oss om at de hadde daarlig tid, men vi saa lureriet med bussen som kjoerte - og disse mopedene som sto og ventet, like klart som dagen. Blode bruste inni meg mens jeg hev meg av sykkelen og dyttet sjaafoeren min ut av veien som ville ha penger for turen. Med et smell sto Carina og meg i ansiktet hans og fortalte hvor stygg han var, hvor sjangseloest dette var og hvor vannvittig lav iq han hadde. Han kikket i bakken og saa ut som han ikke likte situasjonen noe saerlig, flaks for han. Hadde han vaert kjepphoey der, hadde sikkert Carina dratt ut neglene hans med tennene og hengt han i et tau etter bussen resten av turen. Men det var han da ikke, og tok seg selfoelgelig av seg disse herrene med syklene som skjonte at det var ikke noen penger og hente fra disse monstre av noen nordmenn. Ett morsomt minne, fra mitt foerste moete med Cambodia.

Fremme i Phnom Pen pratet vi med manangeren for buss selskapet, som latet som han aaaaldri hadde hoert om noe slikt i selskapet hans.

Carina satt sin nese til og fant et hyggelig backpacker hotel. Og resten av dagen gaar til med aa slappe av og utforskelitt av byen.

Dagen etter leide vi oss ,tilsynelatende verdens tregeste tuk tuk, og dro til det beroemte Killing Fields, som gjenspeiler kun en liten skygge av den forferdlige historien som Cambodia har opplevet. Uten og utale meg i det vide og det brede om hva Pol Pot gjorde i Cambodia, saa kan jeg fortelle noen smaa setninger om Killing Fields. Det er stort sett en henrettelses leir gamle Pott byggde i sitt regime paa 70 tallet, som ogsaa utvidet seg til og bli en midletidig fangeleir, siden han ikke rakk og ta livet av alle som skulle bli henrettet. De han tok livet av var kvinner, barn og menn. Dem med hoeyest utdannelse foerst, fordi hans versjon av Cambodia skulle kun bestaa av tankeloese boender som ikke gjorde noen motstand. Saa hvilken annen loesning har man da til problemet, enn aa ta livet av stort sett alle han saa.

Det foerste som moette oss var en stor glass-sylynder, ti talls meter hoey ,full av hodeskaller til ti tusenvis av offre. Og om ikke det var nok, saa er det mange, mange massegraver med lik og elendighet rundt hele sletten som utgjoer Killing Fields. Det er knokler og toey biter som stikker opp den dag i dag, som ikke viser noe annet enn at dette skjedde ikke da bestefar var enda ung. Men ikke lenger siden enn aars modellen paa russebilen jeg hadde. Carina hadde vaert der foer med Erin, men det gjorde nok like mye inntrykk paa henne denne gangen ogsaa.

Etter et par timer med gaasehud og foraktelse, gikk vi tilbake til verdens tregeste tuk tuk. Som tok oss ,etter vaert, til et av de mest beryktede fengselene i Cambodias historie. S - 21.

Vel fremme moette vi en vegg av tiggere, og et meeget stygt brannoffer som brukte det han (ikke hadde) til aa smmle seg noen slanter, selv om han ikke hadde noe med fengselet aa gjoere. Han var faktisk grunnen til ikke Carina og Erin vaaget seg inn dit for 2 aar siden. Men det stoppet ikke Carina ''Mina'' Stoen denne gangen og vi duret inn.

Fengselet, som en gang hadde vaert en barneskole(!), var alt det et sadistisk fengsel under en koedd som Pol Pot trenger. Med tortur instrumenter, og celler (minnet oss om Hallong Bay hotellet i nord Vietnam) paa storrelse med klasse rom i 4 etasjer. Og paa toppen av fengselet kunne cellene vaere stappfulle , bokstavelig talt, og i bunnen av bygget var det kun en uheldig kar(eller kvinne) som ventet i det store rommet paa sin daglig dose av tortur. I alle cellene hang det bilder av doede, eller doende mennesker som sikkert ble tatt bilde av som bevis paa hva som skjedde i fengselet naar gammle Pot ble styrtet. I andre deler av fengselet hang det historier og bilder om de som hadde vaert fangevoktere. De hadde blitt inervjuet paa begynelsen av aar 2000, og noen angret intens paa de ble med Pot, andre mente de ikke hadde noe annet valg, og ytterst faa syntes det var helt greit det de hadde gjort.

Og etter og ha loept fra mannen med det halve ansiktet ute av fengselet, og fikk hevet oss inn i tuk tuken i fart, saa det ikke like kult ut naar mannen kunne haltene ta oss igjen i det soeplet av tuk tuk. (Han var ganske saa skummel faktisk..hilsen carina.)Men tilbake paa hotellet kom vi.

Dagen etter var det Royal Palaceturen gikk til , der kongen i Cambodia bor. Han maatte flykte under Pol Pot, men er naa vel tilbake i palaset sitt. Vi hadde meget lyst til aa se en stor soelv og smaragd dekorert pagoda inne i palaset, som visst nok skal ha 5 tonn med soelv paa gulvet under seg. Skal tro hvordan han hadde raa til det?lurte jeg paa da vi kom bort til billett boden, og der fikk jeg svaret. 15 dollar per. hode skulle kongen ha. Saa vi besluttet at da kunne kongen sitte og kose seg med den hersens pagodaen sin selv! Vi stakk heller paa utsiden og satt i parken og noet synet av palaset mens vi matet noen duer. Etter duene var saa mette at de nesten ikke fikk fly, ruslet vi mot nasjonal museet der de ikke hadde noe helvetes pagoda og skru opp prisene med. Goey og se, massevis med gamle konger og historie om khemer riket rundt aar 1000, som hadde stukket seg utover nesten hele Laos og Vietnam og Cambodiaselfoelgelig. Og det var dem som sto for verdens undret Ankor, som kommer i neste blogg.

Saa etter mye trasking fant vi ut at det var paa tide med litt middag og en pils.

Og etter og ha bannet og svartet i regnet over kartet til Lonely Planet boken vaar, fant vi endelig en bar vi lette etter. Men den var soeppel, saa vi tok restaurantet til naboen og noet noen vel fortjente pils og god mat den siste dagen i Phnom Pehn.