Vientiane, Laos!

For og i heletatt kunne beskrive gleden det var ved aa komme til Laos hovestad, Vientiane, ma jeg helt klart fortelle litt om den harbarkede turen fra Hanoi, for det var altsaa ikke bare bare...

Vi kjoepte da en all inklusive bilett i Hanoi( at vi ikke har laert....) Det var vel egentlig ikke noen annen maate aa gjoere det paa om vi ville vaere der foer visumet vaart utgikk. Saa vi lette rundt litt etter den'BESTE' prisen, og det virket faktisk som om den lille kjukke vietnameser dama ikke var en av Hanois stoerste kjoetere.Og hun fortale ogsa, at det var slettes ikke en fantasisk tur vi hadde i vente. Det var en 24 timers tur, i lokalbuss.. Wohoo.. Men vi hadde da aldeles ikke annet valg, saa det var det bare aa sukke, stoenne og gjoere seg klar med masse taalmodighet.

For aa proeve aa korte ned den torturpregede bussturen litt, saa skal jeg proeve aa si det i saa faa ord dom mulig. Det var et helvette, rett og slett. Vi meoette opp paa bussholdeplassen, der det sto en haug med britter og massevis av lokale. I bussen bar det preg av eksstrem rasisme. De hvite bak og de lokale forran, og hold kjeft!

Vaare kjaere brittiske medsvorne hadde saa aldeles ikke tenkt seg aa foere den stilen nei. Saa her var det opp med kannevis med vodka, og SkAAAL!! Etter et kvarter maate selvfoelgelig foerstemann paa do.( nemlig, det var derfor de smarte normenn unok aa konsumere litervis med alkohol..) AA visa sier seg vel egentlig selv... De okale ble flyforbannet over aa maatte stoppe hvert 15 minutt, da hver og en av dem hadde full blaere. Og etter et par timer ble de selvfoelgelig ogsaa sultne..klokken var da 9, og vi hadde kjoert i 3 timer, og sjaafoerene hadde aldeles ikke planer om aa stoppe foer klokken ett.. Og brittene hadde for seg at viss de maste lenge nok, ville bussen stoppe. Og de hadde virkelig troen oppe, alt for lenge. Saa etter et helvettes mas fra brittene som foek frem og tilbake i bussen en etter en, ble klokke endelig ett..Saa da ble det lit forings og enda mere innkjoep av vodka.. rettelse, vietnamesisk lokal hjemmebrent. Og dere der hjemme har ingen anelese hvor dette luktet. AA guud... Og for meg og doemme saa tror jeg muligens de var mer enn fulle nok, for naar bussen dro, var det flere av dem som overhode ikke fikk med seg det,altsaa 3 jenter somda var i full handel med den lokale brenneren, ( one bottle?? Oh, no , we need more!!!!) Saa bussen kjoere av gaarde, saa vidt det var selvfoelgelig, og de siste brittene kom springende(saa godt det lot seg gjoere..) De kom seg paa, og busssjaafoeren grep tak i den ene flasken og kastet den ut.. nuh var det nuk! ( og det var liksom paa tide..) Og britten reagerte da ved aa overfalle sjaafoeren og slaa han i tryne. Saa det var rimelig god stemning i bussen de neste timene. Det ble vaffal stille for aa si det saann..hihi.

Saa klokken 4 stoppet skuta, og der sto vi. Og det var saa aldeles ikke mulig aa sove, det var saa vidt mulig aa puste, og da juger jeg jammen ikke.Det skal sies at det var 40 grader ute, og vi ble beordet til aa sove, for her skulle vi staa i 4 timer til Laos tollen aapnet. Saa daa var det vare aa joine myggen og legge seg ute paa asfalten, utrolig nok sovnet vi begge, av utmattelse helt klart. (=

Saa etter yttligere 14 timer sammen med meget reduserte, stinkede britter var vi ENDELIG fremme ...En tur for dem som VIRKELIG hater seg selv. Saa da var det ut og lete etter et sted aa falle i koma, hvilket viste seg og ikke vaere saa lett. Brittene tok det foerste dem fant, og delte sikkert seng med 1000 av andre smaa kryp. Etter en times tid var det boks. Kvelden ble vel preget av litt for mange oel paa en britisk pub, , og vi entret vel ikke sengen foer 5 paa morgenen. Utrolig.. Dagen etter gikk vel egentlig til soevn, og turen deretter til det kjente Skandinavian bakery, der vi ENDELIG fikk servert skikkelig grovbroed, skinke, ost og alt vaare hjerter maatte oenske seg. Hoeres kanksje ut som en selvfoelge der hjemme, men dette var noe vi hadde gledet oss til i ukesvis!!Aa fy flate saa godt som det var..Ellers gjorde vi vel egentlig ikke stort den dagen, paakvelden moette vi igjen noen av brittene og resten fra bussen , og for aa gi dem et navn var det : Andy og Lizzy, Paul og Jenny. 4 nederledere: Janka, Irma, Dana og Friek, Sam fra Australia, samt Perin fra Canada som vi hadde moett kvelden foer, og spilte bowling og drakk pils og hadde en super kveld, igjen. Hvem skulle tro at disse slitsomme, masete britten faktisk var enestaaende supertrivelig mennesker som vi videre skulle tilbringe masse tid med.. Det skinte bare ikke saa godt igjennom i enoverfylt, klam 24 timers lokalbuss fra Vietnam.

Vientiane er en enestaaende by vil jeg si. En bitteliten stor by,som man sikkert kan se hele av paa en dag. Mekong elven skiller Vientiane og Thailand og renner stille forbi backpackerene som sitter aa koser seg med en oel on the riverside. Vi kunne nok blitt der en god stund, men vi hadde desverre ikke gitt Laos alt for mange dager denne gang, saa dagen etter dro vi alle sammen til Vang Vien... Igjen i lokalbuss, men kun 5 timer, og med denne gang, edrue britter.. (=