I Vilanculos ble jeg advart om at det var masse festing i Tofo, og at jeg burde passe på å sove mens jeg var i Vilanculos. Hmm, fest - hvor da? Det er helt tydelig lavsesong så noen heidundranes fest var det ikke noen av dagene, og det var helt greit. Jeg fant en Jo Nesbø bok som jeg byttet med en annen, så det var ikke noe problem å få dagene til å gå. Jeg bodde i en liten stråhytte ved den nydelige stranda (se bilde), god temperatur i vannet, sol, J...

Å komme til Vilanculos var som å ankomme paradis: Palmesus, hvite strender, grønnblått hav, en liten hyggelig landsby, og utrolig koselige mennesker. Det er et slikt sted hvor tid er helt irrelevant, og det er lett å bruke en hel dag på å spille kort eller bare lese bok og halvsove i sola. Livet i Vilanculos er ukomplisert og «farlig» – det er virkelig vanskelig å komme seg videre! Etter noen dagers hvile i Vilanculos dro jeg på en to dagers båttur...