Dårlig nett, derfor kommer denne sent. Ble skrevet for en uke siden, her er gammelt nytt fra tur

Og der var det plutselig gått en uke siden jeg la ut på eventyr! Tida går fort når man har det bra og opplever mye, men nå var det på tide med en liten oppdatering. Jeg går en uke tilbake i tid:

Fredag kveld møtte jeg Christina i London, rakk en liten skål på Heathrow før nattflyvningen til Cape Town. Vel fremme i Cape Town slet de med å scanne passet mitt, «you must get a new passport, you must get a new passport!» Jada, det skal jeg innen det går ut neste sommer, men det er ikke så lett å fikse det på sparket i Cape Town. Til slutt fant de noen klistremerker som de satte i passet og så fikk jeg slippe inn i landet likevel. Første dagen forsøkte vi oss oss på Table Mountain, men banen var stengt pga sterk vind. Dagen etter gikk turen til Robben Island. Det er et must å få med seg, men det ble litt mye turister i saueflokk for min smak. Det som fascinerte meg mest var at noen hundre mennesker fortsatt bor på øya, det er stort sett tidligere fanger og fangevoktere i skjønn forening. Øya er absolutt vakker, men jeg ville trodd at hvis man hadde vært fengslet der ville man kommet seg fortest mulig av øya hvis man ble løslatt. Søndag dro vi på hvithaidykking, vanvittig kult! Dykking er egentlig misvisende, man hopper rett og slett ned i et bur som er bundet fast til båten, holder pusten når haien nærmer seg og dukker under. Uansett, det var virkelig en opplevelse, helt sprøtt å være 2 meter unna en 4 meter lang hai! På kvelden spiste vi impala på Mama Africa i Long Street, nydelig!

Neste dag var vi en halvdagstur til Cape Point. Flott natur, men ikke helt heldige med været. Hilste også på noen veldig søte pingviner, og så hval (på lang avstand riktig nok). Siste dagen i Cape Town gjorde jeg og Christina hver våre ting. Det er utrolig deilig å reise meg noen som du ikke må holde i hånda hele turen, og at det er helt ok at vi gjør hver våre ting. Etter å ha vurdert litt frem og tilbake dro jeg på en tur ut til noen av Township'ene. Jeg var veldig skeptisk til dette, og var redd det ble veldig «hvit rik jente glor på fattige små svarte barn, uff stakkars dem.....» Men turen var faktisk veldig bra, og vi fikk et bra innblikk i livet i en Township og Sør Afrikas historie. Vi var blant annet inne i et rom som ble delt av rundt 10 personer, ikke skjønner jeg hvordan det lar seg gjøre. Barna var som alltid nydelige, veldig lekne og ville gjerne at vi skulle ta bilder. Og jeg var som vanlig ikke vond å be;-)

Etterpå spiste jeg lunch og ruslet rundt i Bo-Kaap, et område i Cape Town hvor alle husene er malt i skarpe farger. Det kom en jente bort til meg og spurte om jeg kunne ta et bilde av henne. Jeg spurte henne så hvilken farge det var på huset hun bodde i. Jenta svarte rosa, og smilte bredt. Tenk å være 6 år og bo i et rosa hus, det må jo være toppen av lykke! Etterpå tok jeg beina fatt og gikk opp på Lions Head på 669 meter, foreløpig den laveste toppen på min Afrikanske merittliste. Siden jeg var litt sent ute hadde jeg planlagt å ta den raskeste stien, det skulle visstnok være to ulike ruter. Etter en stund fant jeg stien som gikk mer rett opp mot toppen. Litt senere ble stien mer og mer borte, og jeg innså at det overhodet ikke var noen sti. Av prinsipp hater jeg å snu og gå tilbake, så jeg holdt på en stund og kava meg frem gjennom busker og diverse vekster. Etter en stund så jeg en mann med safarihatt som gikk raskere enn meg der nede på stien, først da kasta jeg inn håndklet og gikk ned mot stien igjen. Den eldre herremannen var fra Cape området skulle det vise seg, og dermed fikk jeg gratis guide og godt selskap siste stykket oppover. Utsikten var helt FANTASTISK, og jeg vil faktisk påstå at utsikten var flottere enn på toppen av Kilimanjaro (5895 meter). Man ser utover hele Cape Town, Table Mountains og sørover langs kysten. Jeg bestemte meg for å begynne på nedstigningen og klatringen mens det enda var lyst, men få med meg solnedgangen fra fjellet. Flere ganger ble jeg advart om å være der alene og at det var stor sjanse for å bli ranet, men utsikten var så fantastisk at det var vanskelig å forestille seg at noe som helst kunne skje der oppe. Jeg fikk til slutt solnedgangen min, som absolutt svarte til forventningene. Til slutt måtte jeg bare si at nok er nok, putte minnekortet i BH'en (just in case), og småjogge nedover. Rundt neste sving åpenbarte Cape Town med alle lysene seg, jeg kan skrive under på at det ikke var lett å fortsette nedover da. Uansett, en fantastisk flott avslutning på 5 dager i Cape Town.

På tur måter man utrolig mange spennende mennesker, og jeg har lyst til å fortelle om et par av de. En amerikaner på hostellet Cat and Moose hadde et interessant turopplegg. Han reiser omtrent hele jorda rundt på knappe 3 måneder. Han tar kun fly, og ser dermed nesten aldri steder der det ikke er en flyplass, og har høyst 3 dager på hvert sted. Han omtaler reiser som «I did Laos, I did Australia» og så videre, og han gjør altså et helt land på 2-3 dager. Hva rekker man egentlig å få med seg da? Etter Cape Town skulle han gjøre Argentina på 3 dager og Peru på 2. Jaja, det er mange måter å reise på.

En kiwi jeg kom i snakk med hevdet at alle Australiere er idioter. What??? Du kan virkelig ikke si at mange millioner mennesker som tilfeldigvis bor i samme landet er idioter? Denne holdningen overrasket meg veldig, da de fleste jeg har møtt på tur derimot er open minded, nysgjerrige og respektfulle ovenfor andre mennesker. Jeg måtte selvsagt poengtere at jeg har bodd i Australia i ett år og overhodet ikke deler hans oppfatning, vi har tydeligvis ikke møtt de samme folkene (sarkastisk, ja). Og at generaliseringer av denne typen er ytterst spesielt.

En muslimsk mann kom gledesstrålende bort til meg og fortalte at det var Id i dag og at alle muslimer feiret. Han elsket håret mitt og var forferdet over å høre at jeg ikke var gift enda;-P Så sprang han av gårde for å fortsette feiringen.

Torsdag morgen satte vi oss på en 22 timers busstur fra Cape Town til Windhoek, hovedstaden i Namibia. I morgen bærer det avgårde på safari i Etosha og sandyner rundt Sossulvlei, både jeg og Christina er veldig klar for litt skikkelig Afrikanske eventyr! Hej då, håper alle der hjemme har det bra, send meg gjerne noen oppdateringer om hva som skjer!