Etter et tosifret antall timer med nattbuss nordover, kom vi endelig frem til Airlie Beach. Dette er stedet hvor vi kommer oss ut til Witsundays, en del av Great Barrier Reef. Airlie Beach er ikke store stedet, men et koselig lite sted med en stor hovedgate langs vannet, med mange fortausrestauranter og kafeer. For å få noe ut av den første dagen bestemte vi oss for å leie vannskuter mens vi ventet på å få sjekket inn på hostellet. Det var tydelig at vi hadde kommet oss til et tropisk strøk da vi havnet i vannet, 27 grader. Med unntak av mine øyer som ikke var så glad i kombinasjonen av solkrem og sinnsykt salt vann, var dette utrolig moro. Med vannskutere som gikk 45 knop, var det mer enn nok fart å hente. Første kvelden ble det en liten bytur på oss før vi tok kvelden på Waterfront Backpackers.

Neste dag ble det å pakke det man trengte for en tredagers seiltur. Vi hadde booket oss inn på seilbåten "Boomerang". Halv to på ettermiddagen møtte vi crewet som tok oss om bord, og vi satte kursen ut mot Witsundays. Da dette var første gangen jeg hadde seilt, hadde jeg store forhåpninger til turen. Vi satte seil og brukte vinden og det overskyet været til vår farvør. Det var tydeligvisk ikke bare meg som aldri hadde vært på seilbåt før, for da båten la seg over på siden kom det mer enn en kommentar og gisp fra folkene om bord. Etter en utrolig deilig middag slo vi oss til ro i ei stille bukt for natten.

Neste morra i syvtiden var det opp for å sette kursen mot Witsunday Island. Denne dagen var det heldigvis litt bedre vær, og solen tittet frem blant de lyse skyene nå og da. I bukten hvor vi satte anker kan man finne seks av syv typer skilpadder som finnes i verden, vi kunne se mange av dem stikke hodet opp av vannet rundt båtenmens vi satte oss i gummibåten for å dra inn til øya. Etter en liten gåtur kom vi oss opp til et utkikkspukt hvor vi kunne se utover sandbankene som danner Bettys Beach og Whiteheaven Beach. Vi gikk ned til Bettys Beach og tok på oss våtdrakter som vi måtte bruke når vi skulle bade grunnet brennmanetene. Sanden her er en av de reneste i verden med 99,9 % ett eller anna. Sanden herfra har bl.a. blitt brukt til å lage teleskopet til Hubbel som sirkler rundt jorden. Etter et par timer på stranden med bading og kasting av ball, var det å ta turen tilbake til båten for å få i seg litt lunsj.

Etter lunsjen var det å ta på seg våtdraktene igjen for å snorkle på et nytt sted. Her var korallene "bare" rundt 10 000 år gamle, så de var blant de yngste på Great Barrier Reef da man finner rev som er flere millioner år gamle. Uansett alder, det var utrolig flott å snorkle blant revene, og ikke minst alle de forskjellige tropiske fiskene som svømte rundt oss. Det sies at man kan finne ti prosent av alle typer fisk rundt Whitsundays. Jeg kan love deg at det ble liv rundt oss da mannskapet på båten kom bort til oss i gummibåten og begynte å kaste ut loff. Det vrimlet rundt oss. Hauge tok tuen opp for å bytte maske, og da han kom tilbake hadde han fylt det som fantes av hulrom i våtdrakten med loff som vi forte fiskene med. Det var fisker i alle slag farger å se, gule, rosa og lilla.

Da kvelden kom var det å finne frem goonen og ha drikkeleker på dekk. Det var tross alt fullmåne. Det ble mye moro og sen kveld den siste kvelden på seilturen vår.

Da vi kom tilbake til fastland rundt ellevetiden neste dag, var alle slitne. Selv gikk jeg på autopilot og turte ikke sette meg ned. Hadde jeg gjort det, hadde jeg aldri kommet meg opp igjen. Det ble en liten time på øyet, og resten av dagen ble å fordrive i et rolig og bedagelig tempo. Da kvelden kom ble det å møte folkene fra båten på baren Beaches. Det ble noen pils, men jeg tok kvelden i ti tiden. Da var det takk og farvel for min del. God natt.