Turen fra Arlie Beach til Cairns tok sin tid. Ikke bare skulle den ta ca. 10 timer, men det hjalp jo ikke at det hadde vært en stor ulykke nærmere Carins som sørget for at alt av rutetrafikk ble stoppet og forsinket. Vi hadde et lite opphold i Townsville på to og en halv time mens vi ventet på at veien skulle åpne. Vi var heldige som ikke hadde tatt bussen som gikk 6 timer før oss, for de hadde ventet der leeeeenge, og reiste ca. samtidig som oss.

Vi kom oss endelig til Cairns og fikk sjekket inn. Det ble en rolig kveld med middag rundt hjørnet på en "take away" kinaresturant denne kvelden.

Neste dag var det opp tidlig for å komme oss ned til havnen hvor "Ocean Freedom" dykkerbåten ventet på oss for å ta oss med ut til Great Barrier Reef. Vi fikk en utrolig varm velkomst da vi gikk om bord i båten, og inne i cabinen sto det frukt og kaker sammen med te og kaffe. Crewet på båten fortalte oss at vi var utrolig heldige med været da det hadde vært dårlig vær de siste dagene. Vi kastet loss og startet turen ut mot Great Barrier Reef.

Båten var svær, fin, rein og rask. Crewet gjorde det helt klart at dette var en dag som vi skulle nyte, og at om vi så måtte kaste noe i søpla, så måtte vi rope på dem slik at de kunne gjøre det for oss. Dykkerinstruktøren vår er den største energibunten jeg har møtt. Hun var høyt og lavt, smilte, løp rund og gledet seg over enhver liten ting. Vi skjønte fort at dette kom til å bli en deilig dag.

Vel fremme på revet ved "The Wonder Wall" var vi allerede grundig brifet med hva vi kunne se av fisk, rev og andre skapninger på revet. Vi tok på oss… eller det vil si, de tok på oss dykkerutstyret, og vi hoppet i vannet. Det var ikke fastland å se rundt oss noe sted, og likevel var det 26 grader i vannet. Ikke feil i det hele tatt. Sikten må jeg innrømme at skuffet meg litt, men det førte til at vi måtte nærmere revene og følge ekstra godt med. Det var som tatt ut av et saltvannsakvarium med de mest fargerike fiskene. Rund, i og mellom revene kunne man nyte syne av ufattelig mange forskjellige fisketyper i alle regnbuens farger. For de av dere som har sett filmen "Nemo", så var den der også. Det er en liten oransje fisk med brede hvite vertikale striper, også kalt klovnefisk.

Vi dro opp etter 25 min og tok av oss dykkerutstyret, vel… de tok av oss dykkerutstyret. På med snorkleutstyr, og uti igjen for å snorkle på revet som var rundt 3 meter dypt på toppen. Plutselig ble dykkerinstruktøren helt i ekstase og pekte febrilsk. Shark! Shark! Shark! Jeg sperret opp øynene, og så en søt liten sandhai rett under oss. Det var vist veldig sjeldent de så denne type hai her, så hun var overlykkelig over å stolt kunne vise frem haien. Det var utrolig lærerikt og interessant med snorklingen da dykkerinstruktøren svømte sammen med oss og helte tiden pekte og fortalte om det som var under oss. Det var ingen tvil om at hun viste hva hun pratet om.

Etter et par timer på dette stedet bar det videre til et nytt dykkersted. Det sto at mat var inkludert i prisen på tuen, men at det var en enorm stor sjømat buffé med det beste av det øyet kunne tenke seg, hadde vi ikke regnet med. Men maten måtte vente til etterpå, for mens resten av passasjerene spiste, var det i vannet igjen for oss tre dykkere pluss instruktør. Her var det litt bedre sikt, og vi fikk sett litt mer helhet av det som var rundt oss. Vi kom over en liten flekk med sand hvor vi fikk sett stingray (djevelrokke?). Etter dykket var det opp og nyte skalldyrtallerkenen som de hadde laget til oss ut fra buffeen, som var alt for svær, men gud å godt!

Nesten ferdig med de siste kongerekene, var det ut i en liten båt med glassbunn som de hadde kjørt bort til oss. Her fikk vi en ny guidet tur over revene med den energiske dykkerinstruktøren. Etter det var det å bli satt av på en øde øy, og da mener jeg øde øy, for å svømme tilbake til båten over revene. Øya var en liten sandøy som man kunne spytte fra den ene siden til den andre (med litt medvind da) og går under navnet Upolo Cay. Historien bak navnet er at det grunnstøtte en båt på revene, og noen av mannskapet fant veien til denne lille sandøyen og overlevde med vann under haka under høyvann og satt på tørr sand under lavvann. Denne lille øya reddet live deres da de ble funnet en uke senere. Da vi snorklet tilbake fikk vi også se skilpadder. Etter erfaring fra Whitsundays, så tok Hauge med seg et par loffskiver for å fore fiskene med. Vi ble fort populære i nabolaget for å si det slik. Vel borte med båten var det store fisker som sirklet rundt trappa. Jeg forsto fort hvorfor de holdt til rundt båten da jeg fikk ei halv reke i hue, og syv store fisk kjempet rundt hue mitt for å få tak i den. Crewet hadde det utrolig moro med å kaste rekeskall og det som var igjen av rekene ut til de som skulle opp av vannet.

På vei tilbake var det fruktfat, ostefat og kakefat som ble servert med en halvtimes mellomrom.

Det var en utrolig flott dag med gode dykkeropplevelser. Båten, crewet og revene som "Ocean Freedom" tok oss med til kan absolutt anbefales på det sterkeste! Dagen ble feiret med en etterlengtet tur på byen.

Dagen etter var det å slappe av langs den utrolig flotte strandpromenaden mens vi ventet på at de ble tid for å komme seg til flyplassen.