Det var med blandet følelser vi forlot Las Vegas. Vi var slitne, men ville ha mer! En by som har en konstant pulserende beat, høyt nivå og utrolig mye å finne på! Vi ville ligge i poolen på hotellet, gå på show på kvelden, reise med gondol i "Venezia", og se på vannshowet ved Bellagio, men så ble det altså ikke. Da vi kom var det 45 grader, noe som førte til at det var umulig å bevege seg utenfor hotellet på dagtid. Første dagen hadde vi det så gøy at vi ikke kom oss i seng før nærmere kl 05.30! Vi løp fra det ene casinoet til det andre, oppdaget det ene finere hotellet enn det andre og Ronny spilte bort penger på Black Jack mens Tine stod bak og heia! Vi prøvde spilleautomatene, testet flere matsteder og diverse barer. Målet var vel egentlig å ta oss opp hotellstripen opp til Bellagio for å se vannfontene med alle fargene på kvelden, men da vi kom halveis og klokka allerede var 3 på natten skjønte vi at det ikke kom til å skje denne dagen. Vi hadde likevel fått med oss Palazzio og Mirage som var stort!

Vi bodde på Stratosphere som er et stort hotell ganske langt øst på hotellstripa. Det er lett å finne da det er mest kjent for sitt tårn som ruver over hele Las Vegas der man får den flotteste utsikten utover byen. Her hadde vi alt vi trengte og behøvde egentlig ikke forlate hotellet om vi ikke behøvde. Slik ble det også dagen etter da vi begge var relativt slitne og Tine hadde en velkjent problemmage som førte til at hun ikke kunne forlate rommet på hele dagen. Takket være noen tørre kjeks kom vi oss likevel ut av rommet på kvelden og tok oss opp i tårnet slik at vi fikk utsikten og solnedgangen over et neonlysende Vegas. Her oppe har de også 3 forskjellige karuseller som nok hadde blitt prøvd om formen var bedre! Vi fikk i oss litt mat i baren før Tine tilslutt måtte kaste inn håndkle og innse at hennes Vegasdager var over. Stakkars Ronny følte seg nok litt ensom der han gikk rundt på casinoet selv for å forsøke å suge til seg det siste av atmosfæren. Selvom vi begge skulle ville ha sett mer og opplevd mer så var vi likevel fornøyde når vi satte oss i bilen igjen for å fortsette reisen og siste dagen på vår Route 66 tur.

Las Vegas er en merkelig by, som lever på at turister og andre kommer dit for å gamble og feste. Vi har aldrig opplevd mer overfladiske mennesker (dette var før Los Angeles..), mer syk festing eller tilrettelagt for virkelig å kunne kjøre løpet fullt ut om man ønsker det. Vi forstår hvorfor det er populært å legge utdrikkningslagene (möhippa/bachelorpartys) hit for å si det sånn. Ronny sa det så bra når vi gikk gjennom hotellkorridoren, det er som å være på Stena Line, bare mye mye større! Det er tacky, smakløst og helt enkelt sinnsykt, men vi elsker det! Det er vel et av få steder i verden der servitørjentene går rundt i tighte hotpants og bikini og alle synes det er helt grei, eller der mannen i baren ved siden av blir sjekket opp av en dame som helt tydelig ønsker betalt senere. Kokainet fløyt på toalettene, det er høye krav på kledsel og utseendet for å komme inn på utestedene, og kjendisfaktoren er stor. Vi fikk aldrig anledning til å prøve utestedene og synes i grunn det er helt greit.

Las Vegas er selvfølgelig mye mer enn hotellstripa som vi så. Det finnes et downtown, mennesker med vanlige jobber, skoler fulle med barn osv. Denne delen av byen så vi ingenting av, og vi undrer oss om man blir preget av å vokse opp i en slik by eller om man holder seg unna turistene og støyen? Det er tydligvis mange sitt levebrød og mange som jobber innenfor servicebransjen her, men vi skulle gjerne ha visst litt om den andre delen av byen også. Vi ble nok overrasket over hvor stor byen var, hvor ekstremt allt er og hvor fantastiske hotellene og casinoene er. Det er en by som absolutt må oppleves, og for oss handlet det om å få en smakebit på byen, se hva det egentlig handlet om og kunne gjøre akkurat som vi vill i 2 dager. Det fikk vi og vi vet ihvertfall hvor vi kan legge neste store fest:) Likevel sitter vi igjen med en bismak og en sterk følelse av at dette ikke er ekte. Det var en virkelighetsflykt, og vi var glade for å kunne ta oss tilbake til virkeligheten, ut på landeveien og atter igjen kjøre igjennom småbyene som har gitt oss det "ekte" USA på denne reisen.