Profile
Blog
Photos
Videos
Så sitter vi her da, på flyplassen i San Francisco og venter på flyet vårt. Vi var tidlig ute, av lærdon for å være sikre på å få plass. Likevel klarer de å forklare for oss at vi ikke har fått tildelt noe sete da vi ikke har "kjøpt prioritet"... også vi som trodde det var nok å kjøpe en dyr flybillett så nå er sjangsen stor for at vi ikke får sitte ved siden av hverandre denne gangen heller, på den 11 timers lange flyturen. Man lærer noe nytt hver gang, men går alt etter planen lander vi i Stockholm kl 19.30 på tirsdag, en lang reise!
Vi må innrømme at vi er litt skuffet over været i California. Det har tydligvis vært den kaldeste sommeren noensinne, så sol og baddagene på Venice beach ble det dessverre ikke så mye av.. Vi opplevde varmerekord for oss begge på reisen fra Las Vegas til Los Angeles og termometeren på bilen viste 45 varmegrader utenfor bilen når vi kjørte over Hoover Dam. Det ligger riktignok i ørkenen, så vi holdt oss gladelig inne i bilen med full aircondition på. Sola skinte når vi kom til Los Angeles også, men jo nærmere vi kom havet jo mer dis og skyer ble det. Og slik har det fortsatt siden. Det er mye tåke og dis ved strendene, mens bare noen meter lenger inn i landet skinner sola og varmen brenner. Det var faktiskt 10 graders forskjell fra Venice Beach til Hollywood og det merker man godt!
I Los Angeles bodde vi altså midt på stranden på Venice Beach, et sted som er kjent som et litt alternativt sted med mange gamle hippier, bohemer og annet "løst" folk. Det er et fantastiskt sted å tilbringe dagene på, ved å bare sitte å se på folk, men på kvelden blir området rundt selve stranden litt skremmende og møkkete da alle raringene er ofte hjemløse og bor på stranden. Der har de alt de behøver med dusjer, toaletter og kanskje bilen sin parkert på nærmeste gratisparkering. Hotellet vi bodde på var rett på stranda, og var ganske så stusselig. Man kan vel si at det eneste som var bra med det var nettopp nærheten til stranda, men når det er så kaldt at man har på seg både bukse og trøye spiller nesten ikke lokaliseringen av hotellet så stor rolle heller. Det var mye bråk, og hver dag våknet vi av en gjeng australiensere som skulle up på sightseeing klokka 07.00. Ca 20 personer som stod rett utenfor døra og vinduet vårt og skrek og hoia, glade for å komme ut på tur. Siste dagen skrek ene naboen vår til de at han forsøkte å sove, da fikk han hånlig latter tilbake og de begynte å synge " God bless America" hele gjengen! Da måtte tilogmed vi trekke litt på smilebåndet selvom vi var altfor trøtte for å røre en muskel.
Byen er stor! Absolut alle kjører bil og de legger pengene på å bygge ut veiene og lage parkeringsplasser istedet for kollektivtransport. Det gjelder forresten generellt i USA, men var helt spesiellt her i LA. Dette hadde vi fått høre på forhånd så vi tastet inn adresser på GPS'en og suste avgårde på motorveiene i et forrykende tempo for å forsøke å holde følge med trafikken. De kjører som idioter og fort skal det gå! Vi fikk en dag i Universal Studios, et av de store filmstudioene som også har lagd en familiepark. Det var selvfølgelig haugevis med familier og turister her, men vi var glade og fornøyde da vi kom oss på en minibuss, etter 45 minutter i kø som kjørte oss rundt på sightseeing. Vi fikk se kulissene og hvordan de lages, flere kjente kulisser fra filmer som Jurassic Park og King Kong og vi så at de spilte inn en ny film her. Vi kjørte forbi gata til Desperate Housewifes, fikk hilse på haien i Steven Spielbergs film "haien" og så noen bilstuntfør vi tok fatt på fornøyelsesparken. Tine ble som et barn igjen og løp fra ene karusellen til den andre. Vi var "inne" i en Simpson episode, kjørte berg og dalbane i Mummygrotta og gikk i spøkelseshset hvor levende spøkelser hoppa fram og jaga oss. En morsom dag helt enkelt!
Ellers tok vi oss også til den obligatoriske Hall of Fame i Hollywood. Vi merket at energien var litt på hell etter Vegas så brukte likvel mest tid i Venice og ved Santa Monica Pier. Vi hadde et par bra shopping- og restaurantgater ikke langt i fra oss og siste kvelden fant vi vannkanaler, Venize som i Italia inne i et boligområdet. Kjempevakkert og mange fine hus å se på. Vi gikk over broene og så på vannet og fikk følelsen av at vi var i en helt annen by. På Venice beach så vi på basketspillerne på dagen, gikk innom alle selgerne, så på bodybuilderne på muscel beach og Ronny fikk tilogmed gjort noen styrkeøvelser sammen med de kule grabbarna.
Veien fra Los Angeles til San Francisco langs Higway 1 er vakkert! Det visste vi vel egentlig fra før av, og man har sett bilder, men det var virkelig helt utrolig. Det hadde nok vært enda bedre om vi kjørte andre veien siden vi ble sittende litt på feil side av veien. Hver gang vi ville ta et bilde fikk vi parkere bilen, løpe over veien, ta bildet ogt så løpe over veien igjen. Været skiftet hele tiden fra strålende sol til tett tåke og regn. Vi stoppet i Santa Barnbara for lunsj og sol før vi fortsatte videre. Vi kjørte langs klipper som stupte ned i havet, og vi fikk en sterk følelse av å være i Skottland eller Irland da det lignet veldig på det landskapet. Innimellom kom man til en vik med hvit strand og turkist vann eller helt klarblått vann så langt øyet kunne se. Vi stoppet altfor ofte for å nyte og klokka tikket og ble sent. Vi kom til en liten by rett før solnnedgang der vi fikk det siste rommet på et av motellene i byen. Vi rakk å se solnedgangen og høre bølgene slå mot stranden før vi spiste på den lokale fiskerestauranten. Her spiste vi kanskje det beste måltidet på hele turen og var gode og mette når vi gikk tilbake langs stranden på kvelden. Dagen etter ble utsikten og naturen enda bedre og mer dramatisk og bildene forklarer nok bedre.
Ved ankomsten i San Francisco støtte vi på litt problemer. Hotellet vi hadde booket for lenge siden hadde ikke mottatt bestillingen vår via hotels.com. De hadde byttet eierskap (= gått konkurs) og de nye eierne hadde ikke mottatt de gamle reservasjonene. Klokken 20.30 på fredagskvelden står vi plutselig uten hotellrom for 4 netter i en storby midt i turistsesongen. De forsøkte å ringe rundt for å hjelpe oss, men vi måtte selv betale for et nytt, dyrere rom med betydelig dårligere kvalitet. Dette løste seg heldigvis og vi fikk tilslutt noen fantastiske siste dager på turen vår, og pengene tilbake på kontoet fra Hotels.com.
I San Francisco har vi tatt trikken opp og ned de bratte bakkene, spist fiskesuppe i en brødskål, sett seler som ligger på kaiene ved båtene (helt merkelig opplevelse og høre oikende seler 50 meter fra der vi stod. Lukta fisk gjorde de også!)og spist frokost ved Alamo Square, kjent for sine viktorianske hus med utsikt utover SF skyline. Vi handlet varme klær og jeans, kjørte over Golden Gate med buss og hengte på Fishermans Warf, havna, med alle turistene. Vi fikk også med oss "the crocked street", verdens mest svingete vei på en av bakketoppene i byen.
Nå ble vi oppropt og vi er for det første med på flyet, og vi får sitte ved siden av hverandre, lykke! J Om et døgn er vi altså forhåpentligvis hjemme etter et kort stopp i Frankfurt. Vi ses snart!
(ps. innlegget ble ikke lastet opp før nå da vi ikke hadde tilgang til internet..)
- comments
Inger Hei Tine. Når du leser dette er du tilbake på svensk jord! Takk for morsomme og interessante reisebeskrivelser. Blir nesten like spennende å høre hva som skjer når du kommer til Stockholm og ditt nye liv der. God klem fra Inger