Four Thousand islands- Don Det!

Etter en enestaaende tur fra Vang Vien, sto vi klare til aa oppleve den roligste, avslappende uken vi noen gang har hatt. Four thousand islands er lokalisert helt i soer enden av Laos, helt paa grensen til Cambodia, og er en gruppe smaa oeyer som deles opp av Mekonelven som sprer seg i smaa tarmer foer den tar turen over til Cambodia. Om det finnes 4000 oeyer tror jeg nok ikke,men trolig hundrevis, og paa flere av dem har det bosatt seg flere smaa lokale stammer, som har satt opp noen bumgalower for de slappe slitne turristene som kommer med sliten lever fra Vang Vien, for de faa som orker aa dra hele veien ned iallefall.

Vi valgte oss oyen Don Det, en av de minste, men troligst den peneste, og mest avlappede av dem.. Saa etter en halvtimes baattur fra fastland over til oeyen, ble moett av vannboefler store som elefanter(nesten vaffal..) badende i elven, som brydde seg katten om vi dasset forbi.

Her, som i Vang Vien var det heller ikke store problemer tilknyttet a finne et sted og bo. Og prisen var latterlig!!Vi fant oss en herlig liten bungalow ved elven, som skulle koste oss 3 dollar pr natt, med to hengekoeyer, og en atmosfaere som bare maa oppleves..

Er man ute etter disco og masse mennesker, utfluker, jah, generelt mye aa gjore, er man nok paa feil sted.. Don Det er en relativt liten oey, som man kan leie seg en sykkel og sykle rundt paa en time eller no,paa en helsikas humpete sti. Ikke alt for liten, men kanskje en populasjon paa 500 mennesker, inkludert backpackere, og et par , tre mopeder. Perfekt...(= Med et par resteuranter og en liten bar.(Reggea-bar, hvilket kledde sitt navn.) Vi visste ved foeste oyekast at dette var et sted vi virkelig ville trives, lenge..

Det var nok ikke all verdens som skjedde rundt ossog av aktviteter vi tok oss til, noe som heller ikke var planen. Lazy-lazy life..(= For aa vaere aerlig, saa var det MINIMALT som skjedde. Vi laa i vaer vaar hengekoeye og kosa oss glugg ihjel paa vaar lille balkong i vaar soete, simple bungalow. Med gitar eller musikk fra vaar lille, mini stereo, stearinlys, hver vaar bok,og verdens herligste naboer like ved. De var naa to pothuer da, som laa aa roykte mariuana 6 ganger om dagen, og laa og flira i hver sin hengekoeye.. Og vi kunne ikke annet enn aa flire med. (=

Man blir ganske saa lat av aa ligge aa kose seg slik. Med en isende kald pils i solnedgangen over Mekongen,der laa vi, og der ble vi.., Men vi klarte jaggu aa kare oss paa hver vaar sykkel, med vaare kjare naboer, og dro over til en annen oey, der vi hadde hoert rykte om noen flotte fossefall og ikke minst, ferskvannsdelfiner! Det finner man liksom ikke over alt. .

Vi leide oss derfor en baat med sjaafoer og dro ut for aa skue. Vi hadde forsaavidt hoert rykte om at sjansen for aa se noen av dem var ganske minimal. Men kun etter noen minutter lekte det flere delfiner rundt oss, Saa der satt vi, da faktisk i Cambodia, og tittet utover, paa masse definer som hoppet og danset rundt baaten vaar. One in a lifetime..Og det var jo klart at vaare kjaere venner maatte fyre seg en rev. (= Fossefallene var ogsaa helt enestaaende, massive! Og staa aa titte utover slike naturkrefter er ganske spesielt, det syntes nok vaare naboer ogsaa, for da var det jammen meg paa nytt tid for en ny nyte-pinne. Vi hadde en straalende, uforglemmelig dag, Saa det var saa absolutt verdt de ubeskribelig slitsomme meterene aa sykle. (= Knakande god form avettu!

Vi hadde vel planer om aa dra flere dager paa rad, men naar alt bare er helt perfekt, stritter liksom kroppen i mot. Aa ligger der paa trammen, titte utover( se bilder..) med Jack Johnson durende i bakgrunnen, da er det ikke mye vondt i verden, ikke i vaar lille boble iallefall, og den boblen var jammen saa vanskelig aa sprekke. Vi fant vi vel ut, etter en ukes tid, at det var paa tide aa dra videre, og opp mot Vietnam igjen. Saa vi sa hade til vaare gode venner fra Tyskland, med loefte om at vi skulle moetes igjen paa Gilli island, i Indonesia om en mnd tid. Saa naa bar turen ut i hverdagen igjen.. (=