Vi landet i Mexico City rundt midnatt fredag. Vi hadde allrede bestemt oss for aa overnatte paa flyplassen, for aa ta forste buss til Acapulco dagen etter. Det forste som skjer naar vi kommer ut av flyet, er at de staar aa sjekker haandbagasjen til passasjerene. Tine hadde stjaalet med seg et teppe fra flyet, og fikk panikk for at de skulle sjekke henne. Heldigvis slapp hun lett unna, og det var bare Tonje som ble sjekka. Hun var veldig glad for at hun ikke stjal med seg den puta hun hadde tenkt aa ta. Litt flaut aa bli oppdaga for saanne ting.

Vi vimset litt rundt paa flyplassen for aa finne oss en god spot aa legge oss ned. Paa veien motte vi en sot, liten mexicaner som jobbet med aa selge taxi billetter paa flyplassen. Her maa du ha billett for aa ta taxi, og de har tilogmed gater for taxiene. Ganske spesiellt, men da slipper man heldigvis aa diskutere prisen paa forhaand. Men tilbake til mexicaneren vi motte, hans navn er Isai og han er for eksempel 19 aar. En utrolig morsom skapning, som ble dodsforelska i Tine. Han studerer juss, og hadde store planer om aa reise til USA med oss naar han var ferdig, om 5 aar. Hvorfor akkurat USA, er vi litt usikkre paa, men det er vel den mexicanske drommen aa flytte dit. Vi pratet masse med han, og etter bare et par timer spurte han Tine; Can you like my girlfriend? Og Tine svarte ja kanskje det, fordi hun trodde han mente om hun ville mote kjaeresten hans. Det viste seg at han spurte om hun ville vaere hans kjaereste, noe som han ikke ga opp med det forste. Tonje provde aa fortelle han at han maatte gi det litt tid, men dette var vanskelig for han aa forstaa. Tonje synes dette var utrolig morsomt, mens Tine var litt stressa. Vi begynner aa bli vant med kultur forskjellene, og synes igrunn han bare var sot. Vi tror faktisk vi skal mote han naar vi kommer tilbake til Mexico City, saann at han kan vise oss byen.

Det ble ikke noe soving paa oss denne natten, og i 6 tiden tok vi taxi til buss stasjonen og kjopte oss billetter. Mens vi satt aa ventet, dukket det opp et nytt problem. Plutselig gikk det opp for oss at vi ikke hadde noen penger igjen paa kortet og kun 10 dollar kontant. Det er ikke lett aa faa overfort penger i paasken, alt staar liksom stille. Vi provde aa tenke ut alle mulige losninger for aa faa penger, og det var like for vi refunderte billetten. Vi har provd aa ringe kontofonen til Tine for, men hun har ikke husket koden. Plutselig midt i frustrasjonen, poppet den opp i hode hennes, og vi fikk ringt aa overfort penger fra sparekontoen. Endelig kunne vi begynne paaskeferien, med masse penger paa kortet! :D

Da bussen gikk halv 8, var vi helt dode og sov hele bussturen. Vaaknet opp i Acapulco 5 timer senere til steikende sol og skyfri himmel! Vi fikk rom paa K3 hostell, som ligger like ved stranden. Kastet paa oss bikinien, og lop til naermeste strand. Er tjukkt med folk her pga ferien, dette er et ferie paradis for mexicanere. Vi kan godt forstaa hvorfor, for det er drit fint her. Har ikke sett ei sky paa himmelen de 3 dagene vi har vaert her, og det er varmt dognet rundt. Vi har bare brukt dagene paa aa slappe av paa stranden og bade. Det er sinnsykt store bolger og stromninger her, saa den forste dagen satt vi bare overst i vannkanten og ble dratt frem og tilbake av bolgene. Dag 2 var vi toffere og truget oss lenger ut saa vi kunne svomme. Det er god trening i de ekstremt sterke stromningene, men det er likvel ikke noe problem aa bade. Er en del ivrige selgere her, og noen tilbyr litt mer enn andre. "Do you want a mexican boyfriend? Its for free!" Det vandrer ogsaa rundt mange smaa unger som prover aa selge diverse smaating, synes det er veldig trist aa se 5-6 aaringer bruke barndommen sin paa dette. Man aner virkelig ikke hvor godt man har det i Norge! Selgerne her er ikke saa veldig innpaaslitne, sier du nei saa gaar de med en gang. De er ogsaa mer artige aa prate med, og maa si at vi virkelig liker mexicanere. De er ikke saa aller vaerst aa se paa heller, og vi har funnet oss en favoritt restaurant/bar, der det kryr av kjekke piratgutter. Barbaroja, er en uteplass konstruert som et stort piratskip, og det er skikkelig gjennomfort. De ansatte er paakledd i svarte uniformer med barske sjorover torkler, og de opptrer deretter. Det her begynner nesten aa slaa Brasil! Folkeslaget her er ogsaa mer forsiktige, og vi gaar rundt aa synes alle er sote.

Har ogsaa provd oss paa den mexicanske maten her, og det var rett og slett en brennheit opplevelse! Den norske tacoen er bare barnemat i forhold til hva du faar servert her. Romme og salat kan du bare drite i, her er det jalapenos og ekstramt sterk salsa for alle pengene. Kan si det blei mer corona enn taco under det maaltidet.

I natt hadde vi en litt ekkel opplevelse. Vi vaakner opp at hele rommet rister, og det gjentar seg flere ganger. Vi forsto med en gang at det var jordskjelv, og naar det fortsatte sprang Tonje ut for aa finne ut om dette var normalt eller om vi kunne vente oss noe storre. De sa de haapte det ikke ble storre, saa det var litt vanskelig aa faa sove etterpaa. Saag for oss at det skulle komme en stor bolge aa skylle oss ned. Heldigvis gikk det greit, og det roet seg saa vi fikk sove igjen.

I dag maa vi tilbake igjen til Mexico City. Har en del vi maa orden for vi forhaapentligvis faar reise hjem paa fredag. Det har seg slikt at det ikke gaar ann aa mellom lande i USA med nodpasset som Tonje har, og vi har mellom landing i Houston. Vi maa innom USA sin ambassade i morgen for aa smiske litt og faa de til aa la henne slippe gjennom. Krysser alt vi kan krysse, og det haaper vi dere ogsaa gjor!