Plutselig var vi i Nicaragua. Etter en litt stressende grenseovergang fra Costa Rica, var det forst buss til hovedstaden Managua. Der fikk vi et brutalt mote med ekstremt masete taxi sjaaforer, som nesten sloss med hverandre for aa faa oss i taxien sin. Hadde heldigvis mott noen lokale paa bussen som skulle samme veien, som hjalp oss aa forhandle en god pris. Derfra bar det straka veien til buss stasjonen til bussen til Esteli. Ganske enkel standard, i gamle amerikanske skolebusser. Det dukket plutselig opp en norsk, gammel mann paa bussen, vi er ganske nysgjerrige paa hva han gjor her alene..?

Bussen til Esteli tok 5 timer, saa vi ankom ganske sent paa kvelden. Da var det rett i en taxi, og til et tilfeldig lonely planet hostell. Heldigvis et greit hostell, dog uten andre turister. Det er forsaavidt veldig lite turister i Esteli, og grunnen til at vi valgte aa stikke innom her var fordi Tine har en venninne som har bodd og jobbet her i februar, saa tenkte det kunne vaere spennende aa se hvor hun hadde vaert.

Vi meldte oss paa en city tour forste dagen, med haap om aa faa sett mest mulig av byen. Vi gikk i omraadet rundt hostellet, og alt guiden vaar ville vise oss var jo stengt pga paasken. Synes det var litt interessant i begynnelsen aa hore om bla veggmaleriene som er i guiness rekordbok. Tror ikke hun synes det var like morsomt, for hun begynte aa mase flere ganger om vi var trotte og ville hjem. Siden alt var stengt, var det like greit aa gaa tilbake og heller booke videre buss samme dag.

Skulle hoppe paa bussen som kom fra Managua, og reiste i god tid til Texaco hvor bussen skulle plukke oss opp. Her ble vi bensinstasjonens turistattraksjon, hvor de lokale holdt paa aa glane hull i hodene paa oss. Opplever kanskje det her folkeslaget som litt mer frekke enn de vi har mott den siste tiden. Foler de gjor litt narr av oss fordi vi ikke snakker noe saerlig spansk, de gangene vi provde bare lo de av oss. Derfor var det best aa holde kjeft og glane ut i lufta til bussen kom. Typisk sor-og mellom amerika, saa kommer transporten sjelden paa tiden, og vi ble sittende aa vente i over 2 timer. Begynte aa bli morkt, og ble bekymra for at den ikke skulle komme. Men heldigvis kom den til slutt, og det tok bare 4 timer til vi var fremme i hovedstaden Tegcuigalpa.

Takk og farvel Nicaragua.