Ankom i Tegucigalpa sent paa kvelden, og for en gangs skyld hadde vi forhaandsbooket hostell. Vi hoppa i en taxi, og han kjorte oss til et hotell med samme navn som hostellet vi skulle paa, i helt feil omraade! Ganske frustrerende naar det er bekmorkt og helt tomt i gatene. Heldigvis kunne de paa hotellet skaffe oss en taxi, en DYR taxi! En eldre, tjukk mann, som var saa lat at han ikke gadd aa komme ut for aa hjelpe oss med bagasjen en gang. Han kjorte oss 200 meter ned i gata til det riktige hostellet, som viste seg aa vaere stengt! De hadde lovet aa holde dorene aapne for oss, men vi sto aa ringte paa uten at noen aapnet. Det ble da jakt paa nytt hostell, i den samme taxien som ble enda dyrere! Tine begynte aa hisse seg opp pga prisen, mens Tonje fikk panikk for aa bli kastet ut og ba henne holde kjeft. Gatene her er gansk morke og tomme paa kveldene, og er absolutt ikke noen plass du har lyst aa vimse rundt i alene. Vi stoppet paa flere hostell, men alle var stengt! Dette har vi aldri vaert borti for, at de stenger hostellene helt for folk. Fant tilslutt et helt greit hotell som vi kunne tilbringe natten paa.

Da var vi saa lei alt stress og mas, og forsto at vi ikke hadde sjans i havet til aa rekke aa ta dykkerlappen. Derfor bestemmte vi oss for aa drite i penger og alt, aa reise til flyplassen dagen etter aa ta forste fly opp til Mexico. Vi stillte opp grytidlig paa morgenen, og gikk bort til skranken aa sa: Send oss til Mexico, NAA. Desverre var det flyet liiiitt for dyrt for oss, og vi maatte ta oss en tur paa nett for aa finne billigere billetter. Fant en billett som skulle fly 2 timer senere, og vi booka med en gang. Uheldigvis hadde ikke Tine nok penger paa kortet, saa den ble kansellert en time for avgang. Nok en gang hjalp snille foreldre i Norge oss, og vi fikk booka neste fly dagen etter. Jippi, en natt til i stengt, regnfulle Tegucigalpa! Egentlig angrer vi paa at vi ikke bare ble i Puerto Viejo, og tok fly derfra. Prisene var de samme, men for en uke siden synes vi det var alt for dyrt. Merkelig hvor rik man foler seg naar man er drit lei.

Det vi fikk ut av denne dagen var altsaa aa vimse rundt paa flyplassen, stappe i oss masse drittmat ( noe som vi har gjort litt for mye i det siste, siden alt er stengt i paasken) og faa gratis skyss inn til sentrum igjen. Kom nemmelig i litt diskusjon med griske taxi sjaaforer paa flyplassen, saa en som synes synd paa oss kom aa tilbydte oss gratis skyss. Han jobbet i bilutleia paa flyplassen, og hadde sett oss vandre rundt i mange timer. Taxi sjaaforene ble ganske sinte paa han, for de mente han ikke burde blande seg inn i deres levebrod. Dette synes vi var veldig aritg og vi vinket fint naar vi kjorte forbi i vaar gratis taxi.

Planen var egentlig at han skulle kjore oss tilbake til det hotellet vi hadde bodd paa, men av en eller annen merkelig grunn var plutselig det ogsaa stengt. Stakkarsen maatte kjore rundt paa oss paa leting etter nytt hostell. Som alltid saa ordner det seg for snille jenter, og vi fant et greit hostell aa tilbringe natten paa. Vi ville ut aa kjope mat med en gang, men han som jobbet der sa han kunne kjore oss for det var ikke trygt aa gaa rundt i gatene her. Det begynnte aa striregne, noe som faktisk er uvanlig her paa denne tiden av aaret, og igjen ble det junk food siden alt er stengt. Maa innromme at det skal bli godt aa faa muligheten til aa kjope noe bedre mat igjen, synes igrunn hele paasken har vaert noe styr. Kjopte oss ogsaa masse snop, saa resten av kvelden ble det tv titting og gomping paa hostellet. Litt haerlig aa slappe av ogsaa :)

Merker stor forskjell paa folkeslaget her i forhold til Nicaragua. Folk er veldig hjelpsomme og smilende her, og lar oss prove oss med vaare spanske gloser uten aa le. Selvom vi ikke synes Tegucigalpa er noe saerlig aa se, synes vi det er synd vi ikke har kommet oss til flere steder i dette landet. Bla Utila, som er dykkerparadis nr 1, og som vi hadde sett veldig frem til.

I dag naar vi kom til flyplassen, sto det at flyet var kansellert!! Vi tok virkelig sorgene paa forskudd, og taarene presset paa. Hvor mye uflaks er det lov aa ha?!? Saa fort de aapnet innsjekkinga, duret vi rett i skranken og ropte i panikk : Er flyet virkelig kansellert?? Det var samme damen som satt der i gaar, og hun bare smilte til oss aa sa: Ta det med ro, deres fly er helt i orden. Puuuhh.... Det var en stor lettelse aa kunne sjekke inn, og gaa aa slappe av paa Mc Donalds igjen. Tine hadde en kjole paa tork, som hun selvfolgelig klarte aa glemme paa en stol. HUn hadde spesiellt vasket denne kjolen for aa bruke den i Mexico, saa det var ekstra surt aa komme paa den akkurat i det flyet tok av fra bakken! Soren.. Men det er ikke noe nytt at vi alltid klarer aa glemme igjen noe. Uansett ser vi virkelig frem til aa kunne slappe av siste uken med litt strandliv. Joho, Mexico here we come!! :-D