Den etterlengta D-dagen, 9.februar, begynte med en liten kjøretur til Oslo. På dette tidspunktet var jeg overraskende rolig. Egentlig så hadde jeg vel regna med å være nervøs ihvertfall noen dager i forveien, men så var jeg jo også så forberedt som man kan bli. Nå var det bare å hoppe i det.

Etter en hyggelig middag sammen med min søster, nevø, mamma og Henning, satte jeg meg på flytoget der jeg møtte Maren, som jeg skal på utveksling sammen med. Gardermoen gikk som en lek, men på Charles de Gaulle i Paris var flyet utsatt med 2 timer. Vi slo ihjel tida med spille yatzy og se på serier på pcen. Klokka 01.55 gjenstod bare en 13 timers flytur. Happy days.

Å fly inn over Buenos Aires er en overveldende opplevelse, byen er enorm. Tror nesten vi brukte 45 min for å komme oss til andre sida. 12 millioner, ca, bor det her.

Trygt forlatt i leiligheten kom et argentinsk vennepar av Maren på besøk, og hadde med seg medialunas (halvmåner, smakte som litt feite boller) og satt og prata i 3 timer. Det gikk på stotrende spansk for min del, men så lenge man prøver så for man det som regel til. I tillegg hadde de vært i Bergen i 8 måneder og lært seg litt norsk. Veldig hyggelig.

For øyeblikket bor jeg i leiligheten til Maren, som ligger midt i bydelen Palermo, kjent for sine hyggelige avenyer, restauranter, barer og små rare butikker. Det er utrolig flott her. Noen arkitektonisk stil kan man vel ikke snakke om, her er alt mulig. Gamle, herskapelige bygg som ligger vis-a-vis med hypermoderne glassbygninger., og ved siden av der igjen en falleferdig rønne.

På 5 dager har jeg opplevd opptil flere ganger at selgerne i små butikker, tiendas, spør oss hvor vi kommer fra, hva vi gjør her, om vi liker byen, og hvis det er noe som helst (også ting som ikke har noe med butikken å gjøre) som vi trenger hjelp til så må vi bare si ifra. Litt anderledes enn Norge kan man si. En annen ting de alltid spør oss om er om vi synes det er varmt. Mulig det har noe med at vi er konstant røde i fjeset, jeg er da også spesielt rød på nesa (ikke pga varmen, men en allergisk reaksjon på et perfekt plassert myggestikk), og har en konstant glans i huden. Men så har vi også reist fra -10 grader til 32... 42 graders forskjell tar litt tid for kroppen å venne seg til. I tillegg til varmen jobber vi hardt med å forstå alt de sier, spansken i Buenos Aires er kjapp, utydelig og med noen merkelige twister. Heldigvis har Maren vært et halvt år i Ecuador, så vi klarer oss sånn nogenlunde. Gleder meg til den dagen jeg kan høre på noen med et halvt øre og allikevel forstå det de sier, uten å nikonsentrere meg.

Jeg og Maren har brukt hver dag til å rusle rundt i BA, og på søndag var vi i San Telmo, den gamle bydelen i Buenos Aires. Her var vi på antikvitetsmarked. De har enorme mengder gøye ting, og hadde jeg funnet en eneste av disse i Norge hadde jeg kjøpt de på flekken, men transport til Norge koster. De hadde alt fra gamle bilfronter og dukker til videoframvisere og kart. Man klarte ikke helt å prosessere alt, det ble litt for mange ting og litt for mange folk. Men en dag det er betraktelig kaldere, skal jeg kjøpe meg noen i håndbagasjestørrelse. Ute i gatene danset folk tango, amerikanerne prøvde seg på spansk med tyykk r, mens vi løp til nærmeste restaurant med klimaanlegg.

Jeg og Maren har et lite prosjekt på gang med å venne magen til springvannet her i byen, så vi blander 50/50 med springvann og kjøpevann. vi venter spent på resultater.

I dag (onsdag) møtte vår kontaktperson på universitet oss klokka 10 utenfor døra vår, ho hadde da tatt toget i 30 min for å følge oss tilbake til skolen. Snakk om service. Susanna het ho, kjempeliten argentinsk dame som snakka veldig tydelig. Ho viste oss rundt campus, som ligger utenfor byen i en ombygd tornavía (en sånn bro togene kjørte inn i, og så ble de snurra rundt til riktig spor. Kommer ikke på hva det heter, men la oss kalle det en togvrider), og fortalte oss om opplegget der, i hele 4 timer var vi sammen med ho. Nå sitter vi i stua til Maren, ute er det 27 grader og stort mindre tror jeg heller ikke det blir (STOR overgang for en som liker å sove med vinduet oppe i 10 minusgrader, til sine samboeres irritasjon). Det var alt for nå. CHAO