...kom vi oss endelig ut på tur. Buenos Aires har servert oss det varmeste og klammeste været byen har å by på, så vi måtte bare komme oss vekk. Vi begynte med en 10 timers nattbusstur, som lempa oss av i Mercedes, en liten by midt i Argentina der regnet øste ned. Vi kjøpte oss haik med en firhjulstrekker til den bittelille byen Colonia Carlos de Pellegrini, som ligger ute i verdens nest største våtmarksområde, Iberá. I 1,5 time satt vi i baksetet og klamret oss til håndtaket. I 70 km i timer kjørte sjåføren på en rustrød gjørmesklie, han ratta hele tida og fua til bilen svingte fram og tilbake. VELDIG spennende. På veien møtte vi vel en rundt 30 biler som ikke kom seg noen vei og en buss som stod på tvers. Men han stoppa for ingen og selv om vi ikke helt trodde på det så kom vi oss hele frem.

Vel fremme sjekka vi inn på Ecoposada del Estero, et lite paradis der utsikten fra vår hytte bestod av busker, hester, gress, himmel og ro. Utrolig deilig. Og et lite basseng da. Vi slokna i noen timer og ble vekka av Estrella, eieren av posadaen for å gå på en liten utflukt inn i skogen og se på ville dyr. Kaimaner, rev, MANGE edderkopper, brøleaper og på slutten titta sola endelig fram.

Esteros del Iberá (våtmarksområdet) er et deilig sted å være. Det er helt stille utenom fuglekvitter og sirisser, byen vi bodde i er 13x10 kvartaler stor, består av røde jordveier, hester, kuer og hunder som går fritt, og gjestmilde mennesker.

Jeg og Maren ble invitert inn i huset til Estrella der vi fikk servert Mate. Mate er en slags te de drikker i Argentina. Overalt ser man folk som går rundt med en kjempetermos og en slags kopp med et sugerør. En drikker opp og gir tilbake til eieren, som serverer på nytt til den neste. Sånn går det på rundgang. Det smaker rimelig bittert, men en ganske sjarmerende tradisjon.

Mens vi besøkte paradis var vi på til sammen fem ulike utflukter, de øvrige fire var en 2,5 timers båttur i lagunen, en like lang ridetur, en gåtur om natta og gårdsbesøk. Båtturen var fantastisk, endelig litt bris i håret. José, guiden vår, fortalte at de lokale av og til bada mitt ute i lagunen, til tross for at det her lever en stamme med små pirajaer. Det hadde hendt at de mangla noen av de mindre kroppsdelene etter badeturen. Hm... På rideturen fikk jeg den mest forsiktige hesten av de alle. Hver gang vi skulle over en liten bekk ventet han til alle de andre hadde passert så han kunne vurdere letteste veien. En skikkelig pysehest, eller eventuelt klok av skade.

Iberá er virkelig et vakkert sted. Nattturen vår kan krones med følgende: en armadillo, små babykaymaner, en liten ugle, carpincho (verden største gnager), hjort og en stjernehimmel uten sidestykke. Jeg har i hele mitt liv trodd at stjernene var spredt jevnt over himmelen, men i Iberá, langt unna storbylys, så jeg for første gang melkeveien, eller Vía Láctea, som de kaller det. En stripe som går tvers over himmelvelvingen. Det var intet mindre enn magisk.

Argentinere generelt er veldig hyggelige og imøtekommende. De interesserer seg for det du har og si, og hjelper deg med din stotrende spansk. Etter en av middagene i nasjonalparken, endte vi med å prate med eieren av restauranten i en halvtime om argentinsk politikk, sosiologi og antropologi. Det er jo ganske herlig, at mennesker tar av sin fritid til å prate med en.

Oppholdet ble altfor kort, da vi etter 3 dager skulle videre til Cateratas de Iguazú. Et FOSSEFALL av dimensjoner. Jeg og Maren tok en båttur nedenfor fossen, det var en klissblaut opplevelse. Men en avkjølende dusj i 32o C var på sin plass. Iguazú er en naturopplevelser som slår pusten ut av en. Dere får se bildene og avgjøre selv. Vi tok bussen tilbake til Buenos Aires, en 15 timers tur. Etter ikke så altfor mye om og men, så kjøpte vi oss luksusseter, som vi kunne legge helt ned. Det kosta oss 200 kroner mer enn den dårligste versjonen. Det var definitivt verdt det. Planen var egentlig å ta flyet, men når 2 av 3 glemmer å ta med seg passet, så blir det vanskelig.

Etter å ha vært hjemme i BA i to dager, så fikk jeg høre at min kjæreste bestemor døde 28.02.12. Dagen etterpå satt jeg på flyet hjem.