Lørdag 5 feb- Sossusvlei og Deadsvlei

I dag hadde vi vekkerklokka på litt før 5. Vi måtte komme oss tidlig av gårde fordi vi skulle prøve å komme oss inn i et område kalt Sossusvlei. Jeg trodde først at dette var en by, men det skulle vise seg at dette var en egen spesiell del av Namibia Desert med røde sanddyner. Grunnen til at vi dro så tidlig var ikke fordi det var så langt å kjøre, men fordi vi måtte krysse en elv som renner inn i område og som sagt er det uvanlig mye vann i Namibia for tiden. Det var altså ikke sikkert at vi kom til å klare å krysse denne elven som er den enesten veien inn. Om vi kom allikevel kom inn og vannet var kommet helt inn til Sossusvlei, skulle det visstnok være fantastisk. Vi var så klart litt spente på denne elven, men med all uflaksen vi har hatt til nå hadde vi ikke for store forhåpninger.

Det første som skjedde var selvfølgelig at eksospotta rett og slett løsna fra understellet! Hadde nok kjørt litt for fort i litt for dype vanndammer (innsjøer)! Guidene er heldigvis opptimistiske og ser ut som om de vet hva de driver med. En stund etter hadde de i hvert fall klart å fikse problemet og vi kunne kjøre videre. Litt ulyd har det blitt da. Så nærmet vi oss Sossusvlei. Landskapet ble mer og mer rødt og sanddynene løftet seg fra horisonten. Så ikke noe særlig vann helt til vi kom til en elv, eller rettere sagt det vi trodde var en elv. Vi gikk ut av bilen og fikk beskjed om at vi skulle gå resten av veien inn til Sossusvlei. Fikk ikke kjørt nærmere fordi elven vi så egentlig var veien! Så litt dumt ut med veiskilt langs en elv. Det å gå tur i ørkenen var tyngre enn vi trodde.Særlig når vi må klatre over alle dynene for å ta den korteste veien. Da vi endelig kom til Sossusvlei og skulle lunsje begynte det å regne!
De har ikke regnet her på 10 år! Hva er sjangsen for det liksom.. Men vi var varme så vi klaget ikke. Naturfenomen kan man nesten kalle det! Så kom vi til Deadsvlei som er en dal midt i mellom høye sanddyner. Det spesielle med Deadsvlei, og det kan man høre på navnet, er at det vokser fossile trær her. Svarte, døde trær. Det ble en fin kontrast til de røde sanddynene. Da vi endelig kom tilbake til bilen, hadde vi gått 10 km til sammen!

Så var det bare å sette seg i bilen for å kjøre til camp. Sandete som vi var! Så kom vi til en dal hvor elven hadde flommet over og tatt med seg en del av brua som var bygget over. Det var i hvert fall en bru der da, de fleste steder går bare veien over elva. Sier litt om hvor tørt det pleier å være. Adrian lukker opp døra og roper inn: "Yeah guys, bridge-building-time!" Så vi bærte stein til den store gullmedalje sånn at vi kunne kjøre fra veien og over på brua. Det var faktisk flaks at vi måtte stoppe på grunn av brua, for plutselig oppdaget noen at det lakk diesel fra under bilen. Og da mener jeg virkelig rant! Da var det fram med verktøykassa igjen. Denne gangen tok det litt lenger tid og jeg vet ikke hvordan de klarte det, men vi kunne i hvert fall kjøre videre. Ferdig med uflaksen
i dag tenkte vi, men den gang ei. Vi klarte nemlig å ødelegge bremsene også. Ikke skjønner jeg hvordan vi klarte det med tanke på at vi nesten aldri bremser! Vi var i hvert fall ikke så langt unna Swakopmund så tror de bare fikk fiksa sånn midlertidig løsning. Bilen er på reperasjon nå mens vi er her i Swakopmund så vi håper at den holder litt bedre framover. Veldig deilig å sove på hotell igjen etter mange dagers camping! Var ute å spiste pizza på italiensk restaurant med resten av gruppa. Så forflyttet vi oss over til en bar og ble der resten av kvelden. Funny!

Martine & Paulus

Søndag - Mandag. Swakopmund.

Hotell med seng, dusj og andre fasiliteter er ikke helt feil når mann har vært villmann ute på savannene noen dager. Vi er nå i Namibia, Swakopmund. En by på størrelse medTønsberg, for dere som ikke veit det, så vil det si ganske så lite på verdensbasis. Men det er veldig fint her, og masse forskjellige aktiviteter å bedrive! Noen i gruppa har valgt å hoppe i fallsjerm, noen kjører firehjulinger, båt-turer og masse annet. Martine skal ut på Ridetur nå snart, og hun er jo gæærn etter hester og gleder seg veldig! For min egen del ble jeg sjenket ganske kraftig i går , og er veldig redusert i dag. Chilling i strandkanten har vært svært behagelig. Det hjelper seriøst ikke med sol-faktor 300 her nede- solen er ufattelig sterk. Når jeg tar på meg den røde shortsen min ser det ut som jeg har tatt på meg røde bukser. Da kan dere tegne dere et bilde i hodet deres av de solbrendte leggisene mine! Men-men, ordner seg det. Er det kaldt og guffent hjemme i Norge? Ja, tenkte meg det ja. Til nå ligger vi vel på en snitttempratur på omlag 30grader. Selvom det har regnet en del har vi ingen verdens ting å klage på.

Swakopmund er en tysk koloniby som stammer tilbake til tiden der land hadde kolonier. Nå skal ikke jeg holde historietime for dere altså, for da kommer det sikkert opp masse fakta på bordet som ikke stemmer i det hele tatt. Men det er litt fresht at faktisk byen ser tysk ut. Byggninger og skilter, ja til og med biler har tyske preg over seg. Folket flest her er hvite og har barter som pappaene våres! Men vi har også vært vitne til et mye mer innteresant folkeslag i dag også- Når vi gikk en tur på morningen i dag så PANG!! Rett forann oss sto det en naken rød dame med langt flettet svart hår.Det så ikke ut som hun hadde brukt så mye bh heller, med tanke på at puppene hennes slepte bortover bakken når hun gikk! Morsomt og se disse menneskene, angerer på at vi ikke var frekkere og
tok frem kameraet! Litt kaldt i vannet er det her, grunnen til det er fordi at vi faktisk ikke er så langt fra sydpolen og det store havet tar det vel litt tid å varme opp! Men det å kule seg ned litt i 20 grader er ikke helt feil når man nesten dæver av den sterke solen!

Jeg har lovet meg selv å hoppe i strikk når vi kommer til Victoria Falls om en ukes tid og syker meg opp til det allerede! Vic Falls er vel også det neste stedet der vi får tak i internett- For i morra går turen videre opp mot skelleton Coast der vi skal på mer safari. Nesehorn, elefanter og sjiraffer er ganske normalt her så vi håper vi får sett noe av det! Deilig har det uansett vært med et par late dager her på hotellet i Swakopmund. Hittil har vi opplevd utrolig mye! Fantastiske mennesker hele veien- og nye opplevelser kommer nå som perler på en snor.
Det er mye spennende og se frem til! Håper alle hjemme har det fint. Familie, venner og dyrene våres. Vi er flinke til å ta vare på hverandre her nede, og det håper jeg at dere der hjemme er også! Challabais så lenge!

Sorry for lite bilder fra Swakopmund, kommer senere.

Paulus & Martine
COYS