Mandag 31 januar

Da var vi i gang på ordentlig! Vi hadde blitt fortalt av Adrian (Guiden) at vi skulle kjøre 600km denne dagen.
Kjøretur som har lik avstand som fra Oslo til Trondheim hjemme i Norge er ingen spøk på disse veiene her nede.
Her dumper det godt opp og ned- det å sove i bussen er så godt som umulig, selvom noen helldige av oss
klarer det helt fint. Siden vi skal tilbringe de neste 4-5 dagene langt fra sivilisjonen fikk vi i oppgave og handle
med oss drikke, snacks og tilbehør for dagene som ventet på oss. Bussen vi kjører har godt komfort og sjåførene
er dyktige- men noen halvskummle forbikjøringer i 150kmh på smale veier blir litt for spennede innimellom.
Etter 4timers kjøring stoppet vi på en bensinstasjon langt uti ingenmannsland- og der ble vi i 6 timer (!!)
Grunnen til den lange pausen var det at bussen vår hadde gått varm og hadde begynnt å lekke mye olje.
En 6 timers lang break her ute var ikke akkuratt stor underholdning- så den måtte vi stå for selv.
Mesteparten av tiden gikk med på å bli kjent med de ukjente, og det tar ikke lange tiden før folk begynner
å kunne kommunisere som normalt. Syntes fortsatt litt synd på de 4 hollenderne som er med her- sitter å
hører på alle skandinaverne som prater norsk med hverandre.Etter 6 timers venting på en øde plass kom
redningen som var en kopi av den andre bussen, litt bedre seter har den vel, men fortsatt like trangt.
Skal jo sies at når 18 mennesker har handlet inn brød, vann, solkrem, øl, snacks, øl og litt mer øl blir det trangt
om plassene. Men slapp av, vi overlever.

Det var meningen at bussen skulle frakte oss lenger inn i Namibia og tett opptil Orange river der vi skal tilbringe
et par dager med kanopadling. Siden bilproblemet ikke sto oppført i dagsplanen vår har det jo bltt litt endringer i planene. Ikke langt fra bensinstasjonen fant vi oss en plass der vi skulle overnatte, og det under åpen himmel. Det hadde allerede blitt for sent til å slå opp teltene. Spennede! Det var rett og slett dritfint å kunne ligge der i mørket og titte opp på millioner av stjerner- en så klar stjernehimmel har jeg aldri opplevd makan til. Litt spent var vi på å se om myggen kom til å tygge og sutte på oss i løpet av natten- men det gikk overraskende bra. Kanskje uperarmbåndene vi fikk av Mette-Marit til jul gjør susen, selv om de lukter utedass!
Har også selv fått erfare at en teppepose ikke holder mål når gradestokken sakte beveger seg ned mot 20grader på natten, da er det greit å ha Martinei nærheten med sovepose. Litt trangt med 2stk i en pose, men så lenge mann sovner går det vel bra! Landskapet vi kjører gjennom nå kan minne litt om strekke fra Elverum til Trysil der det er masse skog å se på-bare at skogen er byttet ut med sand. Utenom de store byene ser dette landet ut som en sandkasse med noen busker i. Kort fortalt så var det ikke så mye spennende som skjedde denne søndagen.

Paulus & Martine
COYS

Tirsdag til Fredag 1-4 Februar. ( Felix Unite/Namib Dessert)

Varmt og klamt! Egentlig trenger ikke disse dagene å beskrives med flere ord en nettopp disse ordene. Vi har nemlig brukt tirsdagen på å komme oss inn over grensen til Namibia, noe som skulle vise seg å være veldig vanskelig for noen av oss. Grensevakten i Namibia, en feit hvalross, trudde hun var helt sheriff! Virket som hun syntes det var koselig og rakke ned på oss, og spørsmålene som haglet mot uvitende europeere virket ikke helt passende! Etter en lang stund med stempling av pass og godkjenning fikk alle mann alle kommet seg inn i dette landet som er veldig tørt og varmt! Det eneste vi ser langs de humpete veiene er sand og stein. De to neste dagene skulle vi egentlig padle kano i Orange River, men da vi kom over grensen og så elven, skjønte vi fort at dette ikke kom til å bli gjennomførbart! Det har regnet uvanlig mye i store områder i Sør Afrika i det siste. Orange River fører masse av dette vannet med seg inn i Namibia og elven flommer rett og slett over. Den har alt for sterke strømmer til at det var safe for oss å padle kano i den. Vi hadde virkelig sett frem til padlingen, men det er ikke helt feil det vi gjorde heller. Vi campet nemlig på Namibias svar på Paradise Hotell. Det var et nydelig sted.
Her, langt uti bushen, hadde noen satt opp et pallas! Svømmebasseng, bar, en virkelig fin resturant, sandstrand, god utsikt + masse, masse mer. Men her var det ekstremt varmt! Målte 43 grader i skyggen på tirsdag (svett). Greit at det var svømmebasseng så vi fikk dyppet de deilige kroppene våres. Vi sov i telt og det var rimelig hett, på mange forskjellige måter. I steden for padlingen skulle vi egentlig kjøre inn i Namib desert med bil/pick up,
men det begynte å regne ganske kraftig så ble til at vi bare slappet av hele dagen. Tordnet gjorde det også. Greit å slippe å bruke så mye krefter i varmen uansett!

Torsdagen ble en eneste lang biltur, men det overlevde vi, ukjente steder betyr jo det at det å glo ut vinduet er veldig spennede. Hvertfall på de stedene vi paserte ute på savannene- her kunne vi se mange overaskelser! WOW, her nede går det ikke i elg og reinstyr. De Norske skogdyrene er byttet ut med blandt annet Antiloper, Zebraer, Strutser, Orixser og villhester (Noe som fikk jentene i bussen til å hoppe i taket! Hest har vi vel i Norge også?) Den ene strutsen var i god form og ville løpe ved siden av bussen vår, men måtte gi tapt etter noen hundre meter. Men uansett, så skal den lange tynne krabaten ha for forsøket- veldig rask altså! På vei til campen stoppet vi ved Fish River Canyon, den nest største av sitt slag etter selveste Gran Canyon som ligger i USA! Den er 600meter dyp, og det var litt skummelt å tippe nesa over kanten å se på elven som slynget seg i bunnen gjennom det tørre landsskapet. Etter visitten var det inn i den svette bussen igjen. Det er ikke aircontition så dere kan tenkte selv hvordan det er når 20 mennesker sitter her innelåst i flere timer baki her. Husk at det er 40+ (Innestengt lukt)
Martine sitter ved vinduet og gisper etter lutf, tar bilder, peker og inntreserer seg i det meste som rører seg! Landskapet her I Namibia har etterhvert gått fra det gråe og tørre til det mere frodige og spennende. Dette å kjøre buss i flere timer her nede er faktisk veldig interessant. Etterhvert som vi slukte milene kom vi frem til stedet hvor vi skulle være de neste to dagene. Et sted så langt fra sivilasjon at nærmeste tettsted ligger uandelige steinkast unna. En humpete vei førte oss enda lengre inn på savannen, og klokken hadde allerede passert 8 om kvelden. Flaks vi hadde lommelykt når vi skulle sette opp teltet- for når det først blir mørkt her nede blir det svart! Hvordan plassen egentlig så ut rakk vi ikke denne kvelden pga mørket- vi lagde god kjøttgryte, pratet historier og koste oss rundt det koselige bålet. Opuu (Guttenavn, ikke peil på hvordan det skrives) en av de to guidene våres har vellsinget meg med en ny type Øl/sider som heter Savhanna, noe som minner meg om londontur med Lars sjøvold i fjor! Savannha og Strongbow får mann kastet etter seg på butikken her nede å jeg takker ikke nei til noen kalde i Varmen. Men slapp av folkens, har ikke blitt ordenlig full ennå- bare for kosens skyld altså! En liten beskrivelse av campen: Teltene er slått opp under små tak som er bygget akkuratt store nok. Et utekjøkken med steinbenker og bålplass. Doen er vannklosett, men er bygget med åpen løsning så; It's the only toilet in the world where you can take a crap and tan at the same time! Nice. Et knøttlite badebasseng der vi kan kjøle oss ned etter safari! Har hatt det veldig fint her!

Ganske så behagelig sovetempratur her, ikke for varmt, ikke for kaldt- og når det regner i tillegg er det deilig å legge hodet på noen møkkete klær som vi liker å kalle puter, sovner vi godt!

Paulus & Martine
COYS