Grunnen til at det ikke er noe tekst i denne bloggen er rett og slett fordi at dokumentet har blitt borte, og jeg tror ikke det er mulig å finne det frem igjen! Den siste tiden har uansett vært helt fantastisk og vi har blandt annet: Vært på Safari der vi har sett mange elefanter og andre dyr som lever her! Vi har vært i Victoria Falls som er en fin by i Zimbabwe! Vi har kost oss sammen med løver! Vi har sittet 10 meter unna et digert nesehorn! Jegl har blitt tatt for offentlig urinerting på grensen mellom Zimbabwe og Sør-Afrika, men han slapp billig unna! Ellers har vi hatt det kjempebra i Afrika. I morgen går turen videre til Asia der vi skal være i en halvannen måneds tid. Vi kommer sterkere tilbake med bedre blogging. Tjo-Hei

Midt i mellom to verdensdeler, over Asiahavet mellom Afrika og Asia finner jeg lysten til å skrive ned igjen det vi mistet i Johannesburg for et par dager siden. Når man først lager blogg er det jo greit å gjøre det på en skikkelig måte sånn at folket der hjemme kan følge med på best mulig måte hva vi bedriver dagene med!

Den siste perioden på Afrikarunden har gått veldig bra og vi er knallfornøyde med det opplegget vi har fått servert! Game-drive i Chobe nationa lpark var en opplevlse som kommer til å sitte igjen med lenge! Rett før vi grensen mellom Botswana og Zimbabwe kjører vi i en åpen bil inn i en helt annen verden! Chobe er et paradis for dyrene som lever her. Her er det ingen gjerder, ingen unaturlige hindringer eller menneskeskapt natur! Her lever dyrene fritt som de vil med hverandre! Dyret som viste seg mest var elefanten, og vi måper litt når guiden vår sier det er ca 40 000 elefanter som lever her inne! Elefantene som lever her er ikke de samme som trasker rundt på sirkus i Norge- disse er ville elefanter som kan virke ganske skumle når de passerer 2 meter fra bilen vår! Dette er et dyr man helt klart skal ha den dypeste respekt for og i følge guiden er det faktisk elefanten som dreper flest mennesker i Afrika i løpet av et år, ikke flodhesten! Flotte vesener! Vi har jo også sett mange andre dyr her, men litt skuffende var det at vi ikke har sett noen kattedyr ennå - bortsett fra et lite glimt i Etosha en uke tidligere! Men jeg og Martine har opplevd noe som vi smiler bredt av ennå når det gjelder løver, bare les videre så kommer du til det om ikke så alt for lenge! Etter en lang Safarirunde i parken ble vi kjørt mot Zimbabwe! Grenseovergangen gikk veldig bra selv om det tok litt tid. For å komme inn i dette landet må man betale noen dollar for å få et stilig visum stemplet i passet! Fra grensen venter en times kjøring til Victoria Falls!

Victoria Falls kan vel kanskje nevnes som den mest typiske turistplassen vi har vært på! Her blir vi plaget av innpåslitne selgere som prøver å selge deg all mulig juggel. Litt morro er det også! Denne plassen har selvfølgelig også annet en selgere å by på, og det viser seg etter hvert som en ganske sjarmerende liten plass! Victoria Falls er en av de 7 underverkene jorden har å by på! Det ligger vel i ordet at dette er en foss. Fossen strekker seg over 1km i bredden og har ett fall på 107 meter på sitt høyeste! Vi kan takke Jan og Elke for at vi ikke ble søkk gjennomvåte denne dagen. De var snille å låne oss regnponchoene sine, og det tror jeg vi skal være veldig takknemelige for! Eneste plassen i verden det er mer nedbør er vel i Bergen! Selv om det var blå himmel og nesten 40 grader skapte fossen en stor regnsky! Her regnet det bortover, nedover, oppover- ja det regnet alle mulige veier her! Men en fin opplevelse var det jo uansett!
Vi bodde på hotell her i 2 dager, og jeg må si det var deilig å kunne bytte ut telt, sovepose og bæsje i et hull i bakken (man må kunne ta i litt), med dobbeltseng, vannklosett, badebasseng og god service! Siden det var et par fridager fra camping, brukte vi tiden her svært godt. Vi gadd ikke legge oss ved bassengkanten og slikke sol hele dagen, Det kan vi gjøre når vi har 2 uker ferie i Thailand i slutten av mars. Allerede klokken 7 om morgenen blir jeg, Martine og et par andre plukket opp av en litt sen taxisjåfør på hotellet! I dag skulle vi nemlig få sjangsen til å se løver! Ikke bare skullel vi se dem- men vi skulle gå tur med dem og kose med dem! En rar følelse å kunne sette seg ned på kne og klappe en løve. Sist jeg sjekket fakta var løvene farlige dyr som dreper og spiser mesteparten av det de kommer over! Vi har med oss 4 løvetemmere som alle passer godt på at løvene oppfører seg fint mot oss. De oppførte seg eksemplarisk og dette var en utrolig opplevelse! Først følger vi etter 2 hanner og en hun som alle er 8 mnd gamle! Til tross for den unge alderen, er disse kattedyrene digre beist og vi kan skjønne at dette faktisk er kongene på savannen! Vi får også litt tid til de litt eldre løvene som naturlig nok er en del kilo større en de yngre! Dette legendariske kattedyret blir på sitt største 1.25 fra bakken til nakken og kan veie 190 kilo! Det er litt større en de kattene vi er vant med hjemme for å si det sånn!

Etter å ha overlevd løvene tenkte vi at vi skulle være enda galere og klinte til med et sunset-cruise på Zambezi River, elven som renner ut i Vic-falls! Det å kalle dette for en stille og rolig båttur blir som å sammenligne en elefant med en struts! På båten er det fri bar og det tar ikke lang tid før det rolige sunset-cruiset blir forvandlet til en flytende party-plass! Alle fra gruppen er med på festen, men må si det faktisk var litt flaut til tider. Båten består av 2 etasjer, på første dekk sitter det pensjonister og dyreinnteriserte mennesker mens ovenpå er det 30 ungdommer som synes det er mer spennende med sosial morro! Dere kan jo tenkte dere selv og jeg skjønner faktisk godt at båten legger til kai litt før en hva som egentlig var planlagt!

Kvelden er fortsatt veldig ung når vi er tilbake på land, og turen går videre til verdens mest eksotiske resturant, Afrika Safari Lounge Resturant: Boma! Krokodille, diverse ormer, struts, villsvin og masser av annet kjøtt var kveldsmaten i dag! Vi bestilte buffet sånn at vi fikk muligheten til å smake på det meste av det som rører seg i den Afrikanske naturen! Maten her var god som dere sikkert skjønner men det beste her var atmosfæren! Mens vi svelger unna maten blir vi underholdt av lokale dansere, sangere, trommeslagere og masse annet forskjellig! Det eneste minuset er at det blir så mye å følge med på at man glemmer å spise!Etter en stund får vi utdelt hver vår tromme som vi alle trommer ivrige på, funny! På slutten av kvelden blir alle geleidet ut på dansegulvet en etter en for å vise frem danseferdighetene sine! Må skryte litt av egne danseferdigheter faktisk, det virker som mange timer med trance
musikk gjør susen for rytmene i kroppen!

Gruppen vår består av guidene våre Adriaan som er fra Sør-Afrika og Hupu som er fra Zimbabwe. Vi har med oss fire nederlendere: Jan, Elke, Aintoine og Francine! To danske piger har også funnet den lange veien til Afrika, Julie og Laura! Mens roten i gruppen er norske, og det er hele 9 av oss! Edle, Erle, Edvard, Ayla, Camilla, Natalie, Johanne også oss to da! God gjeng!

Vi kjører videre til Ivory Safari Lounge! Denne plassen er en plass jeg setter høyt på listen over potensielle steder å legge en bryllupsreise om jeg en gang skulle gifte meg! Her leide vi hytter som var bygget opp i trærne! Og når jeg mener hytter mener jeg ikke sånne hytter som vi bygde før i våre yngre dager. Oppe i trærne har de fått inn fine dobbeltsenger, badet har dusj/badekar og fra sengekanten eller badekaret kan du sitte og titte på elefanter og sjiraffer som beveger seg 100 meter fra deg! Ikke feil å stå opp om morningen og det første du ser er en sjiraff- Morn-Morn!
En natt her er alt vi får siden slutten på turen nærmer seg og vi skal kjøre inn i Sør Afrika igjen om et par dager! Tiden her går så alt for fort og det at vi allerede har vært borte en måned virker ikke helt sant! Men ennå lenge igjen og masse ting å se frem til!

Etter litt luksus her var det tilbake til normal standard igjen ute i bushen dagen etter. Matobo er plassen der vi stifter bekjenskap til verdens kuleste mann! En dyreelsker av de sjeldne med navn Ian Harper! Ian har levd hele sitt 50 år lange liv ute her sammen med dyrene, og faren tok han med på safariturer allerede før han lærte å gå! Ian er en mann som lett kunne vært med på tv-programmer på National Geographic og han minner mye om den avdøde australieren Steve Irwin! Det dyret Ian han har aller størst kjærlighet for, er nesehornet. Han snakker time etter time om det utrydningstruede dyret og vi går ikke lei av stemmen hans.Denne mannen har virkelig peiling på det meste som rører seg ute i naturen! På verdensbasis i dag er det igjen bare 500 Black og 12000 White Rinho! Om mellom 25 og 30 år finnes det antakeligvis ikke noen av disse dyrene igjen! Med mindre det blir gjort omfattende endringer. Grunnen til at dyrene er så drastisk få er på grunn av mennesket. Fattige mennesker i Afrika gjør alt for å få tak i penger, og hornet til dette dyret har en svimlende verdi på rundt 200 000 dollar på det svarte markedet verden rundt! Selv om Zimbabwe truer med å skyte snikskyterne, skremmer ikke dette pengesugne folk, og allerede på de to første månedene i 2011 har det blitt drept 6 neshorn bare i denne parken! I 2008 ble det drept 4, i 2009 ble det også drept 4 og i 2010 ble det drept 5 nesehorn. Dette er på et helt år. Ganske tydelig at hornet blir mer og mer attraktivt og at folk gjør alt for å få tak i et. Sykt med tanke på at hornet er laget av det samme stoffet som våre negler og at det ikke kan brukes til en dritt!!

Ian kjører oss langt inn i et fantastisk landskap før han tråkker på bremsen og hopper ut av bilen! Han peker og viser oss nesehornspor som fører bort fra veien! Før vi vet ordet av det følger vi etter sporene til
fots i håp om å treffe på et! 10 minutter tar det før Ian snur seg mot oss og ber oss om å være stille! Vi setter oss ned på huk og ser noe nærme seg bak noen busker! Det som kommer mot oss nå er det heftigste dyret vi noen gang har sett! Dere der hjemme kan ikke en gang forestille dere hvor massivt dette dyret faktisk er! Det ligner mer på en tanks enn det ligner på et dyr! Vi nærmer oss etter hvert dyret enda mer og setter oss ned 10 meter unna! Dette er en white Rhino, og tillater oss derfor å ta bilder og sitte så nærme som vi faktisk gjør! Hadde det vært en Black Rhino hadde den nok enten angrepet eller stukket av. Nesehornet er en gammel mann på 47 år og et av de eldste de har i parken. Han veier ca 3000 kilo og har nakkemuskler på 280 kilo tilgjengelig til å holde det enorme hodet på plass! Vi reagerer litt på at den mangler nettopp hornet sitt og da vi spør Ian sier han at de har kappet det av for ca to mnd siden for å beskytte det mot snikskyterne. Han mener at selv om den ser litt rar ut uten horn, er det bedre enn at den blir drept. Må nok si at dette er en av opplevelsene vi kommer til å huske best fra Afrikarunden!

Grensen inn til Sør-Afrika bød på et litt flaut scenario! Vi drikker masse vann i varmen noe som naturlig nok fører til en del toalettbesøk langs veiene! Når bussen stopper på grensen løper jeg ut for å tisse og spør Adriaan hvor jeg kan gjøre det! Han peker bort mot et skur og ber meg om å gjøre buisnissen min bak der! Midt i er det noen som tar et godt tak i armen min og roper ut ting på Afrikansk-engelsk til meg! Dette er første gang jeg har opplevd å tisse samtidig som en afrikansk politibetjent med pistol i lommen holder meg i armen! Kanskje ikke så rart! Han står faktisk og holder på meg til jeg blir ferdig. Etterpå ber han meg pent om å ble med til politistasjonen! Jeg roper om hjelp og Hupu kommer og snakker meg ut av situasjonen! Så fort som hjertepumpa gikk der og da har ikke en gang Thor Hushovd på innspurten til en Tour de France etappe- det tørr jeg faktisk banne på! Etter hvert kommer alle seg over grensen og turen mot Johannesburg går fort selv om det er 500km kjøring! Den siste dagen i Afrika bruker vi til å ta avskjed med masse fantastiske mennesker over en god middag på hotellet! i Skrivende stund har vi nå landskap på asiasiden under oss og nå ser vi skikkelig frem til en og en halv måned i Thailand, Malaysia, Kambodsja, Laos og Vietnam! Konklusjonen på Afrikaruden er at vi har hatt det helt eventyrlig og det må oppleves selv på kroppen!
Dyrene og landskapet har vært med oss hele tiden og det har vært nydelige 26 dager! Vi har kjørt 7000km til sammen, men allikevel føles det mye kortere i og med at opplevelsene og stedene vi har kommet til har fått oss til å gape etter luft nesten hver eneste dag! Vi håper dere følger med oss videre! Asia- her kommer vi.

Paulus & Martine
COYS