Tirsdag 8 -
Swakopmund er nå et tilbakelagt kapittel og Afrikaturen fortsetter på dårlige veier. Bussen
krangler seg videre over det uendelige landskapet! Det er fortsatt ikke så mye spennende å
se på ut av vinduet. Landskapet er like tørt, men kanskje litt grønnere- et par busker stikker opp av horisonten innimellom. Det er virkelig varmt her, og innetemperaturen på bussen er mildt sagt badstue! Neste stopp etter swakopmund var skelleton coast og sel-safari, et sted som vi først og fremst kommer til å huske for den ufyselige stanken av en drittlukt! Vi stoppet her for å titte litt på dyrene, som i alle fall var over 1000 stykker til sammen! Et ganske utrolig syn. Noen seler var feite og mindre pene, mens andre var små hjerteknusere! Uansett størrelse luktet dem mindre godt!

Kjøring, kjøring og mer kjøring! Det blir en del kjøring i denna bussen her, og neste gang vi stopper
på en butikk vurderer jeg serriøst å kjøpe vasselin sånn at jeg slipper å bli så sår på rompeballene mine!
Men det gjør egentlig ikke noe med all sittingen på buss når man kommer frem til de stedene vi har opplevd
i det siste, det ene stedet mer exotic en det forrige- og om det fortsetter på denne måten havner vi nok i himmelen!

Klein Spitzkoppe, et sted langt ute i nowhere! Passerer masse blikkskur som folk velger å kalle for hus her nede. Og det for oss faktisk til å tenke litt på hvor heldige vi er som har vokst opp hjemme i norge! Det at mennesker klager over været, prisen på mat, Bensin og dårlige betalte jobber får en helt annen betydening etter å ha sett hva som skjer her nede. rgnet raser ned mot taket på bussen da vi stopper i et vei-kryss, ved siden av bussen- altså på utsiden sitter det en voksen mann i veikanten- strekker frem hånden sin og ber ikke om penger, men ber om litt mat. Peker først på munnen deretter magen! Det å møte blikket hans med våre egne øyne er ikke akkuratt til å smile av- Men kan se hvor mye denne personen faktisk trenger hjelp. Vi kommer over mange av disse eksemplene! Men vi kan jo ikke noe for at det er sånn her nede. Plassen vi kommer til etter en stund minner oss litt om barndommen da vi kunne sitte å se på Simba, Timon og Pumba og resten av gjengen i løvenes konge. De rare fjellene reiser seg mer og mer fra grunnen og det ser fantastisk ut! For oss er dette landskapet helt ufattelig rart, store kontraster fra Norge på mange måter.

Martine er vel kanskje litt tøffere en meg med tanke på at jeg er verdens mest forfenglige kar- men mann finner også nye sider av seg selv på en sånn tur som denne. Slå opp telt når det er øs-pøs regnevær, bli våt og få masse møkk på hender og føtter-deretter legge seg inn i et halvskittent telt! Men på en måte så syntes jeg ikke dette er så værst. Det å samle seg rundt bålet på kveldene med god mat og alldeles koselig selskap fra forskjellige typer mennesker er noe mann kan leve lenge på! Etter å ha sett tidenes solnedgang seint på kvelden bestemte vi oss får å få med oss en like fin soloppgang. Den eneste haken med dette var at vekkerklokken måtte slås på halv 5 om morningen. Soloppgangen var fin nok den selvom det var et ganske stort fjell som sperret for den aller fineste utsikten.

Onsdag og Torsdag- altså niende og tiende Februar!
Disse dagene har vært som en berg og dalbane. Masse har skjedd på kort tid, og det å trekke pusten mellom alt som skjer blir nesten vanskelig i seg selv. Onsdag formiddag ble vi kjørt inn i det ødeste av det øde. Brandberge heter plassen, og det er et stort brunt fjell! Namibia's høyeste fjell faktisk, men det ser ikke så høyt ut selvom det strekker seg godt over 2500 meter opp mot den blå himmelen! Her ute ble vi droppet av på en deilig lounge ikke langt fra fjellet! Her kunne vi bade i badebassenget, drikke noen drinker ved baren og høre
på fengede musikk over anlegget! Stedet hadde også en liten underholdningsprins med navn Carlos, en liten timon sånn som i løvenes konge. Den lille krabaten løp rundt og snuste litt på alt og alle, og fikk selvfølgelig veldig masse oppmerksomhet! Fra strålende sol og vindstille så vi noen sorte skyer langt borte i horrisonten uten å la oss skremme så mye av det! Like etter kommer en loungeansatt løpende ut av døren og ber oss om å pakke sammen tingene våres å komme oss inn i sikkerhet pga at det var en stor sandstorm på vei! Ja- været skifter fort her nede. Fra steking på bassengkanten til sandstorm tok det ca 10 minutter! Alle mann alle innenfor dørene der vi kunne sitte å slappe av og se på sanden som fløy rundt bygningen, ganske spennende. Her inne satt vi et par timer til det hele hadde roet seg ned. For min del har jeg nå forstått at Martine faktisk har bedre hukommelse en meg! Etter flere runder med Memory (kortspill) har jeg ennå ikke sjangs- bare å ta av seg capsen for det! Men-men jeg har mine sterke sider jeg også, dog ingen eksempler akkuratt i nuet! Vi var jo så sikre på at vi skulle tilbringe natten på loungen, men det skulle vise seg å ikke stemme! Et ganske langt steinkast unna lå det en campingplass der vi plugget opp teltene våres. Her dusjet vi også under åpen himmel og brukte skogen som toalett, nam-nam! Heldigvis er Guidene våres fantastiske kokker- så når fasilitene ikke er helt på topp hjelper det med masse god mat i magen! En god natts søvn på de steinharde liggeplatene våres i teltet- gikk turen videre til Etosha!

Da vi våknet denne torsdags morgenen, var det rett ut av posen og inn i joggeskoa. Etter en liten kjøretur litt nærmere Brandberge, ble vi tatt med på en guidet tur for å se på bushman paintings. Guiden vår, en mørk man med trollmannstokk, snakket konstant om alt fra busker til de såkalte ørken elefantene som visstnok skal
være i området. Vi så aldri noen elefanter, men vi så en del øgler/firfisler, halen på et par slanger (Pål trådde lettere varsomt etter dette) og noen søte brune dyr som bodde under steinene. Dyrene var faktisk mer spennende enn selve tegningene som var røde figurer av mennesker med spyd og forskjellige dyr.
Ganske sykt at de er tegnet for mellom 2000 og 5000 år siden!

Så gikk turen videre mot Etosha National Park her vi skal tilbringe to dager med game drive (safari). Etter en lang kjøretur stoppet vi endelig i en liten by hvor vi kjøpte masse kaker på et bakeri. Kan ikke akkurat si at vi har spist så sunt i det siste. Lett at mellommåltidene blir potetgull og andre salte ting. Da vi kjørte igjennom portene i Etosha var vi ganske spente og det første vi så var en flokk med Springboks som hoppet avgårde. Så dukket det opp et par giraffer, noen Orix, gnuer, nesehorn, og en strutsefamilie. Selvom vi ikke til nå har sett det aller helligste som løver og elefanter, kan vi ikke være skuffet! Dessuten skal vi jo over til Botswana snart, og der er det visst lettere å få øye på de litt mer sjeldne dyrene! Hopuu den strengeste av guidene våres viste frem en del nye sider av seg selv når han pratet langt og lenge om hvert eneste dyr, ingen tvil om at denne afrikamannen har peiling på det som rører seg ute i naturen. Mens gjengen var ute på game drive ble Adrian (Guiden) igjen på campingen å fikset oss et tradisjonelt måltid! Kjøttgryte bestående av delikatessen Orix sto på menyen! Og vi sier det igjen- maten vi får her nede er det faktisk ganske så høy kvalitet over! Med mette mager ble vi vitne til noe fantastisk- Himmelen! Ute på campingen satt vi og så på himmelen som ble lyst opp av hundrevis av lyn-nedslag. Så nesten ut som det foregikk et lysshow eller noe i nærheten! Hos oss regnet det ikke en dråpe. Varmt og tørt vær var en perfekt scene til å sitte å se på uværet som befant seg ikke så alt for langt unna! Natten ble ganske så lang ettersom flere sjakaler (villhunder som lever på savannen) holdt oss våkne med bråkene lyder. De var nok på jakt etter mat, og det var vel kanskje derfor vi fant et par søppelbøtter som var revet i stykker morgenen etter!

Fredagen- 11februar
Hele denne dagen ble brukt til game drive over savanneområdene som bare blir større og større! Det er nesten rart vi ser noen dyr her i det hele tatt ettersom de har såstor plass til å boltre seg på. Det ble ikke så mange nye dyr på plakaten i dag, men i tilegg til dem vi så dagen før har vi nå også sett Svær skummel øgle og en flott Ørn!
Jeg hopper litt frem og tilbake nå, men håper og tror dere klarer å følge med! Martine er veldig skarp- og hun fikk øye på løver, mange av dem! Hun fikk bussen til å snu for å se etter løvene, og det ble blinkskudd! Goodies Martine! Safarituren ble bare bedre og bedre, og fler dyr kom til syne! Dette er en helt syk verden. Midt på dagen, altså ved 12.00 tiden stoppet vi på en av de mange loungene som er satt opp som turiststeder her ute. Her kunne vi nyte lunchen vår i fine omgivelser. Fikk også dyppet de deilige kroppene våres i et aldeles deilig badebasseng! Dette her er alt annet en feil!

Paulus & Martine
COYS

Lørdag/Søndag 12-13 februar.
Wroom, Wrooom... Wroooom! Bilen humper og skrangler seg videre innover i Afrika og videre mot neste land som heter Botswana! Lørdagen var en eneste lang kjøretur, og når 700km skal tilbakelegges er det godt man har bra kjemi med personen du sitter ved siden av i bussen! Vi har vært veldig kreative- Spørreleker, bilbingo og annet tull
får tiden til å gå fort. Man går litt lei av å høre på musikk og titte ut av vinduet. Litt nærmere grensen til Botswana blir Namibia gjort om til et frodigere land, det er ikke lenger bare tørre trær og steiner å se ut av vinduene- nå begynner det å bli spennende! For første gang hittil har vi sett sånne Afrikaområder man ser på tv-skjermen hjemme i Norge. Langs veiene ligger det stråhus tett i tett bortover, masse dyr løpende ut i veien, kvinnene bærer store krokker på hodene sine og det tar lang tid mellom hver gang vi faktisk ser et hus som ligner noe på sånn som vi er vant til. Men folket her virker veldig hyggelige og blide- hver gang bussen vår kjører forbi stråhyttene sitter det barn og foreldre å vinker og gliser til oss med colgate-tennene sine! Hvorfor har dem så hvite tenner!?

Gps'n var stilt inn på Ngepi-camping senere lørdag. Dette var en campingplass vi hadde ganske så store forhåpninger til siden guiden vår hadde sagt dette var heaven! Ngepi-camping ligger ganske tett på grensen til Botswana, og vi skulle passere grensen dagen derpå. Men først var det en natt her, og for en tid vi hadde her.
Denne plassen er faktisk noe av det sjukeste jeg har sett! Man burde definitivt tatt turen hit å sjekket ut selv! Men dette er ikke noe turiststed, og det er vel ikke så mange som gidder å dra på chartertur til Namibia, men uansett! Om jeg skulle bruke et ord på denne plassen ville det vært eksotisk! Det er nesten litt vanskelig å skrive om det, men her hadde vi: En fin gressplen der vi kunne sette teltene våres, en allright bar som skulle vise seg å bli brukt godt den samme kvelden, dusj/dofasiliterer som dere kan se på bildene, solnedgangdekk, vi hadde til og med et Starbath der vi kunne ligge i badekaret under stjernehimmelen. Dette burde oppleves folkens! Siden guiden våres kan sammenlignes med en light alkoholiker lagde vi sammen enkel middag sånn at vi kunne komme oss til baren så fort som over hodet mulig. Drikkelekene vi hadde denne kvelden er nok det værste mann kan være med på- men nysjerrige mennesker gjør ting man kan angre litt på senere! Tanzania Nippel twist og Botswana But Burner er to drikkeleker som burde holde seg innenfor Sørlige strøk i Afrika!
Tidelig kvelden på oss to på lørdag siden vi skulle kjøre humpete veier videre søndag morning...

Neste dag krysset vi grensen inn til Botswana. Alt kjøttet og frukten ble smuglet inn i bunnen av søppelkassen med søppelpose på toppen. Originalt! Dette gikk veldig enkelt og greit. Botswana er et veldig grønt land med Kavango River rennende gjennom. Rett på andre siden av grensa måtte vi ta en ferje for å komme på andre siden av elven. Om man kan kalle det en ferje: en flåte med en påhengsmotor festet på hver side. Den hadde plass til to biler av gangen! Veien på andre siden var forferdelig humpete. Var ikke mulig verken å lese eller sove. Det var i hvert fall nok av esler, hester, kuer og geiter å se på langs veien. Etter nesten tre timer i bilen kom vi fram til Okavango Delta. Kavango River renner ut her og er den eneste elven i verden som ikke renner ut i havet. Naturen her er derfor veldig spesiell og frodig. Denne dagen er vi begge lett enige om at er den mest spennede og innholdsrike så langt på denne Afrika runden! Vi skulle nemlig ut med noen kanolignende båter kalt Mokoro på elven, og vi hadde med oss egen guide som kunne fortelle litt om naturen, fuglene og alle de skumle dyrene som befant seg i nærheten her. Kanoturen ble litt forsinket pga uvær, og når det først er uvær på disse plassene regner det ikke bare noen
få dråper! Himmelen åpnet seg opp og regndråpene kjentes ut som tilitersbøtter som blir kastet ned fra en svart himmel. Det smeller også i ørene rundt oss, det lyner og tordner! Noen av oss blir nesten litt redde, fullt forstålig! Regnet varer heldighvis ikke lenge, og vi er alle spente når vi tar fart ut på elven! Guiden vår var veldig flink men kanskje ikke av den mest sosiale arten! Han svarte egentlig bare Yes på de få spørsmålene vi fikk presset ut. Men det gjorde egentlig ingen ting- vi var for det meste muse stille og det var pga at vi ikke skulle vekke for mye oppmerksomhet fra dyret som dreper flest mennsker i verden, Flodehesten! Jeg holdt seriøst på å dæve når jeg hørte dyrene på avstand- det var nesten værre å ikke se dem en å faktisk se dem, for da har man hvertfall kontroll på hvor de befinner seg hen! Martine syntes det hele var sykt spennende, og fulgte med som aldri før! I dette
øyeblikket følte jeg at rollene i forholdet var byttet om, jeg dama og Martine mannen! Når vi først fikk sett dyrene var det helt awesome, det var akuratt som vi hadde forestillt oss dette her. De store tunge dyrene ligger der bare 15-20 meter fra oss og stirrer på oss som vi skulle vært fra en annen planet, noe vi også kanskje er i dems verden! Aldri har hjertepumpa mi gått så fort som akkuratt da vi passerte svingen og fikk sett dyrene! Flodehesten er faktisk det dyret i verden som dreper flest mennesker, men vi lever jo fortsatt! Guidene våres hadde nok
gjort dette før!

Etter disse dagene har vi fått utforsket både det ene og det andre! Fra deltaen dro vi lengre mot grensen til Zimbawe men skulle først innom et par steder sånn at vi fikk med oss mest mulig av hva landet hadde å by på! Vi skriver masse om kjøring, og som dere sikkert har fått med dere blir det en del timer i bussen! De siste dagene har på en måte gått med på å kjøre fra A til Å, spise middag, slå opp teltene våres (eller sove på taket på bussen under åpen himmel som vi har gjort de siste dagene) og å være sosiale rundt bålet om kveldene. Det å sove under åpen himmel her nede er deilig- vi har ikke blitt spist opp av mygg selv om Martine klør en del. Valentinesdagen var mandag 14 februar! Jeg, Edvard, Jan, Antoine, Hopu og Adrian bestemte oss for å gi damene i gruppa et show de sent vil glemme! Etter en lang dag på landeveiene i Botswana var ikke stemmningen i gruppen helt
på topp, noe som faktisk er ganske forsåelig! Vi bestemte oss for å lage noen virkelige snaue kostymer ut av noen søpplesekker, lage en barscene der vi strippet for jentene samtidig som vi fylte glassene dems med førsteklasses champagne! Suksess. For min egen del har jeg vel egentlig aldri i hele mtt liv gjort noe lignende, men jeg gjør det gjerne igjen! Ut i fra hjerteknusersangen "Your my heart, your my soul" snekret vi sammen noen slæskete dansemoves som vi gjennomførte med stil, og det så ut som pikene i gruppen storkoste seg!

Dagen derpå er faktisk den eneste dagen til nå der vi fikk lov til å slappe av om morningen og sove lenge, for etter planen skulle vi ikke dra før klokken 13.00! For oss som har stått opp mellom 5 og 6 de to siste ukene var dette som en velsignelse fra herren! Men jeg og Martine klarte ikke og ta i mot denne velsignelsen, vi stod opp 0630- Når man først er på en tur som denne må man jo få mest mulig ut av dagene, sant? Selvom det ikke var flust av aktiviteter og bedrive med på loungen var det deilig å slappe av i solen! Martine var crazy nok til å ta seg et bad i elven der det var skrevet på et skilt "Own risk, you can loose a leg or hand, crocodilles and hippo's in the water". Dette ble for tøft for meg så jeg dro til Maun,en by som skulle vise seg å være ganske stor uten at den fikk oss til å sperre opp øynene av den grunn! Etter lunch var det klart for ny kjøreetappe- og en ny lounge skulle besøkes!
Vi kom hit ganske så seint på kvelden, og vi fikk ikke gjort stort her før vi igjen la oss på busstaket for å sove. Onsdag morgen er kanskje den kaldeste morningen vi har hatt til nå og soveposen var nesten litt fuktig når vi ble veket av en skrikene guide rett etter at klokken hadde passert 05.00. Vi hadde alle gledes oss til denna dagen! Zimbabwe og mektige Victoria Falls skal nå besøkes!

Martine & Paulus
COYS