Hola!

Nå har jeg vært i León i snart 3 uker, og jeg må si det er deilig å være tilbake i "hjembyen" min. Jeg har funnet meg godt til rette i huset jeg leier sammen med 4 andre jenter. Vi har til og med fått oss en hund! En jeg kjenner som jobber for kulturstudier kunne ikke ha den lenger siden den andre hunden deres skulle ha valper, så vi passer den til de finner noen nye eiere til den. Utrolig koselig å ha hund igjen. Det føles også litt tryggere, selv om hun ikke er så veldig skummel av seg...

Bortsett fra at isoporplatene i taket blafrer når det blåser, jeg har funnet blant annet skorpion og kakerlakk dusjen og vi har flaggermus boende over taket, er jeg veldig fornøyd med huset vi bor i. Det er skikkelig Nica-style med gyngestoler og rommene malt i knæsje farger. Vi bor også i et hyggelig nabolag der vi føler vi blir litt kjent med det hverdagslige livet til nicaraguanerne. På vei hjem går jeg alltid forbi mange hus der folk har dørene åpne så man kan titte inn i stua og folk som sitter utenfor i gyngestolen og ser på livet rundt seg.

Vi er også så heldige at vi har en mann som har i oppgave å passe på oss og huset som kjenner huseieren vår (hun bor i hovedstaden Managua). Han er vår nærmeste nabo og hjelper oss med alt vi skulle trenge hjelp til. Han samler inn søppelet for oss og setter det ut kl 5 om morgenen da det blir hentet fordi han vet at vi ikke orker å stå opp så tidlig. Her om dagen kom han også innom med kyllingsuppe til oss. Om vi har noen problemer med huset har vi derfor alltid noen å komme til. Så det føles trygt.

Det er selvfølgelig en fordel med å bo privat at man har eget bad og mer privatliv, men jeg synes også det er veldig spennende at man får en litt bedre innsikt i kulturen her og hvordan ting fungerer her. Som f. eks. hvordan man betaler regninger. Vår nabo ga oss beskjed om at vi måtte betale to regninger som hastet, spesielt regningen for vannet siden de stopper vannet om vi betaler den for seint. Dagen etter da vi kom hjem fra skolen (og fortsatt ikke hadde betalt regningen), oppdaget vi at vannet var borte. Selvfølgelig tenkte vi at det hadde med den ubetalte regningen å gjøre og skyndte oss av sted til banken for å få den betalt. Der spurte vi hvordan vi kunne få åpnet vannet igjen. Da måtte vi gå til kontoret. Vi fikk han til å skrive adressen på en papirlapp og vi hoppet inn i en taxi. På kontoret gikk vi og spurte om vi kunne få betale for å få åpnet vannet igjen, men damen bak disken sa at det ikke skulle være avslått pga manglende betaling men at vi kunne vente for å snakke med noen andre. Da ble vi sendt til et "kontor" der vi febrilsk forklarte at det ikke fantes vann i huset vårt. Han ga oss forskjellige beskjeder, alt fra at det gjaldt hele nabolaget, at de hadde kuttet vannet bare hos oss, så vi ble ganske forvirret. Det endte med at han skrev noe ned på et papir og sa at det skulle komme noen og se på det. Da vi kom tilbake til huset vårt la vi merke til at de holdt på å arbeide i gata ved siden av huset og at vann sprutet ut over det hele, og tenkte "aha, det er derfor vi ikke har vann!". Etterpå snakket vi med naboen og han sa at de hadde slått av vannet i hele nabolaget for å fikse noe, men at det skulle komme tilbake om noen timer. Haha! Han lo godt av oss for å si det sånn.

Vi har også kommet skikkelig i gang med studiet, og jeg er veldig fornøyd så langt. Nivået virker greit, selv om jeg merker at det kommer til å bli litt krevende. Blant annet har vi et fag som heter Kultur og Samfunn i Latin Amerika som går på spansk. I seminartimene skal vi arbeide med 7 nicaraguanske studenter, og hver time må en gruppe holde foredrag, selvfølgelig på spansk. Det går greit å snakke spansk til vanlig, men det er så klart ekstra utfordrende når man skal diskutere politikk, religion og kultur på et språk man ikke snakker flytende. Men jeg er jo her for å lære meg mer, så det blir sikkert spennende også!