De siste innleggene har handlet mye om fest og moro, så nå synes jeg det er på tide med et mer seriøst/kulturelt innslag. Det er en del kulturforskjeller og snodigheter jeg har bemerket meg her som jeg gjerne vil dele med dere. For meg er det det som er det absolutt mest spennende med å reise.

Noe som dere kanskje allerede vet, så er kjønnsforskjellene her i Latin-Amerika preget av Machisimo, som betyr Macho-kultur. Kort fortalt går det ut på at det er mannen som er sjefen og bestemmer i hjemmet og over sin kone, mens kona holder seg hjemme med barna og lager mat. Dette synet på forskjellene mellom mann og kvinne kommer frem i mange tilfeller i hverdagen. Det mest ekstreme er muligens mannens behov for å vise sin maskulinitet gjennom å være seksuelt aktiv. Her er det helt vanlig at menn har mange barn med flere forskjellige damer, noe som er et tegn på en sterk maskulinitet. Jo flere barn med flere forskjellige, jo bedre. I tillegg er utroskap en helt naturlig ting for menn. Foreleseren vår fortalte at mange kvinner vet at mannen er utro og lar han gjøre det fordi hun ikke har råd til å gå fra han. I vår lokale "vennegjeng" er det mange som har flere barn og som har kjæreste. Allikevel prøver de seg på norske jenter. Mannen kan gjøre som han vil, mens kvinnen skal være uskyldig og helst ha få sexpartnere. Man merker også at menn er veldig eiesyke. Et par av mine venninner her har fått seg en Nica-venn og de får streng beskjed av sin novio at de ikke skal danse med andre gutter. Men de kan selvfølgelig danse og flørte med andre jenter. Igjen: Mannen bestemmer.

Over til noe helt annet. Dyr og folks forhold til dem er veldig annerledes her i Nicaragua. Nå snakker jeg ikke om eksotiske dyr, men hunder, kuer og griser. Hver gang vi kjører skolebussen til stranda, må vi stoppe for en flokk med kuer eller en gris som springer over veien. Tynne løshunder er det dessverre også mange av, og behandlingen av dem er svært dårlig. En dag jeg gikk til supermarkedet så jeg en død hund ligge på fortauet. Det var et helt forferdelig syn. Venninnen min opplevde noe mer dramatisk da hun kjørte taxi til stranda. Taxi-sjåføren kjørte på en hund mens hun satt på. Han gasset på når han så den i stedet for å stoppe. Hun hørte at den ble dratt under bilen og så den havne i veikanten. Hun fikk så klart helt panikk, begynte å gråte og gikk ut av taxien. Senere fortalte vi det til en annen taxi-sjåfør og han rynket på nesa og sa at det skjer ofte at hunder blir påkjørt. De stopper som regel hvis de kan, men ofte må de kjøre på dem.

En annen snodig ting her i Nicaragua, er hvordan byene er bygd opp. Etter kolonialismen og konverteringen til katolisismen, ble byen konstruert rundt kirken og administrasjonen i sentrum av byen. Alle byer i Nicaragua, og ellers i Latin-Amerika, er bygd opp på akkurat samme måte. De mest velstående personene bor nærmest sentrum, mens det blir mer og mer fattige strøk jo lengre fra sentrum du kommer. Gatene i León (og andre byer i Nicaragua) har heller ingen gatenavn. Her beskrives alle adresser ut fra et punkt som f.eks kan være en park, kirke, bar/restaurant osv. og hvor mange kvartaler fra denne og i hvilken retning (nord, sør, øst, eller vest). Adressen kan også ta utgangspunkt i et punkt som ikke lenger ligger der. F.eks er adressen til postkontoret: "Esquina de done fue Movistar una cuadra al Oeste media cuadra al Norte", som betyr "hjørnet der Movistar lå, 1 kvartal til vest og et halvt kvartal til nord". Det skal altså ikke være så lett for oss utlendinger å finne frem her..

Som hvit jente i Nicaragua er det umulig å ikke legge merke til oppmerksomheten man får av å gå rundt i gatene. Menn roper, plystrer, kysser osv. uansett hvordan du ser ut. I deres kultur er det nemlig helt vanlig å rope ting etter folk eller kalle noen noe ut fra hvordan man ser ut. Utlendinger blir kalt "Cheles" (betyr utlending) fordi vi er hvite, det samme gjør folk fra Nicaragua om de er lysere i huden og har litt lysere hår. Folk som er mørkere i huden blir kalt "Moreno" (betyr brun), mens veldig mørke/svarte blir kalt "Negros". På samme måte blir feite folk kalt "Gordos" og tynne kalt "Flacas". Jeg og en venninne blir kalt for "Gorditas", som direkte oversatt betyr "Lubben". Vi ble heldigvis forklart at de mener at man har former, så de sier det som en positiv ting siden de liker fyldige jenter med store romper her;) Disse kallenavnene blir også brukt blant venner, så det brukes ikke kun av negativ betydning.

Hmm, what else? Det er også overraskende hvor mange bevæpnede vakter og politimenn man ser. Til og med utenfor supermarkedet står det menn med svære geværer. Da vi var på Turtle walk forrige helg møtte vi også plutselig på fire bevæpnede menn i militær uniform på stranda på kvelden. Det var ganske ubehagelig, for de stoppet oss og stod og så på oss med svære våpen. Guiden vår fortalte at de var der for å passe på at ingen tok med seg skilpaddeeggene. Her skal man være forsiktig med å bryte loven!

Dagen i går: Kulturstudier arrangerer hvert semester en dag i samarbeid med en kreftforening som hjelper familien til kreftsyke barn og barn som har overlevd sykdommen. De ble invitert med på en dag på stranda hvor vi lekte med de, spilte fotball, badet og spiste lunsj. På slutten av dagen hadde vi en piñata for en jente som hadde bursdag. Har aldri sett så ivrige barn noen gang som da den sprakk og en haug av godteri falt ut. Det var en utrolig opplevelse å få være med på, og godt å vite at pengene vi betalte går til denne organisasjonen.