Uka som var tilbragte jeg på den karibiske kysten i Nicaragua. Til forskjell fra våre studievenner, stoppet en venninne og jeg først i Bluefields før vi tok turen til Little Corn Island. Grunnen til at vi ville se denne kystbyen før vi dro videre, var ønsket om å se den karibiske siden også uten så mange turister. Vi møtte ikke på noen turister der utenom våre egne venner, så stedet levde helt klart opp til de forventningene. Som sagt i forrige innlegg var det ikke så mye å gjøre der, men det var gøy å se en annen del av landet jeg har bodd i de tre siste månedene. Vi har gjennom hele studiet vårt hørt at en tur til den karibiske kysten føles ut som en reise til et annet land, og etter å ha vært der en uke må jeg si meg enig. Menneskene og ikke minst klesstilen, språket, arkitekturen, musikken, religionen og maten er annerledes her fra det jeg er vant med i León.

Her går folk kledd med store basketballtrøyer, rastafarifarger, store gullkjeder, og de har gjerne gulltenner og dreads. Gangsterstilen kjøres med andre ord fullt ut. Språket er en herlig blanding av spansk, engelsk, kreolsk og meskito (urbefolkningen som levde der før kolonitiden). Mens man i León ser et tydelig preg av katolisismen med alle byens katedraler og katolske kirker, er det religiøse bildet på den karibiske kysten farget av evangelistiske (som pinsevenner) og afrikanskinspirerte (som Voodoo) religioner. Mens man i León hører mest salsamusikk og bachata, er det raggae og country som gjelder i karibien. Siden denne delen av Nicaragua også ble kolonisert av engelskmenn, ser man at husene har et slags western-preg over seg i stedet for den typiske spanske kolonistilen man finner ellers i landet. Maten her skiller seg også ut. På grunn av beliggenheten ved kysten, er det lett å få tak i fersk fisk og annen sjømat. Dessuten er mye av maten laget med kokos. Kokosbrød, gallo pinto (ris og bønner) med kokos og all slags sjømat i kokossaus.

Etter to dager i Bluefields var vi klare for øylivet og hoppet på flyet til Corn Island, og videre på båten ut til Little Corn Island. Her var stemningen om mulig enda mer tranquilo enn i resten av Nicaragua. Vi bodde på et fargerikt hostell med beliggenhet på stranda og fordrev tiden med å sole oss, bade, snorkle/dykke, drikke øl, drikke drinker, lese bok og sove. Sko hadde vi ikke på oss i løpet av de 4-5 dagene vi var her, og dekning og internett fantes ikke på den delen av øya vi bodde på. De eneste «bekymringene» vi hadde var: «Hvilken av de tre restaurantene som finnes her skal vi spise på i dag, tro?», «Vi må rekke å gå over på den andre siden av øya for å få med oss happy hour og solnedgangen», og «Kanskje jeg snart burde snu meg på magen for å sole den andre siden». Et ganske så avslappet liv med andre ord!

Foruten om avslapping på en av øyas mange vakre strender, brukte vi den ene dagen til snorkling og dykking. 4 av jentene dykket, mens 2 andre og jeg snorklet. Heldigvis fikk vi også med oss det mest spennende som dykkerne så under vannoverflaten, nemlig hai! Jeg har sett det en gang før i Malaysia, men det var veldig gøy å se det igjen. Ellers var det selvfølgelig mange fargerike og fine fisker å se.

Nå er jeg tilbake i León. Her har jeg tenkt til å være frem til jeg er ferdig med å skrive hjemmeeksamen som vi fikk utdelt på fredag. Det er deilig å være et sted jeg kjenner så godt, for da slipper jeg å få dårlig samvittighet over at jeg ikke bruker tiden på å utforske byen. Her har det skjedd noen forandringer siden sist jeg var her; hele byen har blitt pyntet opp til jul, regntiden er så godt som over og jeg ser enda mer til Gigantona enn jeg gjorde før jeg dro. Gigantona er et kulturelt innslag i León, en 3 meter høy dukke som skal fremstille den mektige, spanske kvinnen og er en av urbefolkningens mange feiringer. Hver bydel lager hver sin Gigantona og viser den blant annet frem i tog gjennom byen. Dette har de holdt på med i hele november. 8.desember holdes det en konkurranse foran katedralen der den vakreste dukken skal kåres. León slutter aldri å overraske meg når det kommer til feiringer. Dette er et sted med konstant lyd i gatene, ofte på grunn av en parade eller en religiøs feiring.

I løpet av helgen drar en venninne og jeg til kysten i El Salvador. Liker meg utrolig godt i León, men det blir gøy å se noe annet også.