Hola!

I helgen som var dro jeg og tre venninnger på helgetur til Granada, en turistattraksjon som ligger i underkant av tre timer med buss fra León. Byen er kjent for sin arkitektur fra kolonitiden og beliggenhet ved Lago Nicaragua. Nettopp derfor er dette en by som tiltrekker mange flere turister en León.

Vi ankom byen på fredag formiddag og sjekket inn på et koselig, lite hostel med basseng og gratis pannekake-frokost. Helt perfekt, syntes vi. Første dagen gjorde vi ikke så mye annet enn å se oss om rundt i byen og spise deilig italiensk pizza. Vi måtte så klart også teste ut utelivet. Siden Granada er en kjent by blant turister var det også flere andre fra kulturstudier som tok turen dit denne helgen, så vi møtte de tilfeldigvis (ja, faktisk) på en irsk pub. Derfra gikk vi videre til utestedet som skulle være "the place to be" i Granada. Tydeligvis ikke på en fredag, for stedet var nærmest tomt bortsett fra en liten gjeng med nordmenn. Nedtur.

Lørdagen tilbragte vi ved en lagune som ligger like utenfor Granada, Laguna de Apoyo. Vi ble kjørt til et hostell som lå ved vannet. Et utrolig deilig sted å slappe av. Vi hadde solsenger, kajakker og tilgang til en bar/restaurant som tilbød smoothie med all slags frukt + rom. Unødvendig å si at vi koste oss. Vannet var kjempeklart, og det var deilig å slippe å kjempe mot bølgene for å bade for en gangs skyld. Resten av dagen var vi skikkelige turister. Vi kjørte hest og vogn, røykte vannpipe midt i turistgata og fikk t.o.m en gatemusikant til å spille en sang for oss. Trivelig. Det ble en rolig kveld siden vi allerede hadde innsett at utelivet i Granada ville skuffe oss i forhold til det vi er vant med i León.

Alt i alt var det en veldig fin tur, og det var godt å komme seg litt bort og slappe helt av. MEN, det skal sies at vi allerede etter en dag savnet León og lengtet etter å komme "hjem". Granada er kanskje en penere by, men den mangler mye av sjarmen og livet som finnes i León.

Ellers har jeg ikke gjort så mye siden jeg kom tilbake. Søndagen slo uværet til igjen, og denne gangen var det så ille at jeg satt meg under bordet i håp om at det ville redde meg. Idé det kom et kjempebrak, gikk lyset, og jeg og venninna mi hylte og la oss flate på gulvet. Tror aldri at jeg kommer til å bli vant til dette været. Oktober er visst den verste måneden når det kommer til ekstremvær, men heldgivis begynner sommeren i November! Senere dro vi en tur ut på stranda og joinet våre lokale venner på en bar. Der var det koselig stemning med stearinslys (lyset hadde så klart gått) og selvfølgelig rom og cola.

Uff, nå begynner det å nærme seg eksamen og slutten på min tid her i Nicaragua. Orker egentlig ikke å tenke på det, for jeg kan ikke se for meg å bo noe annet sted akkurat nå.