I dag er det mandag 13 september. 4 dag i Darjeeling, og ogsaa min bursdag. En saa begivenhetsrik dag, starter selvsagt grytidlig. Klokken 04.00 vekket alarmen paa telefonen oss. Anki dro seg ut av soveposen for aa sjekke vaeret. Vi hadde booket en sjofor som skulle komme aa hente oss, men kun dersom det ikke regnet.Anki konstanterte atvaeret var superbra! Ikke regnet det, og heller ikke saa mye taake. Jeg var foerst inn paa badet, og naar jeg kom ut igjen overrasket jentene meg med foerst en strofe av bursdagssangen paa engelsk, for de kom paa at den skulle jo vaere paa Norsk, og jeg fikk mitt livs tidligste hurra for deg som fyller dit aar. Etter sangen ble det klemmer og en fantastisk flott bursdagshatt med masse glitter paa! For en bra start paa dagen. Vi bor paa loftsrommet av et hotell som ligner paa et dukkehus i sveitserstil. Darjeeling ble foerst etablert av Britene, dengang India var engelsk koloni. Britene flyktet fra varmen nede i byen, akkurat slik som oss, og opp hit i fjellene. Saa stilen er vel egentlig Britisk.Ihvertfall er det mange trapper opp og ned. Og folge paa fire halveis vaakne jenter skyndte seg ned trappene for aa rekke soloppgangen ved tigerhills. Trekvarters hompetur senere, var vi kommet opp i hoyden, og for 30 rupi(ca 5 kr) fikk vi tilgang til andre etage i et hus som var dekket med glassruter til aa skyve vekk rundt det hele. Ca 1000 mennesker hadde samlet seg for aa faa med seg en sol som staar opp, bak fjelltopper paa opptill 8000 meter. Norges hoyeste fjell er sirke like hoyt som den hoyden vi befant oss paa( ca 2.400 meter). Detvar ganske kaldt. Vi hadde kledd oss godt, med stiliongs, fleece, nyinnkjopte skjerf, varme sko og jakker, men enna var jeg iskald paa fingerne. Da ca en time hadde gaatt, trippet vi litt utolmodig. AA saa kom solen. Den reiste seg sakte, sakte opp fra bek fjellene, og den farget himmelen rosa. Skyformasjonene laa som dyner lenger ned i fjellene. Det var ti minutter verdt aa vente paa. Karianne begynner aa romestere i vesken, og jeg faar beskjed om aa ta paa den medbragte bursdagshatten. Fra vesken drar Karianne opp en kake, og en syngende bursdagskniv! For en fin start paa dagen, og saa heldig jeg er som har et saa omtenksomt reisefolge. Siden natten ble kort, ble det noen timers sovn paa formiddagen. Uthvilte gikk vi paa jakt etter et bra lunsj/frokoststed, som vi ogsaa klarte aa finne, i samme bygg som hotellet. Anki fikk poridge(grot), melk og banan. Hun smilte stort og utbrot;" Naa er jeg fornoyd altsaa". Sjangsen er nok stor for at vi ender opp der ogsaa til middag. I gaar spiste vi en god Chicken tikka paa en restaurant anbefalt i lonely planet. Maten var god, men vi ble litt freaket utav en annen gjest. Det var kun oss i restauranten. Vi satt fornoyd aa saa paa den Indiske utgaven av Idol, da en mann medd hatt og frakk skyndte seg inn til et bord i hjornet. Alle i dette landet her glaner paa oss, konstant, saa da vil vi ogsaa kunne glane litt. Men denne mannen skjulte ansiktet med en avis. Det var tydelig at han var ustabil. Og naar vi spurte kelneren om mannen sa han bare :"don't look". Det kom en stank, som vi antok stammet fra denne mystiske mannen. Naar vi ikke saa i hans retning, kla vi merke til at han studerte oss. Det hele var litt ubehagelig, og i protest mot at han kan glane men ikke vi, og den ekkle stanken( som vi senere fant ut at sannsynligvis kom fra menyene), flyttet vi oss helt innerst i restauranten, hvor han ikke kunne se oss. Saa selv om restaurant Shangri Laa, kanskje ville faatt en firer paa maten, faar de stryk paa klientell. Taaken harigjen lagt seg i Darjeeling. Vi har gjort storhandel hos sleipe antikvitetsforhandlere, som har den ene roverhistorien etter den andre. Mulig vi har blitt lurt, men saa lenge vi tror paa historiene vil gjenstanden ha sin verdi. Og vi kan viderefore roverhistoriene hjemme.
Begynner aa bli litt rastlose. Rasjonerer attraksjonene utover de gjenvaerende dagene, saa vi ikke skal kjede oss. Vi har kjopt togbilletter til Calcutta. Very, very fasttrain, yes, sier fyren i resepsjonen. Vi faar haape toget er like presist som det forrige. I Darjeeling har vi ikke sett noen som lider stor noed. Untatt et lite opptrinn i gaar ettermiddag. En hund hadde satt fast poten i et gjerde, og det hylte og forsokte aa komme fri. Ann Kristin har et hjerte som rommer alle hunder i hele verden. Og det er ikke alltid enkelt for henne aa se hvilke forhold de lever under her nede. Gaarsdagens hundekrise fikk en lykkelig slutt, da noen av gateselgerne fikk los labben. Anki graat og Linn kom lopende med olivenolje. Vi bidrar som best vi kan.