Det er kveld og morkt i Darjeeling. For foerste gang er det stjerneklart!Taaken som har holdt oss med selskap siden fredag, har endelig lettet. Sporsmaalet er for hvor lenge. Dagen har gaat med til en tur med det legendariske damplokmotivet som lokalt kalles Toy train. Dette er en av de store attraksjonene i Darjeeling. Og paa tross av mye taake, bestemte vi oss for aa bli med paa tur i dag. Klokken aatte hoppet Linn og jeg inn i en taxi for aa fikse billetter, mens de andre jentene bestilte frokost. Prisene her nede gjor oss litt late. Taxi fyren fortalte oss at turen ned til stasjonen tok fem minutter til fots, men var mye lenger med bil grunnet omkjoring. Den avskrekkende prisen paa 15 NOK gjorde avgjorelsen enkel. Vi hadde jo tross alt ikke spist frokost ennaa. Siden byen ligger midt i fjellheimen( Himalayafjellheimen), snirkler veiene seg nedover i god Flaaklypa stil. Siden vi sliter litt med aa faa tak i brukbar mat i Darjeeling, faar vi mye mageknip. Slik som du hadde naar du var liten og hadde spist alt for mye godteri. Saa paa vei ned til stasjonen hadde jeg vondt i magen, akkompagnert av Tibetansk populaer musikk. Billettene fikset vi ganske enkelt. Og naar vi kom tilbake til hotellet, satt Anki og inntok dagens foerste kaffe i restauranten. Da firkloveret var samlet og klar for en ny dag, bestilte vi vaar nye livrett, Grilled cheese sandwich. Vi har spist oss igjennom et par menyer for aa finne noe som er dugelig. Konklusjonen er at dette er nesten et umulig oppdrag. Men den grilla ostetoasten svikter aldri.Naar vi foerst snakker om banale behov som fode, kan jeg ikke unlate og nevne light brus. Selv om vi sikkert har vaert paa 50 ulike restauranter, innleder vi alltid svaert optimistisk med sporsmaalet:" Do you have diet coke?", sjeldent forstaar de hva vi spoer om, og svaret er alltid nei. I India finnes det ikke lightbrus!Naar jeg kommer hjem skal jeg drikke masser av pepsi max. Til hvert maaltid fantaserer vi om brunost og diet coke. Saa tilbake til virkeligheten. Etter frokost ruslet vi de fem minuttene ned til Toy train. Turen tok ca 2, 5 timer, og var ikke helt en hoydare. Med god sikt hadde nok opplevelsen vaert en annen, men med dagens forhold vil jeg si Kroderkjippen gjoer en bedre jobb;). Litt molefonkne, ruslet vi opp til en kaffe bar, som holder en grei standars( det vil si ikke mokkastank og skittent bestikk). Jeg tror servitoren har mest lyst til aa flykte naar han ser oss. Inne i hodet hans vedder jeg for at han kartlegger eventuelle fluktruter. Vi stiller han vriene spoersmaal paa engelsk, laaner doen ofte, og setter opp en sur geip, neste uansett hva han plaserer foran oss. Hehe. Det skal sies at vi ler mye av oss selv, men det er ikke bestandig saa lett aa vaere Norsk og sulten i India.

Naa erdet flere som trenger pcen for aa blogge, saa naa er det i seng for aa sta opp kl fire i natt. Vi skal enna hoyere i fjellet for aa se mt everest. Hvem kan onske seg en bedre bursdag :)