Darjeeling. 2100 m. over havet.

Nattoget fra Varanasi til Darjeeling forlot perongen tre kvarter senere en planlagt. Klokken 23.45 forklot vi Varanasi. I to timer hadde vi da sittet paa ryggsekkene vaare og holdt fast paa baggagen. Vi fikk nok engang den indiske hverdagen servert, brutalt og uten filter. Paa perongen flokket mange barn seg rundt oss. Anki gav en liten jente en rosa penn med et hestehode paa. Den lille jente slo seg ned, og jeg gav henne et ark aa tegne paa. Barna sere paa oss med en blanding av mistro og tillitt. Fire, fem gutter ibarneskolealder satte seg ned sammen med oss og jenta. De fikk noen rester av en pringles vi hadde. Vi la merke til at de oppforte seg merkelig, og det var tydelig at de kanskje hadde intensjoner om aa stjele fra oss om det lot seg gjore. De skjonte at vi var paa vakt, og gav opp etterhvert. Gutta slo seg ned i sirkel rundt den lille jenta med pennen. Mens de betraktet pennen og oss, satt de og sniffet lim. Den minste av guttene paa kanskje sju aar, var saa fjern at han nesten ikke kunne holde oynene oppe. De har ingen ting, og sniffer lim for aa flykte fra realiteten. Det er trist og se, men lite vi faar gjort, annet enn kanskje aa gi de litt mat.

Vi lop frem og tilbake for aa finne rett togkupe. Med fjellsekker og reisevesker og vannflasker er dette en slitsomt affer, men saa lenge inderne faar seg en latter er vi fornoyd. Vel inne paa toget slaar kulden fra aircondition mot oss, og det er helt stille. Vi har booket oss inn paa klassen 3AC( 3. klasse med Aircondition). Fire stykk gigantiske fjellsekker sniker seg saa lydlost som de kan gjennom kupeen for aa finne rett plass. Paa 3 klasse deler 6 personer en "kupe". Denne natten ble det altsaa oss og to indere. Da toget med sekker endelig stoppet ved rett plass, laa to indiske menn allerede og sov sine sote indiske drommer i de to nederste koyene. Vi hadde to koyer paa hver side( i hoyden over inderne). Karianne og Linda testet spensten og hoppet opp i de to overste koyene. Det skal vel sies at jeg brot stillheten i et minutt eller to i det jeg deiset ned i overste koye, med alle sekkene mine. Det var nemelig langt ifra rent. De hadde ikke byttet laken etter forrige person som sov paa min plass, og det laa matrester i koya. Det ble for mye for meg en kort stund. Men etter aa ha kastet samtlige rester paa gulvet, vasket med antibak, og roet meg litt, saa gikk det bra. Karianne og jeg hadde et fantastisk samarbeide, og fikk festet de gigantiske fjellsekkene i hverandre med hengelaas. Naar jeg var sikker paa at bagasjen var trygg var det paa med orepropper,baand foran oynene og armen rundt fjellsekken. Og takk til Kariannes innsovningstabletter. for plutselig ble det svart.

Jeg vaaknet av behagelig stoy fra toget. Forste tanken som slo meg var at jeg ikke ville sjekke tiden, for jeg kunne jo umulig ha sovet lenge paa dette toget. Da jeg tok mot til meg og fjernet baandet foran oynene motte dagslyset meg. Klokken var 08.30. Jeg hadde sovet i 8,5 timer! Halleluja! Frokosten ble servert, men den fristet lite. Vi fant vaart Nirvana i gaar, Mc Donalds. Og magen var fortsatt i sjokk over aa faa ordentlig mat. Det gjenstod ca 2 timner av togturen, og ganske snart var det paa tide aa forlate toget. Vi hoppet over indere og striesekker. Man er da ikke Norsk staut jente for ingenting. Luften var kjoligere, men jeg ble litt skuffet, for det var fortsatt ganske varmt.
Maset begynte som vanlig. Alle skal kjore deg, og alle har best price for you. Vi slo oss sammen med to Australiere, og praiet en jeep. Jeepen skulle frakte oss til Darjeeling. En reise paa 2,5 timer. Grunnen til at alle hadde jeep forstod vi kjapt, for den begynte umidelbart aa klatre oppover fjllsidene. Hoyere og hoyere. Og luften ble kjoligere og klarere for hver meter. Dagens lunsj ble Lays og brus. Helt greit, vi kan ikke klage naar vi for forste gang befinner oss under levbare forhold( med tanke paa tempratur). I Darjeeling er det helt fantastisk. Vi har faat et hjemmekoselig hotelrom med god utsikt. Det har vaert null sikt i dag, men vi haaper paa klarvaer i morgen. Planen er aa vaere her i fem dager, saa oddsen er god for aa faa noe klarvaer. I kveld har vi testet menyen paa en restaurant kalt Fiesta. Vi lurte paa om det var akkurat en Fiesta de hadd tatt, for maten kom tilsynelatende aldri. Men de som venter paa noe vondt, venter ikke forgjeves.. Ikke akkurat en gourmetopplevelse. Men vi klarer oss paa ostetoast og evigvarende samtaler om hjemmelagd brod med brunost, som vi skal spise uanseelige mengder av naar vi er hjemme paa norsk jord. Til den tid fortsetter vi vaar oppdagelsesferd i India. Vi har blitt fortalt at Calcutta visstnok er den skittneste byen i hele India. Vi forstaar ikke hvordan det er mulig aa overgaa Varanasi, saa vi faar leve i spenning frem mot helgen.