Vi våknet opp til en altfor varm bil og fikk krøpet ut. Vi hadde sushi rester  til frokost og slappet litt av før vi dro til de to svenske jentene, Hakan og Sisi. På vei ned til parkeringsplassen der vi skulle parkere bilen for ett par dager og treffe svenskene, traff vi plutselig Tobi og Konstantin igjen. Ble ikke lange praten fordi vi hadde dårlig tid. Sisi og Hakan kjørte oss opp til der vi skulle møte til Whitsunday og lempet ut alt vi skulle ha med oss. Deretter kjørte de bort til hostellet igjen og parkerte for så å gå tilbake til oss igjen. Line og Martine hadde en ekstra frokost mens vi ventet. Litt forsinket kom endelig lederne for turen, vi fikk informasjon og diverse før vi ble fulgt ned til Avatar båten. Været var kjempe fint og vi så fram til turen. Martine var litt fyllesjuk etter gårsdagen, så hun var ikke helt i toppform. Vi var rundt 20 personer som skulle på turen. Det første som skjedde når vi ankom båten og begynte å kjøre var at kokken kom ut naken og klatret i tauene, når vi kjørte forbi en annen båt. Vi alle var vel litt paffe. I tillegg måtte alle stå på en rekke og fleshe noe til den andre båten. Var vel ingen som gjorde det denne gangen. Vi solte oss og fikk lynkurs i snorkling. Vi stoppet etterhvert ved et rev der vi kunne snorkle. Ble ikke veldig lange snorkleturen for Line og Martine. Martine fikk besøk av en stor fisk og fikk panikk, så hun hoppet fort oppi gummibåten. Vi ble værende der resten av kvelden. Vi fikk servert en kjempe god middag, spaghetti bolognais! "Akrobatene" i gruppa bestemte seg for å stave avatar ved kroppene sine, så de klatret på hverandre og styrte. Morsom underholdning var det hvertfall. Utover kvelden ble det drikking, prating og stjernetitting! Veldig koselig. Var en ganske rolig kveld, overraskende nok. Vi hadde forventet oss full fest. Line og Martine tok kvelden ganske tidlig, var både slitne og trøtte etter gårsdagen. Vi måtte opp klokka 0600 for å se på soloppgangen. Vi følte oss mye mer utvilte i dag samtidig som vi fikk en god start på dagen med flott soloppgang. Frokosten ble servert og vi kjørte bort til Whitsundays Island National Park. Dette var en av de 74 øyene ute her. Vi ble kjørt bort til stranden av en liten båt, derfra gikk vi opp til et utsiktspunkt. Kokken vår var utkledd i en slitt dress, don't ask why. På vei opp fikk vi sett goanna, maur som smaker sitron osv. Utsikten var helt fantastisk fra toppen. Deretter gikk vi ned på stranden på andre siden av øya, der vi kunne vasse i vannet og så haier og stingrays. Vi måtte være veldig forsiktige fordi stingraysene kunne ligge under sanden, det kunne derfor være fare for å tråkke på dem. Vi traff Tobi og Konstantin også her, som er på en annen båt enn oss. Klokka 10 måtte vi gå over til den andre siden igjen for å bli hentet tilbake til båten. Det var en person som svømte bort til båten. Ikke det lureste med tanke på haiene. Det gikk heldigvis fint. Det ble stuping og hopping fra båten. Noen er mer akrobatiske enn andre. Vi hadde mista tre jenter borte på øya, så guiden måtte tilbake og hente dem. Når alle endelig var ombord kjørte vi i en stund, bort til neste snorkleplass. Det ble servert frukt og kjeks. Ellers lå alle bare og slappet av og sov under turen. Martine ble bare med i den lille båten i dag, uten å snorkle. Line hoppet derimot inni. Fikk sett en gigantisk fisk, masse småfisker, men ingen skilpadde. Når alle var ferdige var det tid for lunsj. Maten er virkelig god her. Fikk blant annet pai. Guidene finner på litt av hvert. Kokken kuttet løs hengekøyen som guiden lå i mens vi kjørte, slik at han datt ned i vannet. Kokken vår er en fyr som bare gjør kødd, som å gjøre alle rosa med en slags stift. Men det er jo moro også da! Vi kjørte bort til en annen plass hvor vi snorklet enda mer. Der fikk vi sett enda en gigantisk blå fisk, som vi kunne klappe. I tillegg så vi mange Batfish, som kokken matet med brød. På denne plassen var det ekstremt mange små maneter, som var ganske ekkelt. Ellers går Martine rundt i bikini og skjerf fordi ho har fått soleksem på brystet. Har blitt endel sol de siste dagene. På båten er det 50% tyske, og mange av de er vanskelig å komme i kontakt med. Ettersom kokken gjorde masse kødd med andre bestemte Hakan og Sisi seg for å gjøre noe tilbake. De gnurte majones og vegermite i ansiktet hans. Overraskende nok kastet han dem ikke på vann. Pilsingen begynte tidlig i dag. Når vi kom til siste stopp for kvelden, som var en strand midt uti havet, satt vi bare på stranden og koste oss med god drikke. Noen gikk og snorklet. Vi ville etterhvert tilbake på båten, for å få oppmerksomheten til folkene på båten tok Line, Martine, svenskene og to engelske jenter av seg bikinitoppen og viftet med den i lufta, som vi lærte av guiden at betydde nødstilfelle. Tok ikke lange tiden før de kom med gummibåten. De hadde med seg ost og kjeks, så da ble vi værende litt til for å se solnedgangen. Alle dro tilbake til båten, der det ble servert middag utpå kvelden. Det gikk i musikk, alkohol og drikkeleker resten av kvelden. Noen tok kvelden tidlig, mens vi ble oppe rimelig lenge sammen med noen få andre og kokken. Vi måtte ikke opp like tidlig i dag. Line og Martine var ganske kleine i formen, Martine sov ekstra lenge og droppet frokosten. Alle var slitne og bare lå på dekket og halvsov. De kjørte oss inn til Airlie Beach igjen, slik at vi ankom tidlig. Sa hadet til folkene og tok følge med Hakan og Sisi til bilen vår som stod parkert nede i byen på et hostell. Nå hadde vi bare rundt 8 timer med kjøring foran oss opp til Cairns. Dette så vi veldig mørkt på! Vi endte opp med å måtte stoppe en gang for å sove litt. Hadde en dødsgod hamburger til "lunsj". Ellers gikk det i musikk og P4, fem på på stereoen. Etter noen lange timer ankom vi Carins. Vi gikk og spiste sushi til middag og dro for å levere bilen. Da vi kom til Jucy kontoret slet vi veldig med å finne ut hvor vi skulle sette bilen. De hadde stengt, så vi hadde avtalt tidligere med dem hvordan vi skulle gjøre det. Fant etterhvert ut hvor det var, ryddet ut av bilen og kastet nøkkelen gjennom døren. Line spurte om Martine hadde husket passet sitt i bilen. Det hadde hun ikke. KRISE! Vi gikk bort til hostellet vårt og lånte telefonen deres. Problemet var at vi fikk ikke tak i de rette folkene og ingen ville komme og hjelpe oss. Folkene fra Juzy foreslo at vi bokket om flyet vårt, men det er helt uaktuelt for vår del. Om ikke det var nok, viste det seg at Wicked Travel ikke hadde bokket rom til oss på hostellet. Vi var ikke interessert i å betale heller. Vi dro derfra og fikk tak i noen politifolk på gaten. De prøvde å hjelpe oss med å få tak i passet, men det nyttet ikke. Heldigvis var det ei dame som jobbet på et booking-kontor/informasjon som ville hjelpe oss. Etter noen telefonsamtaler fant vi ut at det var for sent på kvelden til at noe kunne bli gjort. Ettersom flyet vårt ikke gikk før i 12 tiden neste dag og dermed hadde litt tid på morgenen, ble det til å damen fant et hostell til oss og kjørte oss bort dit. Forhåpentligvis ordner det seg i morgen. Noen folk er virkelig snille. Vi sjekket inn på et dobbeltrom, hadde en etterlengtet dusj og tok tidlig kvelden i håp om en bedre dag i morgen.