Bussturen opp til Auckland gikk veldig greit, bussjåføren var en sur hissigpropp! Så vi prøvde å ikke være til bry, i det hele tatt. Fremme i Auckland kom vi oss opp til Nomads igjen og fikk møtt på Paul, som avtalt. Gikk ned til reisebyrået og la bagasjen vår på bagasjerommet. Litt frokost og så opp å se på film i tv rommet. Skjønte nå at tiden ville gå veldig veldig sent frem til i kveld! Gikk for å få gratis internett, for å gjøre noen ærend på nettet, for så å pakke om sekkene våre. Dette fordi vi er overbevist om at vi kommer til å miste bagasjen vår på vei til Buenos Aires. Oppe i tv rommet møtte vi plutselig på Flo, fra hostellet i Queenstown! Overraskelse! Ble litt mer tv før vi gikk over til kort. Klokken nærmet seg stengetid for reisebyrået, så Martine skulle egentlig bare ned å sjekke når vi måtte hente sekkene. Viste seg at pågrunn av det kraftige regnværet utenfor, hadde det begynt å lekke inn og nå var det oversvømmelse! Heldigvis hadde de reddet sekkene våre og fått lagt de opp fra gulvet. Da tiden var inne kom en taxi å hentet oss og kjørte oss til flyplassen. Wow, tenk, enda en verdensdel ferdig for denne gang. Fremme på flyplassen satte vi oss ned med "House" som vanlig, etter sikkerhetskontrollen og innsjekking. Plutselig ser vi at de har begynt gate til vårt fly, så da var det bare å pakke sammen og komme seg avgårde. Meeen, der ble vi stoppet. Vi hadde nemlig blitt plukket ut til en "body search". De forklarte oss hva dette gikk ut på, hva de skulle gjøre og hvorfor. Innreise til USA så er det visst slik, og random personer blir plukket ut for å bli testet for eksplosiver. De testet sokkene våre, skoene, buksene, hendene og sekkene. Heldigvis fant de ikke den store bomba vi gjemte i sekken! Haha! Flyturen gikk veldig greit, men vi så veldig mørkt på det i begynnelsen. Vi satt nemlig i midten mellom to store mannfolk som tok to armlener hver, det vil si at vi hadde bare ett igjen å dele på. Vi fikk god mat, så film og serier på tv før vi sluknet og våknet opp til en stemme som sa at frokost var klar. Herlig! Fremme i Los Angeles, det store America, var det sikkerhetssjekk på sikkerhetssjekk. Line ble stoppet og de scannet sekken hennes. Overbevist om at de hadde funnet frukt i sekken gjorde de Line veldig nervøs. Det var bare vaskepulveret vårt, men de ville likevel grave gjennom alt for å se Lines undertøy. Likte ikke undertøyet særlig godt ettersom de lot henne gå like etterpå. Etter å ha gått frem og tilbake en stund, fant vi frem til skranken vi skulle sjekke inn på. Planen vår var jo å gå ut i LA's gater og være flotte, men da vi fikk beskjeden om at vi måtte ta med oss sekkene våre ble vi enige om at det var virkelig ikke verdt det. Det ble Starbucks, gratis Internett og House på laptop'en frem til vi måtte sjekke inn. Noe som tok veldig veldig lang tid.. Der måtte de vite HVORDAN og når vi skulle forlate Buenos Aires, hvis ikke ville vi bli bøtelagt. For noe styr. Heldigvis for oss har vi jo booket en guidet tur i Sør Amerika, så det gikk sånn tålig greit. Så var det å forflytte seg fra Starbucks og opp til gaten for enda mer House. Alle rundt oss er fra Sør Amerika, og alle snakker spansk og portugisisk. Damene i gaten snakker først spansk og så engelsk, men vi forstår ingenting likevel. Og alle ler av tøyet vårt, som vanlig. Line i haremsbukser og fleece. Martine i genser, kjole og bukse. Jaja!! De brukte veldig lang tid på å gjøre alt sammen i gaten, og flyet ble 50 minutter forsinket. Ganske vondt i magen da vi lettet, med tanke på at vi måtte rekke neste fly på 1 time, men nå 10 minutter. Heldigvis fløy vi det inn mens vi sov som barn ombord. I San Salvador er det varmt og deilig. Får håpe det er slik i San José, Lima og ikke minst i Buenos Aires! Da vi ankom i San Salvador var det bare å løpe rett til gaten, samme som da vi ankom San Jose. Men der hadde de byttet gate, så vi måtte finne den andre gaten på 30 min. Heldigvis er det ikke særlig store flyplassen så gikk veldig greit. Denne flyturen tok 3 timer før vi landet i Lima, Peru. I Lima hadde vi så god tid, så vi løp rundt for å finne stikkontakt til PC'en for å lade den. Men de har visst en annen type støpsel her, trist. Fant en sushi plass, hvor de hadde noen ordentlige støpsel, internett på PC (som var veldig treigt) og super dyr sushi. Vi satte oss ned, rigget opp PC og House og ble sittende der i flere timer. Vi møtte en mann fra Australia, han har reist i nesten 12 måneder, jorda rundt. Og nå på vei til San Diego før han skal hjem. Han hadde gjort en tur med Dragoman i Argentina, Chile, Bolivia og Peru, samme selskap som vi har bestilt med. Synd han ikke var særlig fornøyd ned de. Vel vel, får håpe det blir greiere for oss. Så er det bare å gjøre seg klar for neste og siste flight, Buenos Aires!! Skal bli deilig å endelig være fremme.
Og der var vi fremme i Argentina!!! Og lykkelige var vi da vi så at begge våre bagasjer var kommet med oss. Hørte også noen norske stemmer, tre gutter fra Norge. For å komme inn på det litt ekle nå da. Vi har reist i tilsammen 72 timer!!! Ingen dusj, ikke pusset tennene våre (siden tannkremen var mer enn 100ml), ikke byttet undertøy. Ja, vi vet, helt forferdelig. Men vi merket nå at vi luktet vondt begge to, fra forskjellige steder. Gur å ekkelt. Og av en eller annen grunn lukter Martine sin håndbagasje sekk også vondt, veldig vondt. Vi fant frem til kontoret som skulle kjøre oss til hostellet, enten en buss om 5 min eller en om 1 time. Det ble den siste. For vi måtte jo ta ut penger, og gå på do. Ganske redde for at noen skal stjele tingene våre, gikk vi like greit inn på do med en stor sekk på ryggen og liten på magen. Var såvidt vi fikk lukket døra til toalettet, og det å tørke seg var også litt vanskelig. Men vi klarte det, wonderwomen! Line er enda overrasket over hendelsen vi hadde i India, Mumbai, på togstasjonen. Der ville vi heller ikke legge fra oss bagasjen, så gikk inn på "hull i gulvet"-do, og satte oss ned på huk med 13-16kg tunge sekker på ryggen. Jada, sånn blir det noen ganger.